{"id":35,"date":"2017-02-17T17:02:09","date_gmt":"2017-02-17T16:02:09","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/bluesmothers\/?page_id=35"},"modified":"2022-09-28T22:06:44","modified_gmt":"2022-09-28T20:06:44","slug":"psykoedukasjon","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/site.uit.no\/bluesmothers\/psykoedukasjon\/","title":{"rendered":"Psykoedukasjon"},"content":{"rendered":"

Vi har valgt \u00e5 gjennomf\u00f8re psykoedukasjonen p\u00e5 annenhver samling, det vil si totalt 5 ganger. Det er viktig \u00e5 avpasse det\u00a0slik at det ikke blir for mye fokus p\u00e5 det som er vanskelig. Flere kvinner har gitt tilbakemelding p\u00e5 at de har stort utbytte av psykoedukasjonen, men at det ogs\u00e5 er slitsomt og utfordrende for dem.<\/p>\n

Da vi startet opp den f\u00f8rste pilotgruppen med Blues Mothers, la vi opp til \u00e5 bruke power point med skjerm som ble satt opp ved enden av bordet. Dette viste seg raskt \u00e5 ikke fungere da kvinnene hadde oppmerksomheten p\u00e5 barnet sitt og ikke p\u00e5 skjermen. Dessuten var det en utfordring med kravlende barn og ledninger overalt. Det ble ogs\u00e5 skapt en forventing om at kvinnene skulle f\u00f8lge med p\u00e5 presentasjonen, noe som ikke var gjennomf\u00f8rbart og bidro til en opplevelse av \u00e5 ikke lykkes.<\/p>\n

\"\"Psykologen valgte derfor \u00e5 lage en papirversjon av presentasjonen som ble utformet som en liten bok. Denne ble trykket opp av Troms\u00f8 kommune og er blitt delt ut til kvinnene ved f\u00f8rste samling med psykoedukasjon. Boken best\u00e5r av hovedpunktene av det som vi g\u00e5r igjennom p\u00e5 de fem samlingene, og det er lagt vekt p\u00e5 humoristiske innslag med bilder og tegneserier som illustrerer tematikken. Vi oppfordrer kvinnene til \u00e5 kikke i boken mellom samlingene. En mer omfattende versjon av boken ble utgitt av Universitetsforlaget i oktober 2022 med tittelen: Babyblues. En selvhjelpsbok for nybakte foreldre<\/a>.<\/p>\n

Det har v\u00e6rt viktig for oss at det ikke skal v\u00e6re mye tekst i boken. Dette fordi vi ikke vil skape forventinger om hva kvinnene skal klare, og dermed gi dem erfaringer p\u00e5 \u00e5 mislykkes. Derfor har vi heller ikke lagt opp til at kvinnene skal gj\u00f8re hjemmeoppgaver slik det er vanlig i kognitiv terapi og KiD-kurs. Vi kan foresl\u00e5 hjemmeoppgaver, og vi kan sp\u00f8rre om noen har fors\u00f8kt oppgavene n\u00e5r vi m\u00f8tes uken etterp\u00e5, men vi fremhever at vi ikke forventer at de skal gj\u00f8re dette. I motsetning til annen depresjon, oppst\u00e5r f\u00f8dselsdepresjon i en omveltende og ny livssituasjon der kvinnene ofte ikke har overskudd til noe annet (og knapt nok det) enn \u00e5 sove, stelle og spise i tillegg til \u00e5 ta vare p\u00e5 babyens behov inkludert amming, bleieskift, byssing og b\u00e6ring.<\/p>\n

Psykoedukasjonen p\u00e5g\u00e5r maksimalt en time av de to timene samlingen varer, og hver samling har gjerne et hovedtema. Men vi har valgt \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt fleksibel p\u00e5 dette avhengig av hva som kommer opp i samtalene, hvor mange som er tilstede den aktuelle dagen, og hva kvinnene selv \u00f8nsker mer av. Psykoedukasjonen gis som en samtale rundt bordet der psykologen snakker fritt rundt aktuelle tema, gir eksempler, og kan sp\u00f8rre om noen av kvinnene kjenner seg igjen i det som blir sagt eller \u00f8nsker \u00e5 si eller fortelle noe.<\/p>\n

