LØK og forskningsbasert kunnskap – forskjeller og likheter

Forskjeller
Det foreligger etter hvert mange drøftinger av forskjeller og likheter mellom kunnskapsformer lokal/tradisjonell kunnskap og vitenskapsbasert kunnskap. En vesentlig forskjell som påpekes, er kunnskapsoverføringen. Den vitenskapsbaserte kunnskapen er ervervet innen fag og utdanningssystemer, mens den tradisjonelle kunnskapen i hovedsak er lært gjennom arbeid og sosialisering i lokale sammenhenger. Forskjeller i kunnskapsoverføring gjenspeiles også i skillet mellom kunnskap i skriftlig og muntlig form. Den vitenskapsbaserte kunnskapen er i stor grad skriftbasert, mens tradisjonell kunnskap vanligvis er muntlig og også i større grad uartikulert (praktisk kunnskap).

Vektleggingen av forskjeller mellom de ulike kunnskapsformene har blitt sterkt kritisert fra flere hold. Det har blant annet blitt lagt vekt på at tradisjonell kunnskap er lokal, mens vitenskapelig kunnskap er generell. Men også den vitenskapsbaserte kunnskapen er forankret i et spesifikt miljø, på samme måte som et hvert annet kunnskapssystem. All kunnskap påvirkes av de sosiale, kulturelle og historiske sammenhengene som de inngår i.

Mange peker på at forskjeller mellom tradisjonell kunnskap og vitenskapsbasert kunnskap først og fremst dreier seg om maktforskjeller. Det kan dreie seg om maktforskjeller mellom forskere og lokale kunnskapsbærere, som har forskjellige politiske agendaer og som har ulike relasjoner til de aktuelle ressursene. Det kan også dreie seg om negative holdninger til tradisjonell kunnskap, og skepsis til at lokale kunnskapsbærere vet noe av betydning for vitenskaplige tilnærminger, eller til og med vet mer om et emne innen et av naturvitenskapens områder, i dette tilfellet økologi, enn forskerne og ansatte innen for eksempel fiskeriforvaltningen gjør. Dette innebærer at man må være oppmerksom på hvem som til enhver tid definerer hva som regnes som ”gyldig” kunnskap.

Likheter
Når det gjelder likheter mellom tradisjonell økologisk kunnskap og vitenskapsbasert kunnskap, legges det særlig vekt på at begge kunnskapsformene er basert på observasjoner av arter og økologiske system, over kortere eller lengre tid.

Det er mange barrierer i forhold til målsettinger om å inkorporere lokal økologisk kunnskap i forskning og forvaltning. Slike barrierer forklares med forskjeller mellom den lokale kunnskapen og vitenskapsbasert kunnskap, men som nevnt også med maktforskjeller og holdninger. Faglige grenser mellom de som er interessert i lokal kunnskap (primært samfunnsvitere) og de som er ansvarlige for vitenskap og forvaltning kan også utgjøre barrierer mellom de ulike kunnskapsformene. Fiskeriforvaltningens etterspørsel etter forskningsbasert kunnskap er i hovedsak relatert til biologiske arter. Samfunnsviteres kunnskap om blant annet fiskeriavhengige lokalsamfunn, fiskere og fiskeres kunnskap er det liten eller ingen interesse for.

LØK og vitenskapsbasert kunnskap i fjorder – en sammenligning
I Fávllis-prosjektet synliggjøres LØK i fjorder, og slik kunnskap er sammenlignet med vitenskapsbasert kunnskap; blant andre av Einar Eythorsson: Lokal økologisk kunnskap gir mulighet til å se endringsprosesser i et langtidsperspektiv, ved at den synliggjør en lengre tidslinje enn biologene kan etablere ut i fra sine data; den gir mulighet til å
observere endringer i et lokalt økosystem i en fjord, i motsetning til
havforskningen som vanligvis generaliserer for større områder; den synliggjør
observasjoner av økologiske endringer og endringer i fjordressursene
kontinuerlig gjennom hele året, og den åpner for å relatere økologisk endring
til en sosial kontekst, innbefattet endringer i menneskelig påvirkning (med
andre ord sosio-økologiske endringer). Det finnes i dag ingen alternativer til
slik kunnskap innenfor marinbiologisk forskning.

 

 Teksten er basert på artikkelen ‘fiskerkunnskap og forskerkunnskap – motsetninger og muligheter‘ som er publisert i en nettpublikasjon fra Senter for Samiske studier v/Fávllis-prosjektet, og innledningen i samme publikasjon.