“Den gang var det jo rikelig med fisk”. Lokal kunnskap fra Porsanger og andre fjorder
Svanhild Andersen og Sigvald Persen (red.)
Publikasjonen er et resultat av samarbeid mellom Sjøsamisk kompetansesenter, Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø og Norsk institutt for kulturminneforskning, i Fávllis nettverk for samisk fiskeriforskning. Her presenteres artikler som formidler lokal kunnskap fra Porsanger, samt en artikkel fra hhv. Tana og Varanger. Artiklene er basert på intervjuer med fiskere og andre fjordfolk samt noen skriftlige kilder. Innfallsvinklene er forskjellige, og vi presenterer både ressursutnytting i tidligere tider, observasjoner av økologiske forandringer i nyere tid (blant annet av nedgang i fiskebestander) samt samiske og norske stedsnavn på fiskegrunner og samiske fiskeriord. Dessuten presenteres noen fortellinger (sagn) basert på muntlig fortellertradisjon; i samisk språkdrakt.
Sammendrag av artiklene:
Sigvald Persen:
Lokalhistorien, kunnskapen og demokratiet
Et sentralt tema i artikkelen er fortellingers betydning for lokalsamfunnet og for enkeltmenneskers identitet og tilhørighet til sitt lokalsamfunn. Det dreier seg om fortellinger av forskjellig karakter: om mennesker, hendelser og natur, og om næringer som fiske og fangst og annen ressursutnytting, samt fortellinger som tar opp uforklarlige hendelser og åndelige spørsmål. Lokale historier som kilde til kunnskap vektlegges: kunnskap om livberging, men også om det å klare seg i et fredelig fellesskap og unngå strid. Kunnskapen ble utvekslet og kommunisert på lokale arenaer, og den ble tilpasset endringer og ble dermed utviklet og oppdatert, tilpasset lokale behov. Fortielser av historier og taushet samt smerten det kan medføre omtales også. Dessuten beskrives utviklingen i etterkrigstiden der statlige myndigheter med sterke nasjonale føringer kommer nærmere, og bidrar til at nye arenaer for kunnskap etableres. Næringsinteresser og politiske grupper forankret på et overlokalt nivå blir aktive deltakere, mens argumenter basert på lokal kunnskap og lokale hensyn har dårlig gjennomslagskraft.
Hartvig Birkely:
Om sjøsamenes næring og ressursutnyttelse i Porsangerfjorden
Artikkelen er basert på en samling av lydopptak med intervjuer med eldre sjøsamer i Porsanger, og beskriver sjøsamenes fiske og annen ressursbruk i og rundt Porsangerfjorden fra tiden rundt forrige århundreskifte og fram til etterkrigsårene. Det er også gjort bruk av noen andre kilder. Sentrale emner i artikkelen er fisket i Porsanger før og rundt forrige århundreskifte, sjøsamenes allsidige næringstilpasning og holmene som viktige ressursområder for den sjøsamiske økonomien. Det oppgis navn på holmer og også på brukerne av dem, og hva bruken har bestått i når det har vært oppgitt i kilder. Deretter omtales den teknologiske utviklingen og noen konsekvenser av den i Porsanger, både med hensyn til ressursuttak (større press på fiskeressursene) og satsinger fra myndighetenes side (som i liten grad som sjøsamene til gode). Levekår i de vanskelige mellomkrigsårene og krigsårene nevnes også. Fra etterkrigstiden beskrives noen av utfordringene som de tradisjonelle næringskombinasjonene sto overfor, blant annet nye lover og bestemmelser for næringsvirksomhet som utgjorde begrensninger på sjøsamenes tradisjonelle høsting av naturressursene og bidro til svekkelse av kombinasjonsnæringer. Videre nevnes eldre folks erindringer om sildefiske og annet stordriftsfiske på fjorden, noen konsekvenser av dette fisket for fjordbefolkningen samt bekymringer for fiskebestandene.