Psykologen og gruppelederne bidrar ogs\u00e5 med \u00e5 by p\u00e5 seg selv, for eksempel ved \u00e5 gi eksempler p\u00e5 vanskelige perioder i eget liv og fortelle om negative tanker. Dette krever profesjonalitet ved at man er personlig men ikke blir privat, og at det avstemmes i forhold til gruppens behov. Samtidig er slik selvavsl\u00f8ring viktig fordi det kan \u00e5pne for at deltagerne ogs\u00e5 t\u00f8rr \u00e5 fortelle om egne erfaringer. Flere kvinner har tilbakemeldt at det har v\u00e6rt befriende \u00e5 h\u00f8re at psykologen ogs\u00e5 kan streve med lignende problemer som kvinnene selv opplever.<\/p>\n

<\/a>Innholdet i psykoedukasjon<\/h2>\n

M\u00e5lsettingen med psykoedukasjonen er, som beskrevet under\u00a0hovedtema om Gjennomf\u00f8ring<\/a>, \u00e5 informere, normalisere, dele med andre, redusere skam og skyldf\u00f8lelse, l\u00e6re seg mestringsstrategier, etablere nettverk med andre i samme situasjon, samt f\u00e5 kunnskap om hvor man ellers kan f\u00e5 hjelp. Dette gj\u00f8r vi gjennom tema som tas opp i samtalene, og indirekte ved \u00e5 gi mulighet til at kvinnen kan dele egne erfaringer og bli kjent med hverandre.<\/p>\n

Informere og normalisere:<\/strong> Ved \u00e5 informere om forekomst av nedstemthet og depresjon i befolkningen generelt, og i forbindelse med graviditet- og sm\u00e5barnstid spesielt, \u00f8nsker vi \u00e5 normalisere tilstanden kvinnene befinner seg. Hensikten er \u00e5 redusere skamf\u00f8lelse og opplevelse av annerledeshet som ofte kan v\u00e6re sv\u00e6rt uttalt hos f\u00f8dselsdeprimerte kvinner, da forventningen om \u00e5 v\u00e6re lykkelige sm\u00e5barnsforeldre er sv\u00e6rt h\u00f8y i dagens samfunn, ikke minst gjennom sosiale medier.<\/p>\n

For mange er det en stor lettelse \u00e5 h\u00f8re at deres opplevelser er s\u00e5pass vanlige, og dette kan i seg selv bidra til symptomlette og forebygge negative sirkler med selvkritikk og skyldf\u00f8lelse med p\u00e5f\u00f8lgende \u00f8kt symptomtrykk. Ved \u00e5 informere om \u00e5rsaker og om symptombilde, kan kvinnene sortere og plassere \u201dhva som er meg\u201d og \u201dhva som er konsekvenser av en utfordrende situasjon\u201d. Dette gir kvinnene h\u00e5p om at tilstanden vil g\u00e5 over. Mange oppn\u00e5r ogs\u00e5 st\u00f8rre selvinnsikt og \u00f8kt forst\u00e5else for egen s\u00e5rbarhet og hvilke faktorer som bidro til deres egen nedstemhet og depresjon.<\/p>\n

Et viktig tema er ogs\u00e5 \u00e5 snakke om at det er ulike grader av depresjon, og at noen vil trenge profesjonell hjelp i form av psykoterapi og\/eller medikamenter. Det formidles at noen trenger avlastning i forhold til barnet, for eksempel at kvinnen kan sykemeldes og far overta permisjonen. Hvis kvinnene har behov for det, kan vi v\u00e6re behjelpelig med \u00e5 formidle kontakt til aktuelle hjelpeinstanser.<\/p>\n

For mer informasjon om hva vi samtaler med kvinnene om under dette temaet, se hovedtema om\u00a0Barseldepresjon<\/a>.<\/p>\n

\"\"Kognitiv tiln\u00e6rming: <\/strong>I psykoedukasjonen har vi lagt vekt p\u00e5 en kognitiv tiln\u00e6rming med fokus p\u00e5 typiske tankem\u00f8nstre ved depresjon og angst. Erfaringene viser at kvinner som er nedstemte eller strever med f\u00f8dselsdepresjon preges av dysfunksjonelle urealistiske holdninger til seg selv, tankefordreininger, og mange har negative tanker om barnet og egen omsorgsevne.<\/p>\n

