{"id":29,"date":"2017-02-17T17:01:02","date_gmt":"2017-02-17T16:01:02","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/bluesmothers\/?page_id=29"},"modified":"2017-03-15T11:00:46","modified_gmt":"2017-03-15T10:00:46","slug":"nedstemthet-barseldepresjon","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/site.uit.no\/bluesmothers\/nedstemthet-barseldepresjon\/","title":{"rendered":"Barseldepresjon"},"content":{"rendered":"

Psykisk helse, depresjon og angst<\/a><\/h2>\n

Verdens helseorganisasjon definerer psykisk helse som \u00aben tilstand av velv\u00e6re der individet realiserer sine muligheter, kan h\u00e5ndtere livets normale stress, kan arbeide p\u00e5 en fruktbar og produktiv m\u00e5te og har mulighet til \u00e5 bidra for samfunnet\u00bb. Alle mennesker har imidlertid perioder i livet der de kan oppleve at ting er vanskeligere enn vanlig, og kan f\u00f8le seg nedfor, trist, motl\u00f8s og engstelig. Svingninger i hum\u00f8r og dagsform er helt normale og ofte vet vi ikke hva som utl\u00f8ser dem. Slik sett er det helt normalt \u00e5 kjenne p\u00e5 et bredt spekter av b\u00e5de gode, vanskelige og vonde f\u00f8lelser.<\/p>\n

Felles for psykiske plager og lidelser er at de p\u00e5virker v\u00e5re tanker, f\u00f8lelser, atferd, v\u00e6rem\u00e5te og omgang med andre. Psykiske plager er symptomer og tilfredsstiller n\u00f8dvendigvis ikke kravene til en medisinsk (klinisk) diagnose. N\u00e5r en diagnose p\u00e5 en psykisk lidelse stilles, vurderes antall, intensitet og varighet av symptomer, og i hvor stor grad disse p\u00e5virker personens funksjonsniv\u00e5. En tredjedel av den norske befolkningen vil ha en eller annen psykisk lidelse i l\u00f8pet av et \u00e5r, og halvparten vil rammes i l\u00f8pet av livet, hvorav hver femte person vil oppleve en klinisk depresjon. Angst og depresjon er de vanligste psykiske plagene og lidelsene. Norske studier viser at 10-15 % kvinner utvikler symptomer p\u00e5 depresjon etter f\u00f8dselen, hvorav 3,5 % av disse f\u00e5r en klinisk depresjon. Internasjonale studier viser at ogs\u00e5 5-10 % menn utvikler depresjon etter f\u00f8dselen.<\/p>\n

\u00c5rsaker<\/a><\/h2>\n

\"\"<\/p>\n

Fysiske og psykiske plager og lidelser oppst\u00e5r i et n\u00e6rt samspill mellom arv og milj\u00f8. Genetikken er viktig for de egenskaper<\/em> vi har som for eksempel kroppsfasong og personlighet, og s\u00e5rbarhet<\/em> for \u00e5 utvikle sykdom er ogs\u00e5 genetisk betinget. Det kan v\u00e6re en medf\u00f8dt disposisjon for \u00e5 utvikle hjertesykdom og diabetes, og det kan v\u00e6re en medf\u00f8dt disposisjon for \u00e5 reagere med angst og depresjon i vanskelige livssituasjoner.<\/p>\n

I stress-s\u00e5rbarhetsmodellen beskrives en sammenheng mellom s\u00e5rbarhet og st\u00f8rrelsen og mengden av belastende livshendelser. En person med h\u00f8y s\u00e5rbarhet for \u00e5 utvikle depresjon vil med st\u00f8rre sannsynlighet bli deprimert ved en liten stressende livshendelse sammenlignet med en person med lav s\u00e5rbarhet for \u00e5 utvikle depresjon. En sterkt belastende livshendelse, eller mange stressende livshendelser etter hverandre, vil derimot kunne utl\u00f8se en depresjon hos de aller fleste, uavhengig av medf\u00f8dt s\u00e5rbarhet.<\/p>\n

