Besøksforvaltning i norske verneområder (PhD, UiT)
PhD student: Lorena Munoz
Vi har valgt å inkorporere brukerens erfaringer for å definere ikke-materielle naturgoder (kulturelle økosystemtjenester) i hvert område. Tre verneområder har blitt valgt ut basert på en gradient av besøkende og tradisjonelt- og lokalt bruk i den arktiske og alpine tundraen i Norge. Nærmere bestemt er det snakk om Varangerhalvøya nasjonalpark, Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og Jotunheimen nasjonalpark. Problemstillingene skal besvares under en prosess med flere steg, ved bruk av ulike metodikk.
Delmål 1
I steg 1 vil man finne ut hvordan naturbaserte erfaringer påvirker de besøkendes bruk av landskapet. Forskjellig motivasjon for besøk vil lede til ulik bruk av landskapet, og vi vil undersøke samsvar mellom turisters preferanser, områder besøkt og opplevelsene av besøket. Studieutvalget er begrenset til turister som bor minimum en natt på hoteller – og hytteutleie i nærheten av de verneområdene som er valgt ut i studiet. Studiet forutsetter frivillig deltakelse og har dermed noen utvalgsbegrensninger. Brukerundersøkelser før og etter besøket vil bli koblet til GPS sporing. Ved å intervjue besøkende både før og etter besøk vil man kunne kartlegge både forventninger og i hvilken grad disse forventningene blir innfridd. Sporing ved hjelp av å gi turistene håndholdte GPSer eller gjennom applikasjoner installert på mobilen benyttes for å evaluere faktisk bruk av landskapet.
Delmål 2
Etter å ha kartlagt hvordan besøkende bruker landskapet vil man i steg 2 finne ut av hvordan naturbasert turisme kan komme i konflikt med tradisjonell- og lokal bruk av landskap. Allemannsretten, kombinert med mangel på sonering eller turistfasiliteter, kan potensielt skape konflikter mellom de lokale innbyggerne og turister. Arbeidet vil bygge på informasjon fra spørreundersøkelsen i steg 1 for å identifisere viktige verdier for besøkende, i tillegg til informasjon fra PPGIS av lokale preferanser som kartlegges i CultEs/Linkage/Tundra. Man vil også ved hjelp av GIS-verktøy gjøre en romlig modellering av viktige områder for besøkende og lokal bruk for å identifisere potensielle konfliktområder.
Delmål 3
Delmål 3 vil identifisere påvirkninger forårsaket av naturbasert turisme, undersøke forholdet mellom bakkeindikatorer og fjernmåling samt vurdere fordeler og ulemper ved bruk av bilder med forskjellig grad av oppløsning. Ferdselstellere kan brukes til å få informasjon om bruksintensitet, samt distribusjon av besøkende over rom og tid. Kart utarbeidet i steg 2 vil brukes til å etablere grunnlaget for et feltstudie, hvis hensikt er å måle økologiske indikatorer av vegetasjon og dyreliv. Dette kan brukes for å se effekten av naturbasert turisme på økosystemtjenester. Videre vil vi ved hjelp av fjernmåling kartlegge forstyrrelser på vegetasjon forårsaket av rekreasjonsaktiviteter. Informasjonen fra bakkemåling og fjernmåling vil brukes til å studere effekten av forskjellige aktiviteter og brukergrupper. Her kan GIS-verktøy brukes for å samle informasjon fra alle stegene for å kartlegge den romlige fordelingen av både rekreasjons- og besøksbruk og kulturelle økosystemtjenester, samt identifisere de viktigste variablene som bestemmer fordelingen og påvirkning av naturbasert turisme.
Delmål 4
Delmål 4 baserer seg på syntese og modellering av kulturelle økosystemtjenester basert på det datagrunnlaget som ble framskaffet i delmål 1-3.