{"id":1471,"date":"2012-10-07T17:34:56","date_gmt":"2012-10-07T15:34:56","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/?page_id=1471"},"modified":"2013-07-22T10:59:40","modified_gmt":"2013-07-22T08:59:40","slug":"forholdet-mellom-lok-og-forskningsbasert-kunnskap","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/forholdet-mellom-lok-og-forskningsbasert-kunnskap\/","title":{"rendered":"L\u00d8K og forskningsbasert kunnskap &#8211; forskjeller og likheter"},"content":{"rendered":"<p><strong>Forskjeller<\/strong><br \/>\nDet foreligger etter hvert mange dr\u00f8ftinger av forskjeller og likheter mellom kunnskapsformer lokal\/tradisjonell kunnskap og vitenskapsbasert kunnskap. En vesentlig forskjell som p\u00e5pekes, er <em>kunnskapsoverf\u00f8ringen<\/em>. Den vitenskapsbaserte kunnskapen er ervervet innen fag og utdanningssystemer, mens den tradisjonelle kunnskapen i hovedsak er l\u00e6rt gjennom arbeid og sosialisering i lokale sammenhenger. Forskjeller i kunnskapsoverf\u00f8ring gjenspeiles ogs\u00e5 i skillet mellom kunnskap i<em> skriftlig og muntlig form<\/em>. Den vitenskapsbaserte kunnskapen er i stor grad skriftbasert, mens tradisjonell kunnskap vanligvis er muntlig og ogs\u00e5 i st\u00f8rre grad uartikulert (praktisk kunnskap).<\/p>\n<p>Vektleggingen av forskjeller mellom de ulike kunnskapsformene har blitt sterkt kritisert fra flere hold. Det har blant annet blitt lagt vekt p\u00e5 at tradisjonell kunnskap er lokal,\u00a0mens vitenskapelig kunnskap er generell. Men ogs\u00e5 den vitenskapsbaserte kunnskapen er forankret i et spesifikt milj\u00f8, p\u00e5 samme m\u00e5te som et hvert annet kunnskapssystem. All kunnskap p\u00e5virkes\u00a0av de sosiale, kulturelle og historiske sammenhengene som de inng\u00e5r i.<\/p>\n<p>Mange peker p\u00e5 at forskjeller mellom tradisjonell kunnskap og vitenskapsbasert kunnskap f\u00f8rst og fremst dreier seg om <em>maktforskjeller<\/em>. Det kan dreie seg om maktforskjeller mellom forskere og lokale kunnskapsb\u00e6rere, som har forskjellige politiske agendaer og som har ulike relasjoner til de aktuelle ressursene. Det kan ogs\u00e5 dreie seg om negative holdninger til tradisjonell kunnskap, og skepsis til at lokale kunnskapsb\u00e6rere vet noe av betydning for vitenskaplige tiln\u00e6rminger, eller til og med vet mer om et emne innen et av naturvitenskapens omr\u00e5der, i dette tilfellet \u00f8kologi, enn forskerne og ansatte innen for eksempel fiskeriforvaltningen gj\u00f8r. Dette inneb\u00e6rer at man m\u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 hvem som til enhver tid definerer hva som regnes som \u201dgyldig\u201d kunnskap.<\/p>\n<p><strong>Likheter<\/strong><br \/>\nN\u00e5r det gjelder <em>likheter<\/em> mellom tradisjonell \u00f8kologisk kunnskap og vitenskapsbasert kunnskap, legges det s\u00e6rlig vekt p\u00e5 at begge kunnskapsformene er basert p\u00e5 observasjoner av arter og \u00f8kologiske system, over kortere eller lengre tid.<\/p>\n<p>Det er mange barrierer i forhold til m\u00e5lsettinger om \u00e5 inkorporere lokal \u00f8kologisk kunnskap i forskning og forvaltning. Slike barrierer forklares med forskjeller mellom den lokale kunnskapen og vitenskapsbasert kunnskap, men som nevnt ogs\u00e5 med maktforskjeller og holdninger. Faglige grenser mellom de som er interessert i lokal kunnskap (prim\u00e6rt samfunnsvitere) og de som er ansvarlige for vitenskap og forvaltning kan ogs\u00e5 utgj\u00f8re barrierer mellom de ulike kunnskapsformene. Fiskeriforvaltningens ettersp\u00f8rsel etter forskningsbasert kunnskap er i hovedsak relatert til biologiske arter. Samfunnsviteres kunnskap om blant annet fiskeriavhengige lokalsamfunn, fiskere og fiskeres kunnskap er det liten eller ingen interesse for.<\/p>\n<p><strong>L\u00d8K og vitenskapsbasert kunnskap i fjorder &#8211; en sammenligning<\/strong><br \/>\nI F\u00e1vllis-prosjektet synliggj\u00f8res L\u00d8K i fjorder, og slik kunnskap er sammenlignet med vitenskapsbasert kunnskap; blant andre av Einar Eythorsson: Lokal \u00f8kologisk kunnskap gir mulighet til \u00e5 se endringsprosesser i et langtidsperspektiv, ved at den synliggj\u00f8r en lengre tidslinje enn biologene kan etablere ut i fra sine data; den gir mulighet til \u00e5<br \/>\nobservere endringer i et lokalt \u00f8kosystem i en fjord, i motsetning til<br \/>\nhavforskningen som vanligvis generaliserer for st\u00f8rre omr\u00e5der; den synliggj\u00f8r<br \/>\nobservasjoner av \u00f8kologiske endringer og endringer i fjordressursene<br \/>\nkontinuerlig gjennom hele \u00e5ret, og den \u00e5pner for \u00e5 relatere \u00f8kologisk endring<br \/>\ntil en sosial kontekst, innbefattet endringer i menneskelig p\u00e5virkning (med<br \/>\nandre ord sosio-\u00f8kologiske endringer). Det finnes i dag ingen alternativer til<br \/>\nslik kunnskap innenfor marinbiologisk forskning.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><em>\u00a0Teksten er basert p\u00e5 artikkelen <a title=\"fiskerkunnskap og forskerkunnskap - motsetninger og muligheter\" href=\"http:\/\/septentrio.uit.no\/index.php\/samskrift\/article\/view\/2354\">&#8216;fiskerkunnskap og forskerkunnskap &#8211; motsetninger og muligheter<\/a>&#8216; som er publisert i en nettpublikasjon fra Senter for Samiske studier\u00a0v\/F\u00e1vllis-prosjektet, og innledningen i samme publikasjon.<\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Forskjeller Det foreligger etter hvert mange dr\u00f8ftinger av forskjeller og likheter mellom kunnskapsformer lokal\/tradisjonell kunnskap og vitenskapsbasert kunnskap. En vesentlig forskjell som p\u00e5pekes, er kunnskapsoverf\u00f8ringen. Den vitenskapsbaserte kunnskapen er ervervet innen fag og utdanningssystemer, mens den tradisjonelle kunnskapen i hovedsak &hellip; <a href=\"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/forholdet-mellom-lok-og-forskningsbasert-kunnskap\/\">Continue reading <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":70,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"onecolumn-page.php","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-1471","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1471","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/wp-json\/wp\/v2\/users\/70"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1471"}],"version-history":[{"count":16,"href":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1471\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1488,"href":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1471\/revisions\/1488"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1471"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}