Gjennom arbeidet med L\u00d8K om det marine milj\u00f8et i Porsangerfjorden har F\u00e1vllis-nettverket kommet fram til en samfunnsvitenskapelig modell for bearbeiding og formidling av L\u00d8K, der det er\u00a0lagt vekt p\u00e5 integrering av L\u00d8K med andre kunnskapskilder.<\/p>\n
Modellen er basert p\u00e5 lignende arbeid med fiskerkunnskap, L\u00d8K og kartlegging i Canada og USA (Haggan, Neis et al. 2007; Neis, Felt et al. 1999; St. Martin 2001) og Fiskeridirektoratets\/Havforskningsinstituttets arbeid med kartlegging av marint biologisk mangfold<\/a> basert p\u00e5 intervjuer med fiskere i Norge.<\/p>\n Bearbeiding og strukturering av intervjudata NVIVO-databasen I v\u00e5r NVivo-database er materialet organisert i substansielle kategorier (for eksempel arter, steder, navn) og mer analytiske kategorier (narrativer knyttet til sosio-\u00f8kologiske hendelser, oppfatninger av politiske prosesser, forvaltning etc.).<\/p>\n Hvert enkelt intervju lagt inn i programmet NVivo har blitt gjennomg\u00e5tt, og hver tekstsekvens har blitt markert\/kodet med de emneomr\u00e5dene som den omhandler. Dette bidrar til \u00e5 gj\u00f8re intervjumaterialet mer s\u00f8kbart, slik at det er lett \u00e5 navigere gjennom materialet etter emneomr\u00e5de. For eksempel er det enkelt \u00e5 f\u00e5 opp samtlige tekstsekvenser hvor det er snakk om en gitt art uten \u00e5 m\u00e5tte s\u00f8ke gjennom hvert enkelt intervju. Man kan ogs\u00e5 f\u00e5 fram oversikt over hvor mange kilder\/intervjupersoner som nevner arten, og hvor mange ganger den er referert til av alle kildene totalt. Intervju med fiskeres og andre lokale ressursbrukere i blant annet Porsanger omhandler i hovedsak\u00a0fiskeressurser, fiskeriaktiviteter og fiskeplasser, forvaltning og andre samfunnsmessige forhold og ogs\u00e5 om mellommenneskelige relasjoner og relasjoner til hjemsteder og andre omkringliggende samfunn.\u00a0Dermed\u00a0blir dette sentrale emner i narrativene basert p\u00e5\u00a0F\u00e1vllis-materialet.<\/b><\/p>\n Bruk av narrativer er en form for ‘bottom-up’-presentasjon av L\u00d8K,\u00a0hvor tanken er at det er intervjumaterialet som skal st\u00e5 for \u201csnakkingen\u201d. Narrativene er ikke “r\u00e5data”, men de er heller ikke sterkt redigerte. Selv om de er korte og omhandler spesifikke temaer, kommer de ofte inn p\u00e5 andre emner, noe som illustrerer et sentralt trekk ved L\u00d8K: Mange temaer er tett knyttet til hverandre, som for eksempel observasjoner<\/em> av \u00f8kologiske endringer og hypoteser<\/em> om hendelser og andre forhold som kan ha medvirket til de observerte endringene.<\/p>\n Eksempel: Kategorien \u00absei\u00bb under \u00abarter\u00bb inneholder kodete deler av intervjuene som inneholder observasjoner av sei og endringer i st\u00f8rrelse, omr\u00e5de, og forekomst over tid, sammen med lokalbefolkningens hypoteser og lokale forklaringer p\u00e5 endringene. Kategorien \u00abda seien forsvant\u00bb er en syntetisering av kategorien \u00absei\u00bb, fortalt som et narrativ om sosio-\u00f8kologisk endring (publisert i Andersen og Persen 2011).<\/p>\n Narrativene som presenteres p\u00e5 dette nettstedet\u00a0er eksempler p\u00e5 hvordan intervjumaterialet kan brukes til \u00e5 formidle L\u00d8K, og det er mange andre temaer som kan presenteres p\u00e5 samme m\u00e5te.<\/p>\n Narrativer organisert i sosio-\u00f8kologiske hendelser<\/strong> Ut fra intervju i Porsanger har vi identifisert disse hendelsene som de mest sentrale, i hvert fall p\u00e5 et kollektivt niv\u00e5:<\/p>\n Verdiene og mulighetene som har st\u00e5tt p\u00e5 spill kan variere noe, avhengig av hvilken form for bruk av fjorden man ut\u00f8ver eller har ut\u00f8vd (yrkesfiske, husholdsfiske, hobbyfiske eller annen bruk). I tillegg til sentrale hendelser av kollektiv karakter, inneholder intervjumaterialet beskrivelser av personlige tidskonstituerende hendelser, som for eksempel n\u00e5r man kj\u00f8pte b\u00e5t eller n\u00e5r man begynte eller avsluttet en eller annen form for fiskeri.<\/p>\n Ovennevnte hendelser kan beskrives som sosio-\u00f8kologiske<\/em>. Sentrale tidskonstituerende hendelser av mer generell karakter som er nevnt av de eldste intervjupersonene er andre verdenskrig, evakueringen og gjenreisningen.<\/p>\n Et eksempel: utdrag fra narrativet \u00abDa seien forsvant (1970-80)\u00bb Formidling Narrativer, L\u00d8K og klima<\/strong> Status for arbeidet med fjord-L\u00d8K <\/p>\n Andersen, S. og Persen, S. (2011). “Den gang var det jo rikelig med fisk.” Lokal kunnskap fra Porsanger og andre fjorder<\/em>. Sj\u00f8samisk kompetansesenter: <\/b>93-121.