(Under arbeid)<\/p>\n
Noen utviklingstrekk i fjordsamfunn \u00d8kologiske endringer<\/span> i fjordene bidrar til en rekke forandringer i den lokale fiskerin\u00e6ringen, og dermed ogs\u00e5 i lokalsamfunn langs fjorden. Fangstm\u00f8nsteret har endret seg, blant annet ved at fiskere med store nok b\u00e5ter drar langt ut i fjorden eller til andre fjorder, eller til havomr\u00e5dene utenfor Finnmarkskysten. (I Porsanger, og sannsynligvis ogs\u00e5 i andre fjorder). Mange fiskere med sm\u00e5 og dermed mindre mobile b\u00e5ter har g\u00e5tt ut av fiskeryrket. Krabbefisket er n\u00e5 det viktigste kommersielle fisket bl.a. i Porsanger. Torskefisket om vinteren og v\u00e5ren som tidligere ga det st\u00f8rste \u00f8konomiske utbyttet der, har n\u00e5 atskillig mindre betydning som grunnlag for yrkesfiske.<\/p>\n Kultur og kunnskap<\/strong> Statistikk<\/strong> <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" (Under arbeid) Noen utviklingstrekk i fjordsamfunn Fiskeressursene i fjorder og andre kystn\u00e6re farvann inng\u00e5r i det materielle naturgrunnlaget for blant annet sj\u00f8samisk kultur, samtidig som det knytter seg en rekke problemer til forvaltningen av disse ressursene. De sj\u00f8samiske samfunnene er … Continue reading
\n<\/strong>Fiskeressursene i fjorder og andre kystn\u00e6re farvann inng\u00e5r i det materielle naturgrunnlaget for blant annet sj\u00f8samisk kultur, samtidig som det knytter seg en rekke problemer til forvaltningen av disse ressursene. De sj\u00f8samiske samfunnene er preget av lang tids marginalisering, noe som kommer til uttrykk gjennom stor befolkningsnedgang, fortsatt spr\u00e5klig fornorskning og en sterkt svekket fiskerin\u00e6ring (stor nedgang i antall fiskere, b\u00e5ter og mottaks- og foredlingsanlegg p\u00e5 land samt betydelig mindre fangster).<\/p>\n
\nNegativ utvikling innen slike sentrale omr\u00e5der har konsekvenser for lokal kunnskap p\u00e5 ulike m\u00e5ter. Mindre fiskeriaktivitet medf\u00f8rer f\u00e6rre arbeidsplasser og m\u00f8teplasser, og dermed f\u00e6rre arenaer for overf\u00f8ring av lokal\/tradisjonell \u00f8kologisk kunnskap \u2013 b\u00e5de i samisk, norsk og kvensk spr\u00e5kdrakt.\u00a0 S\u00e6rlig i de siste ti\u00e5rene har skjedd store forandringer n\u00e5r det gjelder kunnskapsoverf\u00f8ring mellom generasjoner og bruk av lokal kunnskap. Og etter hvert som antall fiskere og andre brukere av fjorden reduseres, blir det f\u00e6rre b\u00e6rere av den lokale kunnskapen, og dermed f\u00e6rre som b\u00e5de videref\u00f8rer, videreutvikler og oppdaterer denne kunnskapen og m\u00e5lb\u00e6rer den overfor beslutningstakere p\u00e5 ulike niv\u00e5. Dette inneb\u00e6rer s\u00e6rlige utfordringer i forhold til in situ<\/em>-bevaring av lokal\/tradisjonell kunnskap: Konvensjonen om biologisk mangfold foreskriver in situ-bevaring (artikkel 8), det vil si bevaring p\u00e5 stedet<\/em>.<\/p>\n
\n…<\/p>\n