Pål Julius Nilsen: Kart som verktøy for synliggjøring av sjøsamisk tradisjonskunnskap
Prøveforelesning 14. desember 2010: Teoretiske og metodiske problem ved bruk av kart som framstilling av samfunnsforhold
Masteroppgaven har digetale kart som et sentralt tema. På grunnlag av tidligere innsamlet materiale[1] utarbeidet Nilsen et digitalt kart som viser fiskegrunner i Indre Varanger og de samiske navnene på disse. Fokuset i problemstillingen og oppgaven er hvordan kartfremstillinger av tradisjonelle bruksområder kan bidra til formidling av sjøsamisk kulturhistorie og kulturlandskap, og hvordan slike kartfremstillinger kan bidra til å belyse sjøsamiske fiskerirettigheter.
Han diskuterer om kartfremstillinger over tradisjonelle bruksområder kan styrke kunnskapen om, og synliggjøre sjøsamisk bosetning, kultur, og fiskerinæringas kulturelle betydning for sjøsamene, og dermed styrke grunnlaget for juridiske vurderinger og politiske beslutninger. Nilsen konkluderer med at kart, særlig i den formen de har fått i dag med digitale kart, med forskjellige rådata som kan kombineres med hverandre i et utall kombinasjoner, har et stort formidlingspotensial.
Dette formidlingspotensialet gjelder også formidling av kulturhistorie og kulturlandskap. Også i forhold til synliggjøring av rettigheter, i dette tilfellet fiskerirettigheter, kan kart være et hjelpemiddel. I oppgaven problematiseres også bruk av kart: Den dokumenterte kunnskapen kjennetegnes bl.a. ved at den for det meste har form av et dokumentert øyeblikksbilde av lokal tradisjon (rettere sagt deler av lokal tradisjon), som er blitt bearbeidet av forskere (eller andre som har jobbet med materialet). Denne statiske formen kan imidlertid motvirkes med opplegg for oppdatering av dataene, noe elektroniske kart er egnet til (P. Nilsen 2011).
[1] Kildemateriale om tradisjonelle fiskerier i Indre Varanger innsamlet av nå avdøde Johan Albert Kalstad er sentralt i dnene masteroppgaven. Kalstads materiale består av transkriberte intervjuer av hovedsakelig pensjonerte fiskere fra Varanger området, samt en samling av kart i en ikke ferdigstilt form hvor fiskegrunner, en del andre fiskeplasser, en del fiskemed, og innsig av, og gyteområder for, den stedegne torsken er avmerket/ indikert (P. Nilsen 2011).