<\/p>\n Gell, A. (1992): The Anthropology of time. <\/i><\/p>\n Haggan, N., B. Neis, et al. (2007). Fishers’ knowledge in fisheries science and management<\/i>, UNESCO Publishing.<\/p>\n Neis, B., L. F. Felt, et al. (1999). An interdisciplinary method for collecting and integrating fishers\u2019 ecological knowledge into resource management. Fishing places, fishing people: traditions and issues in Canadian small-scale fisheries<\/i>, pp.: 217-238.<\/p>\n St Martin, K. (2001). Making space for community resource management in fisheries. Annals of the Association of American Geographers<\/i>, 91 (1), pp.: 122-142.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Gjennom arbeidet med L\u00d8K om det marine milj\u00f8et i Porsangerfjorden har F\u00e1vllis-nettverket kommet fram til en samfunnsvitenskapelig modell for bearbeiding og formidling av L\u00d8K, der det er\u00a0lagt vekt p\u00e5 integrering av L\u00d8K med andre kunnskapskilder. Modellen er basert p\u00e5 lignende … Continue reading
\n<\/strong>Intervjumaterialet er systematisert gjennom et utvalg kategorier som fanger opp relevante emner i intervjuene. I dette arbeidet har vi gjort\u00a0bruk av et dataprogram for elektronisk systematisering av kvalitative data (NVivo).<\/p>\n
\n<\/strong>Databasen best\u00e5r av totalt 27 intervjuer. 19 er gjennomf\u00f8rt i perioden 2008-2010 i forbindelse med F\u00e1vllis-prosjektene. I tillegg har en av prosjektdeltakerne tilgjengeliggjort\u00a0\u00e5tte intervjuer som omhandler noen av de samme temaene, som er gjort i forbindelse med andre prosjekter i perioden 2001-2006.<\/p>\n
\n
\nNarrativer
\n<\/strong>I denne sammenheng bruker vi begrepet narrativ<\/em> om korte historier eller fortellinger med utgangspunkt i intervjumaterialet;\u00a0blant annet inspirert av prosjektet \u2018mapping communities at sea\u2019 ved Kevin St. Martin i Gulf of Maine i USA, som var gjesteforsker ved Senter for samiske studier i 2010. St. Martin arbeidet med lokal fiskerkunnskap i narrativ form; det vil si at den delen av fiskerkunnskapen som kommer til uttrykk i sammensatte fortellinger fra fiskerens eget st\u00e5sted.<\/p>\n
\n<\/i>I intervju om \u00f8kologiske forandringer nevnes ofte hendelser <\/em>som man antar har bidratt til observerte forandringer. Det samme gjelder i beskrivelser av endringer i fiskeriene, og samfunnsmessige endringer som f\u00f8lge av \u00f8kologiske og\/eller n\u00e6ringsmessige forhold. Slike sentrale hendelser kan forst\u00e5s som \u2019tidskonstituerende’ (‘time constituting events’; Gell 1992). Det dreier seg om hendelser der verdier<\/i> av ulike slag har st\u00e5tt p\u00e5 spill;\u00a0og som har p\u00e5virket framtidige muligheter, i v\u00e5r sammenheng for eksempel muligheter for \u00e5 kunne fortsette med en eller annen for fiske.\u00a0Slike hendelser inng\u00e5r i fjordbefolkningens mer eller mindre kollektive hukommelse om fjorden.<\/p>\n\n
\n<\/i>\u00abMan kan si at \u00e6 har inntrykk av at vandringsm\u00f8nsteret har endra seg p\u00e5 fisken, det er ogs\u00e5 seien, ikke bare torsken, men sei spesielt, de her senere \u00e5ran, siste to-tre \u00e5ran, s\u00e5 har ikke seien kommet inn i fjorden i det store og hele, den er jo, man kan si fra Leirpollen og utover, men selve Leirpollen s\u00e5 er den bare en del av sommerhalv\u00e5ret, s\u00e5 trekker den seg utover, ut mot Kj\u00e6s, det er jo liksom der hovedtyngden er. Og storsei, porsangersei som vi kalte det for, den ble borte i, \u00e6 tror det var i 77, da var de her storguttan, storbl\u00e5seran og henta siste rest av porsangerseien, litt over 100 tonn tok de p\u00e5 fjorden og siden har ingen sett den mer\u00bb.<\/p>\n
\n<\/strong>…<\/p>\n
\nDet er flere kategorier som kan v\u00e6re relevante for klimaforskning og forskning p\u00e5 \u00f8kologiske endringer, s\u00e6rlig substansielle kategorier for arter og analytiske kategorier for sosio-\u00f8kologiske endringer over tid.<\/p>\n
\n<\/strong>L\u00d8K-databasen kan bygges p\u00e5 og deler av den kan eksporteres for \u00e5 integreres med andre typer data. Arbeidet ble p\u00e5begynt i 2010 og eies n\u00e5 av NIKU og Senter for Samiske Studier, Universitetet i Troms\u00f8. J\u00f8rn Weines ved Senter for samiske studier jobber med en masteroppgave basert p\u00e5 Porsanger-databasen.<\/p>\nReferanser<\/strong><\/h3>\n