Gjennom arbeidet med LØK om det marine miljøet i Porsangerfjorden har Fávllis-nettverket kommet fram til en samfunnsvitenskapelig modell for bearbeiding og formidling av LØK, der det er lagt vekt på integrering av LØK med andre kunnskapskilder.
Modellen er basert på lignende arbeid med fiskerkunnskap, LØK og kartlegging i Canada og USA (Haggan, Neis et al. 2007; Neis, Felt et al. 1999; St. Martin 2001) og Fiskeridirektoratets/Havforskningsinstituttets arbeid med kartlegging av marint biologisk mangfold basert på intervjuer med fiskere i Norge.
Bearbeiding og strukturering av intervjudata
Intervjumaterialet er systematisert gjennom et utvalg kategorier som fanger opp relevante emner i intervjuene. I dette arbeidet har vi gjort bruk av et dataprogram for elektronisk systematisering av kvalitative data (NVivo).
NVIVO-databasen
Databasen består av totalt 27 intervjuer. 19 er gjennomført i perioden 2008-2010 i forbindelse med Fávllis-prosjektene. I tillegg har en av prosjektdeltakerne tilgjengeliggjort åtte intervjuer som omhandler noen av de samme temaene, som er gjort i forbindelse med andre prosjekter i perioden 2001-2006.
I vår NVivo-database er materialet organisert i substansielle kategorier (for eksempel arter, steder, navn) og mer analytiske kategorier (narrativer knyttet til sosio-økologiske hendelser, oppfatninger av politiske prosesser, forvaltning etc.).
Hvert enkelt intervju lagt inn i programmet NVivo har blitt gjennomgått, og hver tekstsekvens har blitt markert/kodet med de emneområdene som den omhandler. Dette bidrar til å gjøre intervjumaterialet mer søkbart, slik at det er lett å navigere gjennom materialet etter emneområde. For eksempel er det enkelt å få opp samtlige tekstsekvenser hvor det er snakk om en gitt art uten å måtte søke gjennom hvert enkelt intervju. Man kan også få fram oversikt over hvor mange kilder/intervjupersoner som nevner arten, og hvor mange ganger den er referert til av alle kildene totalt.
Narrativer
I denne sammenheng bruker vi begrepet narrativ om korte historier eller fortellinger med utgangspunkt i intervjumaterialet; blant annet inspirert av prosjektet ‘mapping communities at sea’ ved Kevin St. Martin i Gulf of Maine i USA, som var gjesteforsker ved Senter for samiske studier i 2010. St. Martin arbeidet med lokal fiskerkunnskap i narrativ form; det vil si at den delen av fiskerkunnskapen som kommer til uttrykk i sammensatte fortellinger fra fiskerens eget ståsted.
Intervju med fiskeres og andre lokale ressursbrukere i blant annet Porsanger omhandler i hovedsak fiskeressurser, fiskeriaktiviteter og fiskeplasser, forvaltning og andre samfunnsmessige forhold og også om mellommenneskelige relasjoner og relasjoner til hjemsteder og andre omkringliggende samfunn. Dermed blir dette sentrale emner i narrativene basert på Fávllis-materialet.
Bruk av narrativer er en form for ‘bottom-up’-presentasjon av LØK, hvor tanken er at det er intervjumaterialet som skal stå for “snakkingen”. Narrativene er ikke “rådata”, men de er heller ikke sterkt redigerte. Selv om de er korte og omhandler spesifikke temaer, kommer de ofte inn på andre emner, noe som illustrerer et sentralt trekk ved LØK: Mange temaer er tett knyttet til hverandre, som for eksempel observasjoner av økologiske endringer og hypoteser om hendelser og andre forhold som kan ha medvirket til de observerte endringene.
Eksempel: Kategorien «sei» under «arter» inneholder kodete deler av intervjuene som inneholder observasjoner av sei og endringer i størrelse, område, og forekomst over tid, sammen med lokalbefolkningens hypoteser og lokale forklaringer på endringene. Kategorien «da seien forsvant» er en syntetisering av kategorien «sei», fortalt som et narrativ om sosio-økologisk endring (publisert i Andersen og Persen 2011).