Vi snakker derfor om forholdet mellom f\u00f8lelser, tanker og handlinger og gir mange eksempler p\u00e5 typiske negative automatiske tanker, gjerne tanker som vi vet ofte forekommer hos deprimerte m\u00f8dre. Dette kan v\u00e6re: \u201dAlle kan se p\u00e5 meg at jeg er en d\u00e5rlig mor\u201d, \u201dJeg kommer til \u00e5 skade barnet mitt\u201d, eller \u201dBarnet liker meg ikke\u201d. Vi beskriver at mange slike tanker er som \u00e5 mobbe seg selv, og hva det gj\u00f8r med egen selvf\u00f8lelse og hum\u00f8r n\u00e5r man allerede er utslitt. Og vi snakker om hvordan man kan fors\u00f8ke \u00e5 v\u00e6re en god venn for seg selv med positive og oppmuntrende tanker.<\/p>\n

Vi snakker ogs\u00e5 om dysfunksjonelle holdninger som kan ligge bak slike tanker. Dette kan v\u00e6re: \u201dJeg b\u00f8r v\u00e6re lykkelig hele tiden og ha full kontroll over situasjonen\u201d, \u201dBarnet skal alltid v\u00e6re glad og forn\u00f8yd, hvis det gr\u00e5ter er jeg ikke en god nok mor.\u201d Vi kommer da ofte inn p\u00e5 forventninger som skapes gjennom sosiale medier og personlige mestringsstrategier og perfeksjonisme som bryter sammen i den nye livssituasjonen med et lite barn.<\/p>\n

Vi beskriver ogs\u00e5 i detalj kognitive fordreininger som oppst\u00e5r med de \u00abdepressive brillene\u00bb p\u00e5 seg. Dette er ogs\u00e5 utf\u00f8rlig beskrevet med eksempler i den lille boken, da vi tenker at dette er sv\u00e6rt nyttig for kvinnene \u00e5 lese flere ganger for \u00e5 minne seg selv om egne tankem\u00f8nstre. Vi beskriver selektiv oppmerksomhet, overgeneralisering, minimalisering\/maksimering, svart\/hvit tenkning, personliggj\u00f8ring, tankelesing og diskvalifisering.<\/p>\n

Vi beskriver ogs\u00e5 fenomenene grubling og bekymring, at det er naturlige fenomen som opprinnelig har en overlevelsesfunksjon, men at n\u00e5r man blir deprimert og engstelig kan slike normale funksjoner ta overh\u00e5nd og det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 l\u00f8srive seg fra dem. Dette sammen med energil\u00f8shet, s\u00f8vnvansker, skyldf\u00f8lelse og skam kan f\u00f8re til sosial tilbaketrekning og redusert aktivitetsniv\u00e5, som i sin tur gir n\u00e6ring til depresjonen. Vi beskriver dermed hvordan depresjon kan bli en negativ sirkel som det er viktig \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 bryte.<\/p>\n

For \u00e5 bryte negative sirkler, gj\u00f8r vi kvinnene oppmerksomme p\u00e5 at det er viktig at de tar vare p\u00e5 seg selv ved avlastning som kan gi dem litt mer s\u00f8vn, gode spisevaner, komme seg ut minst 30 minutter hver dag (gjerne uten barnet), bes\u00f8ke en venninne, og utfordre seg selv til \u00e5 se at de ikke er uunnv\u00e6rlige for barnet. Vi gir dem ogs\u00e5 noen kognitive metoder\/oppgaver som vi \u00f8ver p\u00e5 under m\u00f8tene og som de kan fors\u00f8ke p\u00e5 hjemme selv. Se nedenfor under Eksempler p\u00e5 kognitive oppgaver.<\/a><\/p>\n

