{"id":1167,"date":"2012-09-04T13:25:00","date_gmt":"2012-09-04T11:25:00","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/?page_id=1167"},"modified":"2013-06-24T14:18:38","modified_gmt":"2013-06-24T12:18:38","slug":"favllis-bakgrunn-emner-og-mal","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/favllis-bakgrunn-emner-og-mal\/","title":{"rendered":"F\u00e1vllis – bakgrunn, emner, m\u00e5l og resultat"},"content":{"rendered":"

Form\u00e5let med F\u00e1vllis-nettverket\u00a0er \u00e5 bidra til \u00e5 fylle behov for kunnskap<\/a> om samisk bruk av marine ressurser\u00a0i samiske bosetningsomr\u00e5der.<\/p>\n

Om nettverket
\n<\/strong>F\u00e1vllis \u2013 samisk fiskeriforskningsnettverk ble etablert i 2003, etter initiativ fra Senter for samiske studier ved Universitetet i Troms\u00f8. F\u00e1vllis er et samisk ord som betyr p\u00e5 dypet\u00a0eller ute fra land, “p\u00e5 sj\u00f8en\u201d. Utgangspunktet for initiativet var at det foreligger et omfattende behov for kunnskap om fiskeriene i sj\u00f8samiske omr\u00e5der; kunnskap om blant annet fjord\u00f8kologi, sm\u00e5skalafiske og rettsforhold knyttet til ut\u00f8velse av slikt fiske. F\u00e1vllis-prosjektene har hatt fokus p\u00e5 lokal \u00f8kologisk kunnskap (L\u00d8K) i fjorder.<\/p>\n

Nettverket best\u00e5r av ansatte ved flere forskningsinstitusjoner og kompetansesentre som p\u00e5 ulike m\u00e5ter beskjeftiger seg med ressursforvaltning, rettighetssp\u00f8rsm\u00e5l og den \u00f8konomiske og kulturelle situasjonen i de sj\u00f8samiske bosetningsomr\u00e5dene. M\u00e5let er \u00e5 frembringe ny kunnskap av relevans for norsk og samisk forvaltning, bidra til flerfaglig samarbeid mellom fagmilj\u00f8er i Norge og andre land, og bidra til forskerrekruttering. Det tas ogs\u00e5 sikte p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 etablert samiske fiskerier som et eget og prioritert forskningsfelt.<\/p>\n

F\u00e1vllis-arbeidet inng\u00e5r som en del av en st\u00f8rre urfolksforskningssatsning ved UiT.<\/p>\n

Hovedbidragsyter til F\u00e1vllis-nettverket er i dag er Senter for samiske studier, NIKU Nordomr\u00e5de og Sj\u00f8samisk kompetansesenter.<\/p>\n

Prioriterte emner
\n<\/strong>F\u00f8lgende emner ble i en tidlig fase av nettverksarbeidet definert som s\u00e6rlig aktuelle for utvikling av ulike forsknings-, utrednings- og dokumentasjonsprosjekt:<\/p>\n

– sosio-materielle forhold i sj\u00f8samiske fiskerier
\n– tradisjonell kunnskap, spr\u00e5k og kultur knyttet til sj\u00f8samisk fiske og fangst
\n– det biologiske\/\u00f8kologiske grunnlag for fiske og fangst i sj\u00f8samiske fjordomr\u00e5der
\n– de sj\u00f8samiske fiskerienes rettsstilling i forhold til norsk og internasjonal rett
\n
\nM\u00e5l for\u00a0gjennomf\u00f8rte F\u00e1vllis-prosjekt\u00a0 <\/strong><\/p>\n

Hovedm\u00e5l:
\n<\/em>Frambringe forvaltningsrelevant kunnskap om samspillet mellom \u00f8kosystemer, kulturlandskap og lokalsamfunn i nordlige fjorder.<\/p>\n

