{"id":2056,"date":"2025-02-09T07:14:53","date_gmt":"2025-02-09T06:14:53","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/clear\/?page_id=2056"},"modified":"2026-02-07T09:46:30","modified_gmt":"2026-02-07T08:46:30","slug":"norkon","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/site.uit.no\/clear\/norkon\/","title":{"rendered":"Det norske konstruktikonet"},"content":{"rendered":"\n<p><strong>Principal investigators: <\/strong>Olaf Mikkelsen, Anna Endresen<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Project title:<\/strong>\u00a0Det norske konstruktikonet (Spr\u00e5knett)<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Summary of the project:<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Dette prosjektet tar utgangspunkt i konstruksjonsgrammatikken, en spr\u00e5kteori som anser v\u00e5r spr\u00e5kevne som evnen til \u00e5 beherske grammatiske konstruksjoner, de sentrale enhetene i spr\u00e5kstrukturen og i beskrivelsen av spr\u00e5ket (Fillmore 1988, Croft 2001). Konstruksjonsgrammatikk analyserer spr\u00e5k som et strukturert nettverk av grammatiske konstruksjoner. En konstruksjon defineres som et konvensjonalisert form-funksjon-par, og kan v\u00e6re alt fra et morfem til et komplekst syntaktisk m\u00f8nster (Goldberg 2006). Vi vil fokusere p\u00e5 1) syntaktiske konstruksjoner med faste deler og \u00e5pne plasser (1-3) og 2) morfologiske konstruksjoner (4-6):<\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li><strong>ti gode grunner til \u00e5 X<\/strong>: <em>ti gode grunner til \u00e5 trene<\/em>, <em>ti gode grunner til \u00e5 bli l\u00e6rer<\/em><\/li>\n\n\n\n<li><strong>g\u00e5 p\u00e5 X<\/strong>: <em>g\u00e5 p\u00e5 skole<\/em>,<em> g\u00e5 p\u00e5 fotball<\/em><\/li>\n\n\n\n<li><strong>X og X<\/strong>: <em>dyrt og dyrt<\/em>, <em>ansvar og ansvar<\/em>, <em>alle og alle<\/em><\/li>\n\n\n\n<li><strong>u-X<\/strong>: <em>ufin<\/em>, <em>uv\u00e6r<\/em>, <em>umenneske<\/em><\/li>\n\n\n\n<li><strong>X-aktig<\/strong>: <em>fordelaktig<\/em>, <em>sn\u00f8aktig,<\/em> <em>kakaoaktig<\/em><\/li>\n\n\n\n<li><strong>X-messig<\/strong>: <em>treningsmessig,<\/em> <em>feriemessig<\/em><\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p>Slike konstruksjoner fanges ofte ikke opp verken av grammatikk eller ordb\u00f8ker og er av den grunn underrepresentert i l\u00e6reb\u00f8ker i norsk som andrespr\u00e5k. For innl\u00e6rere er det vanskelig \u00e5 oppdage og mestre disse strukturene uten eksplisitt undervisning p\u00e5 grunn av deres uregelmessige syntaks og ikke-komposisjonelle betydning. I spr\u00e5kl\u00e6ring er det strategisk \u00e5 fokusere p\u00e5 frekvente konstruksjoner (Flock 2016, Herbst 2016, Boas 2022).<\/p>\n\n\n\n<p>Inspirert av lignende prosjekter i andre spr\u00e5k, inkludert svensk, tysk, engelsk, japansk og russisk (Lyngfelt et al. 2018), bygger vi et stort strukturert inventar av norske konstruksjoner, dvs. et <em><strong>konstrukt-i-kon<\/strong><\/em> for norsk. <\/p>\n\n\n\n<p>Det norske konstruktikonet inneholder en s\u00f8kbar, digital database med konstruksjoner samlet fra b\u00e5de korpusdata og faglitteratur. Ressursen bidrar til et nytt fremvoksende forskningsfelt innen kognitiv lingvistikk som heter <em><strong>konstruktikografi<\/strong><\/em> (alts\u00e5 bygging av konstruktikoner). Dette feltet ligger i grenselandet mellom konstruksjonsgrammatikk, spr\u00e5kteknologi, og bruksbaserte tiln\u00e6rminger til spr\u00e5ksystemet (Lyngfelt et al. 2018).<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Project duration:&nbsp;<\/strong>2024 &#8211; present<\/p>\n\n\n\n<h4 class=\"wp-block-heading\"><strong>Funding:<\/strong> <\/h4>\n\n\n\n<p>&#8220;Norsk grammatikk som et konstruktikon (NoKo): spr\u00e5kbruk og spr\u00e5kundervisning&#8221; (HK-dir, NORKUN-2025-sommer\/10027)<\/p>\n\n\n\n<p>&#8220;EliNor: Electronic Infrastructure Resources for Research and AI Applications on Norwegian&#8221; (UiT Talent 2025 &#8220;E-infrastruktur&#8221;)<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Kick-off event: <\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Internationalt seminar for spr\u00e5kforskere og spr\u00e5kundervisere i norsk <a href=\"https:\/\/uit.no\/tavla\/artikkel\/879042\/norsk_grammatikk_som_et_konstruktikon_sprakbruk\" target=\"_blank\" rel=\"noreferrer