<\/a>Plan for psykoedukasjon<\/h2>\n

Psykoedukasjonen fordeles over 5 m\u00f8ter.<\/p>\n\n\n\n\n\t\n\t\n\t\n\t\n\t
F\u00f8rste m\u00f8te<\/td>P\u00e5 det f\u00f8rste m\u00f8tet blir vi kjent med hverandre ved at vi tar en runde rundt bordet og forteller litt om oss selv. Dette inkluderer ogs\u00e5 gruppelederne og psykologen. Det er opp til hver enkelt deltager \u00e5 bestemme hva de vil fortelle. Vi informerer ogs\u00e5 om at det som fortelles i gruppen skal forbli i gruppen slik at alle kan f\u00f8le seg trygg p\u00e5 at informasjon ikke formidles videre.
\n
\nInnholdsmessig begynner vi \u00e5 snakke om forekomst, livsfaser og livsbelastninger, positivt og negativt stress, samt symptomer. Psykologen og gruppelederne kan fortelle om utfordrende perioder i eget liv, eller om erfaringer de har med depresjon selv i eget sosialt nettverk (selvf\u00f8lgelig helt anonymt). Fokus er p\u00e5 normalisering, at depresjon og angst kan bli betraktet som \u201dpsykens influensa\u201d eller sammenlignes med \u00e5 ha rygg- og nakkeplager. Litt avhengig av deltagerne i gruppen, er det mange som kan komme med eksempler fra egen livssituasjon som t\u00f8ffe svangerskap og f\u00f8dsler, ensomhet knyttet til \u00e5 bo langt unna familien, og andre utfordringer.<\/td>\n<\/tr>\n
Andre m\u00f8te<\/td>P\u00e5 det andre m\u00f8tet snakker vi om kognitive tankem\u00f8nstre, og gir ogs\u00e5 her mange eksempler. Mange kvinner kommer selv med eksempler p\u00e5 hvordan de tenker, og hvordan de opplever at barselgrupper og sosiale medier har et ensidig fokus p\u00e5 vellykkethet. Psykologen gir eksempler for \u00e5 forsikre seg om at kvinnene har forst\u00e5tt sammenhengen mellom f\u00f8lelser, tanker og handlinger, og hvordan dysfunksjonelle holdninger kan virke inn p\u00e5 dette. Vi bruker metaforen selvmobbing, og oppfordrer kvinnene til \u00e5 v\u00e6re \u201dsin egen beste venn.\u201d Vi introduserer de kognitive oppgavene.<\/td>\n<\/tr>\n
Tredje m\u00f8te<\/td>P\u00e5 det tredje m\u00f8tet snakker vi om de depressive brilleglassene og kognitive fordreininger. Vi snakker ogs\u00e5 om grubling og bekymring, og om den negative sirkelen. Vi samtaler om de kognitive oppgavene, og om noen har fors\u00f8kt dem og opplevd dem som nyttige. Vi har kj\u00f8pt inn ballonger som kan pumpes opp med hallogengass, og har latt kvinnen skrive ned negative tanker p\u00e5 sm\u00e5 papirlapper og putte dem i ballongen. S\u00e5 har vi g\u00e5tt ut i samlet flokk og sendt alle ballongene til himmels!<\/td>\n<\/tr>\n
Fjerde m\u00f8te<\/td>P\u00e5 det fjerde m\u00f8tet har vi latt kvinnene selv velge et \u00f8nsketema. Dette har de formidlet i forkant til gruppeledere, eller vi har tatt det p\u00e5 sparken den dagen vi m\u00f8tes. Gruppen har n\u00e5 blitt trygg p\u00e5 hverandre og ulike tema kan komme opp n\u00e5r det \u00e5pnes opp for dette. Det kan v\u00e6re tema som vi har snakket om tidligere og som de \u00f8nsker mer av, eller sp\u00f8rsm\u00e5l og problemstillinger som ligger litt p\u00e5 siden av hovedtema, men som kan v\u00e6re av interesse for hele gruppen.<\/td>\n<\/tr>\n
Femte m\u00f8te<\/td>P\u00e5 det femte og siste m\u00f8tet er det avslutning med fokus p\u00e5 \u201dVeien videre\u201d. Hva har kvinnen l\u00e6rt av deltagelse i gruppen, hvordan kan de ivareta seg selv videre, og \u00f8nsker de \u00e5 fortsette kontakten seg i mellom? Hvordan kan eventuelt Familiens hus og \u00c5pen barnehage bidra med \u00e5 legge forholdene til rette for at kvinnene i gruppen kan opprettholde kontakten?<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n\n

Vi har erfart at det kan v\u00e6re vanskelig for kvinnene n\u00e5r mestringsgruppen skal avsluttes. Tilbudet har blitt en viktig arena for dem, og det er viktig \u00e5 lage en god avslutning og eventuell fortsettelse i form av at gruppen kan fortsette \u00e5 m\u00f8tes p\u00e5 eget initiativ eller at kvinnene kan komme i \u00c5pen barnehage. Noen kvinner har ogs\u00e5 funnet seg en venninne gjennom mestringsgruppen, og behovet for at alle skal m\u00f8tes er selvf\u00f8lgelig ikke alltid tilstede eller \u00f8nskelig for deltagerne.<\/p>\n

<\/a>Eksempler p\u00e5 kognitive oppgaver<\/h2>\n

Den rosa elefanten<\/strong><\/p>\n

<\/p>\n