Delm\u00e5l:
\n<\/em>1) Dokumentere og analysere tradisjonell \u00f8kologisk kunnskap, herunder \u00f8kologiske forandringer, sosio-\u00f8kologisk historie og spr\u00e5klig praksis knyttet til ressursbruk<\/p>\n

2) P\u00e5 basis av dette vurderes \u00e5rsaker til forandringer i sj\u00f8samiske samfunn og kulturlandskap<\/p>\n

3) Utforske tiln\u00e6rminger til og innholdet i begrepet kulturlandskap i forhold til fjordomr\u00e5der, og dr\u00f8fte hvordan dette skal forst\u00e5s i en sj\u00f8samisk kultursammenheng<\/p>\n

4) Utvikle kunnskapsbase-modell til bruk for marin ressursforvaltning, planarbeid, forvaltning av landskap (inkl. kulturminner) og som grunnlag for forskning og undervisning<\/p>\n

5) Ved hjelp av dokumentarfilm synliggj\u00f8re tradisjonell \u00f8kologisk kunnskap i ressursbruk, og bidra til dr\u00f8ftinger av denne kunnskapens relevans for fiskeri- og landskapsforvaltning.<\/p>\n

Utfordringer, resultat og muligheter for videre arbeid<\/strong>
\nNorge har gjennom internasjonale milj\u00f8avtaler inng\u00e5tt forpliktelser av betydning for urfolks rolle i areal- og ressursforvaltning. Det dreier seg blant annet om vektlegging av urfolks og andre lokale ressursbrukeres tradisjonelle kunnskap, og lokal deltakelse i areal- og ressursforvaltning. En slik vektlegging\u00a0utfordrer etablerte perspektiver b\u00e5de innen forvaltning og forskning n\u00e5r det gjelder kunnskapsgrunnlaget for areal- og ressursforvaltning. Det samme gjelder prinsippet om in situ<\/em>-bevaring av tradisjonell kunnskap; det vil si bevaring ‘p\u00e5 stedet’, med andre ord p\u00e5 et lokalt niv\u00e5.<\/p>\n

L\u00d8K dreier det seg om en sv\u00e6rt bredspektret kunnskap, noe som inneb\u00e6rer en rekke utfordringer b\u00e5de med hensyn til\u00a0metoder for dokumentasjon og forskning, teorigrunnlag og formidling. Prosjektenes materiale, produkter, nettverk og erfaringer utgj\u00f8r et rikholdig grunnlag for videre arbeid med lokal \u00f8kologisk kunnskap i fjorder. Det kan gjennomf\u00f8res lignende prosjekt i andre fjorder, med videref\u00f8ring av et eller flere av F\u00e1vllis-prosjektets elementer: lokale observasjoner av \u00f8kologiske forandringer, samisk spr\u00e5k, stedsnavn, film, kunnskapsbase, nettsted for fjordkunnskap samt videre planlegging undervisningstilbud p\u00e5 ulike niv\u00e5.<\/p>\n

I sj\u00f8samisk sammenheng er det n\u00f8dvendig med kjennskap til samisk, kvensk og norsk spr\u00e5k og kultur for \u00e5 f\u00e5 tilgang til muntlige og skrifte kilder til tradisjonell og lokal \u00f8kologisk kunnskap. Ogs\u00e5 dette taler for et n\u00e6rt samarbeid med lokale kunnskapsmilj\u00f8.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Form\u00e5let med F\u00e1vllis-nettverket\u00a0er \u00e5 bidra til \u00e5 fylle behov for kunnskap om samisk bruk av marine ressurser\u00a0i samiske bosetningsomr\u00e5der. Om nettverket F\u00e1vllis \u2013 samisk fiskeriforskningsnettverk ble etablert i 2003, etter initiativ fra Senter for samiske studier ved Universitetet i Troms\u00f8. … Continue reading →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":70,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"onecolumn-page.php","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-1167","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1167","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/wp-json\/wp\/v2\/users\/70"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1167"}],"version-history":[{"count":19,"href":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1167\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1531,"href":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1167\/revisions\/1531"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1167"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}