Somatisk s\u00e5rbarhet p\u00e5virkes av oppvekstmilj\u00f8et. For eksempel vil s\u00e5rbarhet for \u00e5 utvikle diabetes p\u00e5virkes av kosthold og fysisk aktivitetsniv\u00e5 b\u00e5de i oppveksten og i voksen alder. P\u00e5 samme m\u00e5te vil psykologisk s\u00e5rbarhet p\u00e5virkes av tidlige erfaringer med omsorgspersoner og venner. Erfaringer med omsorgssvikt, psykisk\/fysisk vold, seksuelt misbruk og\/eller mobbing vil ofte f\u00f8re til psykiske plager og lidelser som eksempelvis angst og depresjon.<\/p>\n

Belastende eller stressende livshendelser omfatter ikke bare det som er vondt og vanskelig. Alle situasjoner som krever at individet endrer seg er stressende fordi organismen m\u00e5 organisere seg p\u00e5 en ny m\u00e5te. Derfor kan positive livshendelser ogs\u00e5 v\u00e6re stressende. Dette kan v\u00e6re overgangsfaser som ten\u00e5rene, det \u00e5 flytte hjemmefra, starte studier, etablere familie, f\u00e5 barn, bytte eller slutte i jobb, at barna blir voksne og flytter ut osv. Sterke negative livshendelser kan v\u00e6re det \u00e5 bli rammet av sykdom, skader, d\u00f8dsfall, skilsmisse, utroskap, \u00f8konomiske utfordringer, vold, konflikter, krig osv.<\/p>\n

Om en stressende livshendelse oppleves som positiv eller negativ p\u00e5virkes av hvordan individet opplever \u00e5 mestre og \u00e5 ha kontroll over situasjonen. Vi snakker derfor om positivt og negativt stress. N\u00e5r utfordringene overg\u00e5r individets mestringsressurser blir det negativt stress. Dette er skadelig for b\u00e5de fysisk og psykisk helse. Det er vanlig \u00e5 p\u00e5dra seg hodepine, ryggplager, s\u00f8vnvansker, influensa og lettere infeksjoner fordi immunforsvaret er svekket, og mange kan oppleve angst og depresjon.<\/p>\n

\u00c5rsaken til \u00f8kt forekomst av symptomer og sykdom ved negativt stress er at man blir st\u00e5ende i en ul\u00f8st og ukontrollerbar situasjon som gir forh\u00f8yet kortisolniv\u00e5 over tid. Dette antas \u00e5 v\u00e6re toksisk for organismen, og antas \u00e5 medvirke til redusert immunforsvar. Mer alvorlige psykiske og fysiske reaksjoner som eksempelvis psykoser og hjertesykdom kan ogs\u00e5 oppst\u00e5 ved sterkt belastende livshendelser.<\/p>\n

\"\"Til tross for at overgangen til det \u00e5 bli foreldre vanligvis betraktes som en positiv livshendelse, er det ogs\u00e5 en ny situasjon som krever store endringer av individet, parforholdet og i familien. \u00c5 bli foreldre medf\u00f8rer en endring i selvbildet, forholdet til kj\u00e6reste, familie og venner. Det er ogs\u00e5 mange praktiske utfordringer i forhold til barnet, studier, arbeid og \u00f8konomi, og det kan v\u00e6re usikkerhet knyttet til fremtiden. Hvis individet har tilstrekkelige ressurser til \u00e5 mestre den nye situasjonen, s\u00e5 vil det \u00e5 bli foreldre resultere i positivt stress og man klarer \u00e5 tilpasse seg den nye livssituasjonen. Opplever man derimot at utfordringene blir for mange og for store, og slik overg\u00e5r tilgjengelige mestringsressurser, vil dette medf\u00f8re negativt stress som kan resultere i symptomer p\u00e5 angst og depresjon.<\/p>\n