noopener\">&#8220;Norsk grammatikk som et konstruktikon: spr\u00e5kbruk og spr\u00e5kundervisning&#8221;<\/a>, 25-27. august 2025, Sommar\u00f8y. See program at <a href=\"https:\/\/uit.no\/noko\">https:\/\/uit.no\/noko<\/a><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Project team:<\/strong><\/p>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\">\n<li>Anna Endresen (ConLab, CLEAR UiT)<\/li>\n\n\n\n<li>Olaf Mikkelsen (ConLab, AcqVA-Nor UiT)<\/li>\n\n\n\n<li>Knut \u00d8rke (AcqVA-Nor, UiT)<\/li>\n\n\n\n<li>Tore Nesset (CLEAR, UiT)<\/li>\n\n\n\n<li>Laura Janda (CLEAR, UiT)<\/li>\n\n\n\n<li>Urd Vindenes (Universitetet i S\u00f8r\u00f8st-Norge)<\/li>\n\n\n\n<li>Paulina Horbowicz (Adam Mickiewicz-universitetet i Pozna\u0144, Polen)<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n<p><strong>Link to the project results:<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>The Norwegian Constructicon <a href=\"https:\/\/constructicon.github.io\/norwegian\/\">https:\/\/constructicon.github.io\/norwegian\/<\/a><\/p>\n\n\n\n<p>New interface is being developed at <a href=\"https:\/\/spraknett.uit.no\/\">https:\/\/spraknett.uit.no\/<\/a><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Key publications:<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Endresen, Anna and Olaf Mikkelsen. 2024. <strong>Ten good reasons to build the Norwegian ConstructiCon, a dictionary of grammar.<\/strong> <em>Lexicographica &#8211; International Annual for Lexicography<\/em>, 40(1), 121-145. <a href=\"https:\/\/doi.org\/10.1515\/lex-2024-0007\">https:\/\/doi.org\/10.1515\/lex-2024-0007<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Principal investigators: Olaf Mikkelsen, Anna Endresen Project title:\u00a0Det norske konstruktikonet (Spr\u00e5knett) Summary of the project: Dette prosjektet tar utgangspunkt i [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1052,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"site-sidebar-layout":"default","site-content-layout":"","ast-site-content-layout":"default","site-content-style":"default","site-sidebar-style":"default","ast-global-header-display":"","ast-banner-title-visibility":"","ast-main-header-display":"","ast-hfb-above-header-display":"","ast-hfb-below-header-display":"","ast-hfb-mobile-header-display":"","site-post-title":"","ast-breadcrumbs-content":"","ast-featured-img":"","footer-sml-layout":"","ast-disable-related-posts":"","theme-transparent-header-meta":"","adv-header-id-meta":"","stick-header-meta":"","header-above-stick-meta":"","header-main-stick-meta":"","header-below-stick-meta":"","astra-migrate-meta-layouts":"default","ast-page-background-enabled":"default","ast-page-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-5)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"ast-content-background-meta":{"desktop":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"tablet":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""},"mobile":{"background-color":"var(--ast-global-color-4)","background-image":"","background-repeat":"repeat","background-position":"center center","background-size":"auto","background-attachment":"scroll","background-type":"","background-media":"","overlay-type":"","overlay-color":"","overlay-opacity":"","overlay-gradient":""}},"footnotes":""},"class_list":["post-2056","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/clear\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2056","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/clear\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/clear\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/clear\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1052"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/clear\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2056"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/site.uit.no\/clear\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2056\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2259,"href":"https:\/\/site.uit.no\/clear\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/2056\/revisions\/2259"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/clear\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2056"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}