Narrativene som presenteres på dette nettstedet er eksempler på hvordan intervjumaterialet kan brukes til å formidle LØK, og det er mange andre temaer som kan presenteres på samme måte.
Narrativer organisert i sosio-økologiske hendelser
I intervju om økologiske forandringer nevnes ofte hendelser som man antar har bidratt til observerte forandringer. Det samme gjelder i beskrivelser av endringer i fiskeriene, og samfunnsmessige endringer som følge av økologiske og/eller næringsmessige forhold. Slike sentrale hendelser kan forstås som ’tidskonstituerende’ (‘time constituting events’; Gell 1992). Det dreier seg om hendelser der verdier av ulike slag har stått på spill; og som har påvirket framtidige muligheter, i vår sammenheng for eksempel muligheter for å kunne fortsette med en eller annen for fiske. Slike hendelser inngår i fjordbefolkningens mer eller mindre kollektive hukommelse om fjorden.
Ut fra intervju i Porsanger har vi identifisert disse hendelsene som de mest sentrale, i hvert fall på et kollektivt nivå:
- Sildeårene (ca. 1955-65)
- Da seien forsvant (1970-80)
- Ny kvoteordning (1990)
- Da Porsangerfjorden ble fisket tom (beg. av 1980-tallet)
- Selinvasjonen (1987-89)
- Kongekrabben kommer (2000-)
- Fangst av kongekrabben (2004-)
Verdiene og mulighetene som har stått på spill kan variere noe, avhengig av hvilken form for bruk av fjorden man utøver eller har utøvd (yrkesfiske, husholdsfiske, hobbyfiske eller annen bruk). I tillegg til sentrale hendelser av kollektiv karakter, inneholder intervjumaterialet beskrivelser av personlige tidskonstituerende hendelser, som for eksempel når man kjøpte båt eller når man begynte eller avsluttet en eller annen form for fiskeri.
Ovennevnte hendelser kan beskrives som sosio-økologiske. Sentrale tidskonstituerende hendelser av mer generell karakter som er nevnt av de eldste intervjupersonene er andre verdenskrig, evakueringen og gjenreisningen.
Et eksempel: utdrag fra narrativet «Da seien forsvant (1970-80)»
«Man kan si at æ har inntrykk av at vandringsmønsteret har endra seg på fisken, det er også seien, ikke bare torsken, men sei spesielt, de her senere åran, siste to-tre åran, så har ikke seien kommet inn i fjorden i det store og hele, den er jo, man kan si fra Leirpollen og utover, men selve Leirpollen så er den bare en del av sommerhalvåret, så trekker den seg utover, ut mot Kjæs, det er jo liksom der hovedtyngden er. Og storsei, porsangersei som vi kalte det for, den ble borte i, æ tror det var i 77, da var de her storguttan, storblåseran og henta siste rest av porsangerseien, litt over 100 tonn tok de på fjorden og siden har ingen sett den mer».
Formidling
…
Narrativer, LØK og klima
Det er flere kategorier som kan være relevante for klimaforskning og forskning på økologiske endringer, særlig substansielle kategorier for arter og analytiske kategorier for sosio-økologiske endringer over tid.
Status for arbeidet med fjord-LØK
LØK-databasen kan bygges på og deler av den kan eksporteres for å integreres med andre typer data. Arbeidet ble påbegynt i 2010 og eies nå av NIKU og Senter for Samiske Studier, Universitetet i Tromsø. Jørn Weines ved Senter for samiske studier jobber med en masteroppgave basert på Porsanger-databasen.
Referanser
Andersen, S. og Persen, S. (2011). “Den gang var det jo rikelig med fisk.” Lokal kunnskap fra Porsanger og andre fjorder. Sjøsamisk kompetansesenter: 93-121.
Gell, A. (1992): The Anthropology of time.
Haggan, N., B. Neis, et al. (2007). Fishers’ knowledge in fisheries science and management, UNESCO Publishing.
Neis, B., L. F. Felt, et al. (1999). An interdisciplinary method for collecting and integrating fishers’ ecological knowledge into resource management. Fishing places, fishing people: traditions and issues in Canadian small-scale fisheries, pp.: 217-238.
St Martin, K. (2001). Making space for community resource management in fisheries. Annals of the Association of American Geographers, 91 (1), pp.: 122-142.