S\u00e5rbarhetsfaktorer for \u00e5 utvikle f\u00f8dselsrelatert depresjon er stort sett felles for kvinner og menn, og inkluderer tidligere erfaringer med psykiske plager som depresjon og angst, et d\u00e5rlig fungerende parforhold, en negativ holdning til graviditet, mangel p\u00e5 sosial st\u00f8tte, og andre stressfulle livshendelser som d\u00e5rlig \u00f8konomi, sykdom under graviditet eller etterp\u00e5, og vanskelig f\u00f8dsel. Noen kvinner har ogs\u00e5 en biologisk s\u00e5rbarhet for barseldepresjon uavhengig av andre stressfaktorer. N\u00e5r en forelder blir deprimert, \u00f8ker sjansen for at partneren ogs\u00e5 f\u00e5r psykiske plager.<\/p>\n

Symptomer<\/a><\/h2>\n

Symptomer p\u00e5 nedstemthet og depresjon i perinatal periode er stort sett de samme som n\u00e5r depresjon oppst\u00e5r i andre livssituasjoner, men innslaget av angstsymptomer er ofte sterkere tilstede ved barseldepresjon. Gitt de kroppslige forandringene som f\u00f8lger av graviditet og f\u00f8dsel, er \u00f8kt eller redusert s\u00f8vnbehov, samt endringer i appetitt og vekt, ogs\u00e5 naturlig \u00e5 forvente i denne perioden. Generelt er sentrale symptomer p\u00e5 depresjon nedstemthet, redusert glede eller interesse i aktiviteter, utmattelse eller tap av energi, endringer i spise- og s\u00f8vnm\u00f8nster, redusert evne til \u00e5 tenke og konsentrere seg, f\u00f8lelse av h\u00e5pl\u00f8shet, skyldf\u00f8lelse, selvkritikk, tap av seksuell interesse, tilbakevendende tanker om d\u00f8den og \u00f8nske om \u00e5 avslutte livet.<\/p>\n

For deprimerte barselkvinner kan symptomer p\u00e5 depresjon vise seg som nedstemthet, irritabelt eller ustabilt hum\u00f8r, en opplevelse av \u00e5 v\u00e6re f\u00f8lelsesmessig avflatet eller nummen, og som passivitet og sosial tilbaketrekning. Mange blir s\u00f8vnl\u00f8se, mister appetitten, og er energi- og tiltaksl\u00f8se. Kognitive faktorer omfatter vansker med oppmerksomhet og konsentrasjon, selvfokusert grubling og bekymring der innholdet ofte omhandler negative tanker om seg selv, barnet sitt og sin evne til \u00e5 v\u00e6re mor. \u00c5 f\u00f8le seg nedstemt n\u00e5r alle forventer at du skal v\u00e6re lykkelig, er for mange en ekstra belastning som f\u00f8rer til skyldf\u00f8lelse og skam. Mange vil derfor ikke fortelle om hvordan de egentlig har det, og mange er ogs\u00e5 redde for at konsekvensen kan bli at de blir fratatt barnet sitt.<\/p>\n

Samspill og tilknytning<\/a><\/h2>\n

\"\"Det er ikke foreldrenes psykiske symptomer eller lidelse i seg selv som er avgj\u00f8rende for barnets situasjon, men i hvilken grad foreldreatferden er hen\u00adsiktsmessig i forhold til barnets behov og utvikling. Det kan v\u00e6re stor variasjon i hvilke ressurser deprimerte foreldrene klarer \u00e5 mobilisere i samv\u00e6r med barnet. Derfor er det viktig \u00e5 v\u00e6re nyansert n\u00e5r man vurderer foreldrenes omsorgskapasitet.<\/p>\n

Mange deprimerte foreldre f\u00f8ler ogs\u00e5 utilstrekke\u00adlighet og skyld overfor manglende glede og mestringsevne, noe som gir depresjonen ny n\u00e6ring. Derfor er det sv\u00e6rt viktig at man bekrefter foreldrene p\u00e5\u030a det de f\u00e5r til, og ikke utelukkende er opptatt av det som er vanskelig. Dette er et sentralt fokus i Blues Mothers der vi ogs\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 stimulere til gode samspillserfaringer med spedbarnet gjennom aktiviteter som babymassasje, babysang og babysv\u00f8mming.<\/p>\n

