McGoodwin, Neis og Felt (2000:253) nevner at endringer i fiskeriene som følge av overfiske av tradisjonelle arter som blant annet torsk, har synliggjort behov for kunnskap om arter som tidligere var mindre viktige innen kommersielle fiskerier, og dermed også innen forskning. De konkluderer med at fiskeres kunnskap, når den er samlet inn på en systematisk måte, kan i vesentlig grad bidra til forbedret kunnskap om forvaltning av arter på områder hvor det tidligere er utført lite forskning. Dessuten kan sammenfall i fiskeres og forskeres observasjoner og fortolkninger gi mer nøyaktige forståelser av fiskerier og marine økosystemer.
I en studie fra Finnmark konkluderte Maurstad og Sundet (1998) med at fiskernes kunnskaper om lokale gyteplasser bidrar til økt kunnskap om kystnære ressurser. Deres fokus var kysttorsk og lokale gyteplasser, og gjennom intervju ned lokale fiskere fikk de fram det de beskriver som ”et nyansert og detaljert bilde av hvor og når fisken yter”, til forskjell fra vitenskapelig kunnskap om lokale gyteplasser som de beskriver som ”sparsom”. Maurstad og Sundet anser fiskerkunnskapen som et viktig bidrag til den generelle biologiske kunnskapen om norsk kysttorsk, og mener at slik kunnskap bør brukes i forvaltningen av torsk.
De peker også på at spørsmålene som de tar opp i studien, åpner for videre forskning på hvordan fiskere og forskere kan samarbeide om å øke kunnskapen om de kystnære fiskeressursene og forvaltningen av dem. De argumenterer for at dagens metoder for fiskekartlegging først og fremst er utviklet for åpne havområder, og har dermed sine klare begrensninger i kyst- og fjordfarvann. Eksempelvis varierer topografien i de nære kystområdene mye fra ett område til et annet, noe som gjør akustisk mengdemåling, en vanlig fiskeribiologisk metode, særlig vanskelig (Maurstad og Sundet 1998:21-23).
Interessen for lokal økologisk kunnskap blant forskere og de etter hvert mange case-studiene som dokumenterer ny innsikt og økt forståelse av økosystemer gjennom kobling av ulike kunnskapsformer, kan berede grunnen for inkludering av fiskeres kunnskap i fiskeriforvaltning. Forutsetninger for en slik inkludering er at det utvikles systemer og prosedyrer for bruk av LØK som supplement til vitenskapsbasert kunnskap, samtidig som det demokratiske aspektet ved bruk av slik kunnskap ivaretas. Det kan blant annet gjøres gjennom samarbeid med lokale kunnskapsinstitusjoner.