Publikasjonen baserer seg i hovedsak på arbeidet i prosjektet Tradisjonell kunnskap og forvaltning av fjorder som økosystemer og kulturlandskap (benevnt som Fávllis 2). Den består av tre artikler samt innledning og forord. Presentasjonen nedenfor er hentet fra innledningen.
Fiskerkunnskap og forskerkunnskap – motsetninger og muligheter
v/ Svanhild Andersen
I artikkelen pekes det på at dersom tradisjonell kunnskap skal kunne brukes i ressursforvaltning, er det vesentlig å holde fast ved at det ikke dreier seg om uforenlig kunnskap. Med utgangspunkt i den etter hvert omfattende litteraturen med sammenligninger av lokal/tradisjonell kunnskap og vitenskapsbasert kunnskap, pekes det på noen barrierer som forhindrer at tradisjonell kunnskap tas i bruk i offentlig forvaltning, og gir noen eksempel på at fiskeres kunnskap kan utgjøre et verdifullt element i fiskeriforvaltningen.
Monstertorsk, vitenskap og politikk i Storfjord
v/ Camilla Brattland
spør i sin artikkel ‘Monstertorsk, vitenskap og politikk i Storfjord’ i hvilke tilfeller fiskerkunnskap blir ansett som troverdig og får makt til å påvirke forvaltningen. Basert på den såkalte “Storfjord-saken” der fiskeres kunnskap om gytefelter for torsk i tilknytning til torskeoppdrett ble et sentralt tema, peker hun på at fiskerkunnskap er avhengig av vitenskapelig produksjon og verifisering for å ha påvirkning på forvaltningen. Fiskerkunnskap om gytefelter ble vitenskapelig verifisert av Havforskningsinstituttet, og fiskernes utsagn om Storfjord som en viktig gytefjord for kysttorsk ble dermed oppfattet som troverdig og forvaltningsrelevant. Imidlertid ble fiskernes påstander om negative innvirkninger av torskeoppdrett på villfisk også oppfattet som troverdige uten den samme vitenskapelige verifiseringen. Dette skjedde blant annet på grunnlag av medieoppslag om deformert «monstertorsk» som gjorde torskeoppdrett til en politisk kontroversiell miljøtrussel.
Videre argumenterer Brattland for at fiskerkunnskap først og fremst oppfattes som troverdig i de tilfellene den kan brukes til forsvar mot miljøtrusler, og dernest i de tilfellene den har vitenskapelig støtte. Mindre troverdighet har den i de tilfellene den opptrer som et bearbeidet kunnskapsprodukt framsatt av andre enn forskere, og minst om den er framsatt som påstand av fiskere selv uten støtte fra forvaltning, forskere eller monsterfisk. Hun konkluderer med at dersom fiskeres påstander spiller på lag med rådende miljøpolitikk, som i monstertorsk-saken, er sjansen større for at fiskerkunnskapen kan bli godtatt som troverdig og påvirke politiske beslutninger uten å gå veien om vitenskapen.
I Brattlands artikkel nevnes for øvrig også at fiskeriforvaltningen er på god vei med å integrere fiskerkunnskap som del av en økosystembasert tilnærming til forvaltning av kyst- og fjordområdene, en opplysning som er svært relevant for videre arbeid med lokal fjordkunnskap.
Coastal Sami Revitalization and Right Claims – two aspects of one issue? First Observations from the Field
v/Angelika Lätsch
I denne artikkelen beskrives trekk ved den samepolitiske og fiskeripolitiske utviklingen, med utgangspunkt i dokumentstudier og feltarbeid i sjøsamiske områder. Lätsch har fokus på rettighetskrav og revitaliseringsprosesser blant den sjøsamiske befolkningen i Nord-Norge, og viser hvordan argumenter og strategier har endret seg i løpet av de siste tiår. Hun kommer også inne på lokal tradisjonell kunnskap, som hun ser i sammenheng med lokal tilhørighet. Lokal tradisjonell kunnskap refererer til kontinuerlig bosetting og kan brukes som et rammeverk i kampen for historiske rettigheter til fiskeressursene. Hun peker imidlertid også på at slik lokal tilhørighet kan utgjøre en hindring for større mobilisering for sjøsamiske interesser, ved at man samarbeider kun om enkeltsaker og oppnår dermed ikke gevinsten ved å samle ressursene i arbeidet for ivaretakelse av sentrale fjordsaker.
Nettpublikasjon: Skriftserien for Senter for samiske studier Nr 18