Fávllis – bakgrunn, emner, mål og resultat

Formålet med Fávllis-nettverket er å bidra til å fylle behov for kunnskap om samisk bruk av marine ressurser i samiske bosetningsområder.

Om nettverket
Fávllis – samisk fiskeriforskningsnettverk ble etablert i 2003, etter initiativ fra Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø. Fávllis er et samisk ord som betyr på dypet eller ute fra land, “på sjøen”. Utgangspunktet for initiativet var at det foreligger et omfattende behov for kunnskap om fiskeriene i sjøsamiske områder; kunnskap om blant annet fjordøkologi, småskalafiske og rettsforhold knyttet til utøvelse av slikt fiske. Fávllis-prosjektene har hatt fokus på lokal økologisk kunnskap (LØK) i fjorder.

Nettverket består av ansatte ved flere forskningsinstitusjoner og kompetansesentre som på ulike måter beskjeftiger seg med ressursforvaltning, rettighetsspørsmål og den økonomiske og kulturelle situasjonen i de sjøsamiske bosetningsområdene. Målet er å frembringe ny kunnskap av relevans for norsk og samisk forvaltning, bidra til flerfaglig samarbeid mellom fagmiljøer i Norge og andre land, og bidra til forskerrekruttering. Det tas også sikte på å få etablert samiske fiskerier som et eget og prioritert forskningsfelt.

Fávllis-arbeidet inngår som en del av en større urfolksforskningssatsning ved UiT.

Hovedbidragsyter til Fávllis-nettverket er i dag er Senter for samiske studier, NIKU Nordområde og Sjøsamisk kompetansesenter.

Prioriterte emner
Følgende emner ble i en tidlig fase av nettverksarbeidet definert som særlig aktuelle for utvikling av ulike forsknings-, utrednings- og dokumentasjonsprosjekt:

– sosio-materielle forhold i sjøsamiske fiskerier
– tradisjonell kunnskap, språk og kultur knyttet til sjøsamisk fiske og fangst
– det biologiske/økologiske grunnlag for fiske og fangst i sjøsamiske fjordområder
– de sjøsamiske fiskerienes rettsstilling i forhold til norsk og internasjonal rett

Mål for gjennomførte Fávllis-prosjekt 

Hovedmål:
Frambringe forvaltningsrelevant kunnskap om samspillet mellom økosystemer, kulturlandskap og lokalsamfunn i nordlige fjorder.

Delmål:
1) Dokumentere og analysere tradisjonell økologisk kunnskap, herunder økologiske forandringer, sosio-økologisk historie og språklig praksis knyttet til ressursbruk

2) På basis av dette vurderes årsaker til forandringer i sjøsamiske samfunn og kulturlandskap

3) Utforske tilnærminger til og innholdet i begrepet kulturlandskap i forhold til fjordområder, og drøfte hvordan dette skal forstås i en sjøsamisk kultursammenheng

4) Utvikle kunnskapsbase-modell til bruk for marin ressursforvaltning, planarbeid, forvaltning av landskap (inkl. kulturminner) og som grunnlag for forskning og undervisning

5) Ved hjelp av dokumentarfilm synliggjøre tradisjonell økologisk kunnskap i ressursbruk, og bidra til drøftinger av denne kunnskapens relevans for fiskeri- og landskapsforvaltning.

Utfordringer, resultat og muligheter for videre arbeid
Norge har gjennom internasjonale miljøavtaler inngått forpliktelser av betydning for urfolks rolle i areal- og ressursforvaltning. Det dreier seg blant annet om vektlegging av urfolks og andre lokale ressursbrukeres tradisjonelle kunnskap, og lokal deltakelse i areal- og ressursforvaltning. En slik vektlegging utfordrer etablerte perspektiver både innen forvaltning og forskning når det gjelder kunnskapsgrunnlaget for areal- og ressursforvaltning. Det samme gjelder prinsippet om in situ-bevaring av tradisjonell kunnskap; det vil si bevaring ‘på stedet’, med andre ord på et lokalt nivå.

LØK dreier det seg om en svært bredspektret kunnskap, noe som innebærer en rekke utfordringer både med hensyn til metoder for dokumentasjon og forskning, teorigrunnlag og formidling. Prosjektenes materiale, produkter, nettverk og erfaringer utgjør et rikholdig grunnlag for videre arbeid med lokal økologisk kunnskap i fjorder. Det kan gjennomføres lignende prosjekt i andre fjorder, med videreføring av et eller flere av Fávllis-prosjektets elementer: lokale observasjoner av økologiske forandringer, samisk språk, stedsnavn, film, kunnskapsbase, nettsted for fjordkunnskap samt videre planlegging undervisningstilbud på ulike nivå.

I sjøsamisk sammenheng er det nødvendig med kjennskap til samisk, kvensk og norsk språk og kultur for å få tilgang til muntlige og skrifte kilder til tradisjonell og lokal økologisk kunnskap. Også dette taler for et nært samarbeid med lokale kunnskapsmiljø.