Mange deprimerte foreldre kan imidlertid v\u00e6re emosjonelt tilbaketrukne og initiativl\u00f8se, selvnedvurderende, irritable og vise lite positiv affekt ovenfor spedbarnet. Dette kan virke forstyrrende p\u00e5 samspillet ved at de er mindre sensitive for barnets signaler og behov, snakker mindre med barnet og viser mer negative enn positive ansiktsuttrykk i ansikt-til-ansikt samspill. I slike tilfeller b\u00f8r for eksempel mor sykemeldes slik at far kan overta f\u00f8dselspermisjonen og avlaste henne.<\/p>\n

Det er veldokumentert at depresjon hos mor og far kan ha en uheldig p\u00e5virkning p\u00e5 barnets utvikling og \u00f8ker sannsynligheten for at barnet utvikler kognitive, atferdsmessige, emosjonelle og tilknytningsforstyrrelser. Tidlig innsats i sm\u00e5barnsfamilier der foreldrene strever med psykisk helse er derfor s\u00e6rdeles viktig.<\/p>\n

Hvor kan man f\u00e5 hjelp?<\/a><\/h2>\n

Kvinner, menn og familier som strever med psykisk helse i svangerskap og barseltid faller ofte mellom flere stoler fordi de beveger seg mellom kommunale tjenester som fastlege, jordmortjeneste og helses\u00f8ster, og f\u00f8de- og barselavdeling og barneintensivavdelinger i spesialisthelsetjenesten. Kommunikasjonen mellom de ulike tjenesteniv\u00e5 kan v\u00e6re vanskelig og tidkrevende.<\/p>\n

I tillegg er foreldrene og familien i en stor endringsprosess, ofte sv\u00e6rt slitne, og forst\u00e5r ikke alltid hva som skjer med dem; om de trenger hjelp og hvor de skal henvende seg. Mange strever ogs\u00e5 med skyldf\u00f8lelse og vil ikke fortelle andre hvordan de egentlig har det. Av denne grunn er det viktig \u00e5 alltid informere gravide og nybakte foreldre om psykiske reaksjoner som kan oppst\u00e5 og hvor de kan f\u00e5 hjelp. Hjelpen b\u00f8r ogs\u00e5 v\u00e6re lett tilgjengelig slik at det ikke krever for mye ekstra ressurser for foreldrene til \u00e5 ta kontakt.<\/p>\n

Hvor kan man henvende seg?<\/h3>\n

\"\"Det er mange som kan yte hjelp ved psykososiale utfordringer under svangerskap, barsel-, og sm\u00e5barnstid, men det kan v\u00e6re en utfordring \u00e5 finne frem til riktig tiltak, og samhandlingen mellom de ulike tjenestene kan v\u00e6re mangelfull. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re kommunikasjonsutfordringer mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, blant annet p\u00e5 grunn av forskjellige journalsystem, og det kan v\u00e6re lang ventetid for \u00e5 f\u00e5 et tilbud i spesialisthelsetjenesten.<\/p>\n

Det er imidlertid mye hjelp som kan tilbys p\u00e5 kommunalt niv\u00e5, selv om det er stor variasjon i tilbudene mellom kommunene. Private akt\u00f8rer og frivillighetsorganisasjoner kan ogs\u00e5 ha tilbud for m\u00e5lgruppen. Det vil v\u00e6re ulikt hvilken hjelp og st\u00f8tte det er behov for, men dette vil kunne avklares i samarbeid med disse.<\/p>\n

P\u00e5 kommunalt niv\u00e5: Fastlegen, helses\u00f8ster, jordm\u00f8dre, kommunepsykologer, Familiens hus eller Familiesentre, og Barneverntjenesten.<\/p>\n

Spesialisthelsetjenesten: Voksenpsykiatriske poliklinikker (VPP), Barnepsykiatriske poliklinikker (BUP), Psykiske helseteam ved f\u00f8de- og barselavdelinger, Forebyggende familieteam i spesialisthelsetjenesten.<\/p>\n