Einar Eythórsson:
Økologisk endring i Tanafjorden
samtale med Terje Pedersen
Artikkelen er en redigert versjon av et intervju med Terje Pedersen i Vestertana, fra juni 2009. Temaet er økologiske endringer i fjorden fra 1950-tallet og til i dag. Utviklingen for de ulike arter; fisk, sjøpattedyr, bunnfauna og sjøfugl skisseres ut i fra Pedersens og andres observasjoner i fjorden. Endringene settes også i sammenheng med teknologiske endringer i form av nye og forbedrede fiskeredskaper, endringer i priser og marked for ulike produkter samt endringer i fangstreguleringene over tid.
En karakteristikk av ulike tidsepoker fra 1950-tallet og til i dag, slik de har kommet til uttrykk i Tanafjorden og flere fjorder i Finnmark, kan ta utgangspunkt i økologiske endringer som i de ulike periodene har påvirket livsvilkårene i fjorden. Da kan 1950-tallet omtales som sildens epoke og 1960-tallet som kveitas og laksens epoke. Kysttorskens storhetstid var på 1970-tallet, mens 1980-tallet ble russekobbens epoke. Tiden fra 1990-tallet og fram til i dag kan vel kalles kongekrabbens epoke, men like viktig er det kanskje at denne perioden er kvotereguleringenes epoke. For å forstå betydningen av de økologiske endringene som preget de ulike tidsperiodene er vi avhengige av å se sammenhengene mellom økologi, teknologi, marked og reguleringer. På den måten kan vi forstå hvordan samfunnsmessige og naturlige faktorer har virket sammen innenfor en lokal kontekst; i bygdene rundt Tanafjorden.
Svanhild Andersen:
Lokal økologisk kunnskap om Porsangerfjorden
Porsangerfjorden har i det siste tiåret i mange sammenhenger blitt beskrevet som nærmest tom for fisk. Artikkelen gir et innblikk i hva lokal økologisk kunnskap, slik den framkommer i intervju og samtaler med fiskere og andre blant lokalbefolkningen i Porsanger, forteller om økologiske forandringer og fjordens tilstand pr. i dag når det gjelder nedgangen i fiskebestander. Framstillingen er i hovedsak avgrenset til to av fjordens arter: torsk og flyndre. Samlet sett gir nedgangen i disse artene et innblikk i utviklingen både i indre og ytre deler av Porsangerfjorden. Det er lagt mest vekt på observasjoner, men noen hypoteser og forklaringer vedrørende årsakssammenhenger er også med. Gjennom disse får man innblikk i observasjoner også når det gjelder noen andre arter; særlig sild, sel, krabbe, kråkeboller og tareskog. Artikkelen er basert på i intervju fra Fávllis-prosjektet og fra et tidligere prosjekt i Porsanger, der hovedfokus var bruk og forvaltning av naturressurser i samiske bosetningsområder.
Steinar Nilsen:
Sjøsamenes spesielle ord i dag og i historien
Artikkelen tar utgangspunkt i innsamling av samiske fiskenavn som brukes i Porsanger i dag. Ordforrådet er en av måtene et språk kan speile kunnskap, og ordene kan ses på som huskelapper som er med på å bevare den tradisjonelle kunnskapen. Vi ser hvordan gamle samiske ord knyttet til kystmiljø og fiske speiler en lang bosettingshistorie. En del av ordene er opprinnelig lånord, noe som viser til gamle kontakter med nabofolkene. I dag forsvinner mange gamle ord fort, og sammen med dem mye kunnskap. At det i dag brukes en del norske ord er en følge av både den tidligere fornorskningspolitikken og dagens flerspråklighetshverdag. Dessuten forsvinner en del gamle ord som en følge av moderniseringa i samfunnet. Lokalt ønsker man å bevare gamle samiske ord fordi man ser at de gir en viktig tilgang til kunnskap og er samtidig en del av den lokale historien. I dagens situasjon kan ordene bevares på flere måter. Det vesentlige er å dokumentere ord på måter som kan støtte ordenes levende bruk og overføringen av kunnskap. I artikkelen foreslås å bruke en form for ordliste der man ikke bare tar med hva ordene betyr, men også mest mulig av den kunnskapen ordene vekker. Avslutningsvis presenteres en ordliste med fiskebetegnelser fra Porsanger.