Staten: Familievernkontoret.<\/p>\n

Private og frivillige: Privatpraktiserende psykologer eller psykiatere, og Home start-tiltak i regi av for eksempel Bymisjonen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Psykisk helse, depresjon og angst Verdens helseorganisasjon definerer psykisk helse som \u00aben tilstand av velv\u00e6re der individet realiserer sine muligheter, kan h\u00e5ndtere livets normale stress, kan arbeide p\u00e5 en fruktbar og produktiv m\u00e5te og har mulighet til \u00e5 bidra for …<\/p>\n

Barseldepresjon<\/span> Read More »<\/a><\/p>\n","protected":false},"author":283,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"class_list":["post-29","page","type-page","status-publish","hentry"],"acf":[],"yoast_head":"\nBarseldepresjon - Blues Mothers<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/site.uit.no\/bluesmothers\/nedstemthet-barseldepresjon\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"en_US\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Barseldepresjon - Blues Mothers\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Psykisk helse, depresjon og angst Verdens helseorganisasjon definerer psykisk helse som \u00aben tilstand av velv\u00e6re der individet realiserer sine muligheter, kan h\u00e5ndtere livets normale stress, kan arbeide p\u00e5 en fruktbar og produktiv m\u00e5te og har mulighet til \u00e5 bidra for … Barseldepresjon Read More »\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/site.uit.no\/bluesmothers\/nedstemthet-barseldepresjon\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Blues Mothers\" \/>\n<meta property=\"article:modified_time\" content=\"2017-03-15T10:00:46+00:00\" \/>\n<meta property=\"og:image\" content=\"https:\/\/site.uit.no\/bluesmothers\/wp-content\/uploads\/sites\/291\/2017\/02\/COLOURBOX14900841-300x198.jpg\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Est. reading time\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"9 minutes\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/site.uit.no\/bluesmothers\/nedstemthet-barseldepresjon\/\",\"url\":\"https:\/\/site.uit.no\/bluesmothers\/nedstemthet-barseldepresjon\/\",\"name\":\"Barseldepresjon - Blues Mothers\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/site.uit.no\/bluesmothers\/#website\"},\"primaryImageOfPage\":{\"@id\":\"https:\/\/site.uit.no\/bluesmothers\/nedstemthet-barseldepresjon\/#primaryimage\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/site.uit.no\/bluesmothers\/nedstemthet-barseldepresjon\/#primaryimage\"},\"thumbnailUrl\":\"https:\/\/site.uit.no\/bluesmothers\/wp-content\/uploads\/sites\/291\/2017\/02\/COLOURBOX14900841-300x198.jpg\",\"datePublished\":\"2017-02-17T16:01:02+00:00\",\"dateModified\":\"2017-03-15T10:00:46+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/site.uit.no\/bluesmothers\/nedstemthet-barseldepresjon\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"en-US\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/site.uit.no\/bluesmothers\/nedstemthet-barseldepresjon\/\"]}]},{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"en-US\",\"@id\":\"https:\/\/site.uit.no\/bluesmothers\/nedstemthet-barseldepresjon\/#primaryimage\",\"url\":\"https:\/\/site.uit.no\/bluesmothers\/wp-content\/uploads\/sites\/291\/2017\/02\/COLOURBOX14900841.jpg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/site.uit.no\/bluesmothers\/wp-content\/uploads\/sites\/291\/2017\/02\/COLOURBOX14900841.jpg\",\"width\":4560,\"height\":3004,\"caption\":\"Symbol scales is made of stones of various shapes\"},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/site.uit.no\/bluesmothers\/nedstemthet-barseldepresjon\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Home\",\"item\":\"https:\/\/site.uit.no\/bluesmothers\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Barseldepresjon\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/site.uit.no\/bluesmothers\/#website\",\"url\":\"https:\/\/site.uit.no\/bluesmothers\/\",\"name\":\"Blues Mothers\",\"description\":\"For fagfolk som hjelper nedstemte spedbarnsm\u00f8dre\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/site.uit.no\/bluesmothers\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":{\"@type\":\"PropertyValueSpecification\",\"valueRequired\":true,\"valueName\":\"search_term_string\"}}],\"inLanguage\":\"en-US\"}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Barseldepresjon - Blues Mothers","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/site.uit.no\/bluesmothers\/nedstemthet-barseldepresjon\/","og_locale":"en_US","og_type":"article","og_title":"Barseldepresjon - Blues Mothers","og_description":"Psykisk helse, depresjon og angst Verdens helseorganisasjon definerer psykisk helse som \u00aben tilstand av velv\u00e6re der individet realiserer sine muligheter, kan h\u00e5ndtere livets normale stress, kan arbeide p\u00e5 en fruktbar og produktiv m\u00e5te og har mulighet til \u00e5 bidra for … Barseldepresjon Read More »","og_url":"https:\/\/site.uit.no\/bluesmothers\/nedstemthet-barseldepresjon\/","og_site_name":"Blues Mothers","article_modified_time":"2017-03-15T10:00:46+00:00","og_image":[{"url":"https:\/\/site.uit.no\/bluesmothers\/wp-content\/uploads\/sites\/291\/2017\/02\/COLOURBOX14900841-300x198.jpg","type":"","width":"","height":""}],"twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Est. reading time":"9 minutes"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/site.uit.no\/bluesmothers\/nedstemthet-barseldepresjon\/","url":"https:\/\/site.uit.no\/bluesmothers\/nedstemthet-barseldepresjon\/","name":"Barseldepresjon - Blues Mothers","isPartOf":{"@id":"https:\/\/site.uit.no\/bluesmothers\/#website"},"primaryImageOfPage":{"@id":"https:\/\/site.uit.no\/bluesmothers\/nedstemthet-barseldepresjon\/#primaryimage"},"image":{"@id":"https:\/\/site.uit.no\/bluesmothers\/nedstemthet-barseldepresjon\/#primaryimage"},"thumbnailUrl":"https:\/\/site.uit.no\/bluesmothers\/wp-content\/uploads\/sites\/291\/2017\/02\/COLOURBOX14900841-300x198.jpg","datePublished":"2017-02-17T16:01:02+00:00","dateModified":"2017-03-15T10:00:46+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/site.uit.no\/bluesmothers\/nedstemthet-barseldepresjon\/#breadcrumb"},"inLanguage":"en-US","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/site.uit.no\/bluesmothers\/nedstemthet-barseldepresjon\/"]}]},{"@type":"ImageObject","inLanguage":"en-US","@id":"https:\/\/site.uit.no\/bluesmothers\/nedstemthet-barseldepresjon\/#primaryimage","url":"https:\/\/site.uit.no\/bluesmothers\/wp-content\/uploads\/sites\/291\/2017\/02\/COLOURBOX14900841.jpg","contentUrl":"https:\/\/site.uit.no\/bluesmothers\/wp-content\/uploads\/sites\/291\/2017\/02\/COLOURBOX14900841.jpg","width":4560,"height":3004,"caption":"Symbol scales is made of stones of various shapes"},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/site.uit.no\/bluesmothers\/nedstemthet-barseldepresjon\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Home","item":"https:\/\/site.uit.no\/bluesmothers\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Barseldepresjon"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/site.uit.no\/bluesmothers\/#website","url":"https:\/\/site.uit.no\/bluesmothers\/","name":"Blues Mothers","description":"For fagfolk som hjelper nedstemte spedbarnsm\u00f8dre","potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/site.uit.no\/bluesmothers\/?s={search_term_string}"},"query-input":{"@type":"PropertyValueSpecification","valueRequired":true,"valueName":"search_term_string"}}],"inLanguage":"en-US"}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/bluesmothers\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/29","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/bluesmothers\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/bluesmothers\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/bluesmothers\/wp-json\/wp\/v2\/users\/283"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/bluesmothers\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=29"}],"version-history":[{"count":16,"href":"https:\/\/site.uit.no\/bluesmothers\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/29\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":269,"href":"https:\/\/site.uit.no\/bluesmothers\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/29\/revisions\/269"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/bluesmothers\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=29"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}