Camilla Brattland:
Samiske landskap under vann. Flerkulturelle fiskegrunner i Porsangerfjorden forteller
Porsangerfjorden er et landskap fylt av øyer, holmer og skjær, og ikke minst et mangfold av stedsnavn på samisk, norsk og kvensk. I denne artikkelen undersøkes samiske og norske navn på fiskegrunner i Porsangerfjorden. Kan man ut fra navn på grunnene for eksempel si at det er samer som har brukt grunner med samiske navn, mens nordmenn har brukt grunnene med norske navn? Og hva så med steder som har navn på to eller tre språk? I denne artikkelen undersøkes det om det går an å svare på dette spørsmålet ved å sammenstille samiske og norske stedsnavn på fiskegrunner i Porsangerfjorden, og undersøke hvem det er som har brukt fiskegrunnene. Artikkelen tar utgangspunkt i samisk stedsnavnmateriale samlet inn av Sjøsamisk kompetansesenter og støtter seg delvis på intervjuer gjort med fiskere og lokalbefolkning på vestsiden av fjorden.
Materialet blir sammenlignet med navn på de samme stedene i Statens kartverks sjøkart og stedsnavnregister. Mange av navnene som Sjøsamisk kompetansesenter har samlet inn er å finne på dagens sjøkart, men databasen inneholder også grunner og navn som ikke er på kartene. Artikkelen konkluderer med at navnene på fiskegrunner forteller om stor grad av samarbeid og forståelse på tvers av språkene, og at et fåtall navn forteller om konflikter mellom norsk og samisk språk. Først og fremst avslører fordelingen av stedsnavn i fjorden ulik bruk blant husholdsfiskere, sammenlignet med den større fiskeflåten på grunnene nær de historiske samiske bosetningene.
Pål Julius Nilsen
Fortellinger om flytting av Henøyene
Artikkelen presenterer flere fortellinger basert på muntlig tradisjon som omhandler flytting av Henøyene. Utgangspunktet for artikkelen er at artikkelforfatteren i forbindelse med sitt engasjement i Fávllis-nettverket leste en fortelling som handler om noaidekonen Áldda-áhkku som forsøker å bytte plasseringen av Skjåholmen i Varangerfjorden og Henøyene som ligger utenfor munningen av Petsamofjorden i Russland. Fortellingen ble nedtegnet av Johan Albert Kaldstad på begynnelsen av 1990 tallet, og er nylig publisert i en bok basert på hans arbeid i Varanger, utgitt av Tromsø Museum. Denne fortellingen er ikke den eneste i sitt slag, og i artikkelen presenteres seks andre fortellinger med samme tema. Fem av disse finnes nedskrevet i gamle bøker, men med fonetisk skrift som er vanskelig å lese for de fleste. For å tilgjengeliggjøre er de omskrevet til nordsamisk rettskriving. Den sjette fortellingen har levd i muntlig tradisjon i Nesseby frem til i dag. Flytting av øyer er et sentralt element i alle fortellingene, og joiken et viktig virkemiddel i dette arbeidet. I flere av dem fortelles det at noaidene og dyrene som er rundt dem er blitt til stein. I de fleste tilfeller befinner disse steinene i nærheten av der fortelleren bor, eller i områder som er blitt brukt av fortelleren..
Hartvig Birkely:
Stalloene i Trollholmsund
Trollholmsund i Porsanger, med sine karakteristiske terrengformasjoner av dolomitt har gitt opphav til mange sagn og fortellinger. En av dem presenteres i denne publikasjonen, slik den er blitt fortalt til Hartvig Birkely av Peder Anton Johnsen fra Storbukt i Porsanger. Stalloene kom til vestsida av Porsangerfjorden, og hadde med seg stjålet sølvtøy i kister. En rekke hendelser finner sted før de ifølge sagnet blir til stein, og disse hendelsene knyttes til terrengformasjoner med stedsnavn. Et interessant tema i fortellingen er at stalloene grubler på hvordan de skal komme seg over fjorden. Løsningen de kommer fram til, er at de kan la to øyer i fjorden av ulik størrelse bytte plass, slik at den største blir liggende der det er mest hensiktsmessig å krysse fjorden, og de kan komme seg tørrskodd over.