{"id":187,"date":"2011-08-19T11:26:49","date_gmt":"2011-08-19T09:26:49","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/?page_id=187"},"modified":"2013-06-24T11:37:50","modified_gmt":"2013-06-24T09:37:50","slug":"narrativ-om-sel","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/bakgrunn-for-forstaelse-av-lokal-kunnskap\/narrativ-om-sel\/","title":{"rendered":"Narrativ om sel"},"content":{"rendered":"<p><strong>Selen i Porsangerfjorden<\/strong><\/p>\n<p style=\"text-align: center\"><strong><img fetchpriority=\"high\" decoding=\"async\" class=\"aligncenter size-full wp-image-209\" alt=\"\" src=\"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/wp-content\/uploads\/sites\/29\/2011\/08\/20070821_Sel.jpg\" width=\"448\" height=\"336\" srcset=\"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/wp-content\/uploads\/sites\/29\/2011\/08\/20070821_Sel.jpg 560w, https:\/\/site.uit.no\/favllis\/wp-content\/uploads\/sites\/29\/2011\/08\/20070821_Sel-300x225.jpg 300w\" sizes=\"(max-width: 448px) 100vw, 448px\" \/><\/strong><\/p>\n<p><em>(Foto: Sigvald Persen)<\/em><\/p>\n<p>Selen er en fjordboer som har hatt tilhold i Porsangerfjorden i lang tid. Det er for det meste snakk om tre typer sel i fjorden, de mer eller mindre bofaste havertene, steinkobbene og ringselene (kystsel). Men ogs\u00e5 gr\u00f8nlandsselen s\u00f8ker til fjordene iblant. Hvis du ber en fisker i Porsangerfjorden om \u00e5 nevne en spesiell hendelse som har hatt stor betydning for \u00f8kologiske endringer i fjorden, vil svaret ofte v\u00e6re \u201dselinvasjonen p\u00e5 slutten av 1980-tallet\u201d. Da kom det en stor mengde gr\u00f8nlandssel til fjorden. Dette bidro til d\u00e5rlig fiske over flere \u00e5r, noe mange mener hadde store konsekvenser for lokalbefolkningen.<\/p>\n<p>Selen har p\u00e5 godt og vondt hatt stor betydning for befolkningen i Porsanger oppigjennom historien. I tidligere tider har selen v\u00e6rt en viktig ressurs for de som levde\u00a0langs fjorden. Jakt p\u00e5 sel var en viktig kilde til mat, og skinn og spekk var gode handelsvarer og r\u00e5materialer til h\u00e5ndverk. Fra tiden rundt andre verdenskrig og utover har bruken av selen som ressurs avtatt.<\/p>\n<p>I l\u00f8pet av den siste halvdelen av 1900-tallet har det skjedd mange store\u00a0endringer i fjorden, som ogs\u00e5 har p\u00e5virket oppfatninger av selen og dens rolle i fjorden som \u00f8kosystem og som ressurs for befolkningen. Den gjengse oppfatningen gir inntrykk av at selen har g\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re oppfattet som et velkomment nyttedyr til \u00e5 anses som et plagsomt skadedyr. Etter hvert som det har blitt mindre fisk i fjorden, konkurrerer fjordfiskerne og selen om den samme, minkende ressurstilgangen. Selen skaper dessuten problemer for fiskerne gjennom blant annet skader p\u00e5 utstyr og forringelse av kvaliteten p\u00e5 fangsten, b\u00e5de ved at den spiser\u00a0av fisk som har g\u00e5tt i garn, og at kveis\u00a0sprer seg fra sel til fisk. Selen anses ogs\u00e5 som medskyldig i endringene i fjordens \u00f8kosystem og nedgangen i fiskebestandene; det hevdes at den skremmer fisken ned p\u00e5 dypere vann, og at \u00f8kningen i selbestanden f\u00f8rer til at en rekke fiskebestander blir beitet ned, noe som bidrar til \u00e5 \u00f8delegge den \u00f8kologiske balansen i fjorden.<\/p>\n<p>Selen ble p\u00e5 sett og vis en katalysator for store endringer i n\u00e6ringsgrunnlaget i fjorden. Bestanden av steinkobbe og havert i fjorden har holdt seg h\u00f8y i tiden etter den s\u00e5kalte selinvasjonen, og det har v\u00e6rt stor uenighet mellom lokalbefolkning, forskere og forvaltere om antallet sel i fjorden og fredningsbestemmelser. Det er stor frustrasjon knyttet til forvaltningen av sel i fjordene, og for mange sees den p\u00e5 som en plage og et hinder for fisket. Det kan virke som at mye av lokalbefolkningens frustrasjon og mistro til sentrale myndigheter kommer til syne i konfliktene rundt selen. Selv om mange mener at selen en av hoved\u00e5rsakene til dagens ressurssituasjon (i tillegg til overbeskatning i n\u00e6re og fjerne farvann over lang tid)\u00a0er det flere som har sympati for selen, og viser til at den ogs\u00e5 trenger mat. Man mener at ogs\u00e5 sel h\u00f8rer til i fjorden, men at bestandene n\u00e5 er blitt for store i forhold til n\u00e6ringsgrunnlaget (i hovedsak fisk).<\/p>\n<p>Lokalbefolkningen er ikke i tvil om at selen er tilpasningsdyktig og endrer adferd for \u00e5 skaffe seg fisk. Kanskje ser den mangesidige fjordfiskeren litt av seg selv i selen?<\/p>\n<p>Til tross for at mange har et anstrengt forhold til selen er det helt klart at den er viktig del av den tradisjonelle fjordkulturen, som fremkommer av blant annet Sj\u00f8samisk kompetansesenter sitt prosjekt om <a title=\"selen som ressurs for sj\u00f8samisk kultur\" href=\"http:\/\/www.mearrasapmi.no\/index.php\/nb\/senterets-arbeider\/tidligere-arbeider\/49-njuorju-njuorjjohat-ja-skuhttarlunsa\">selen som\u00a0ressurs for sj\u00f8samisk kultur<\/a>\u00a0(lenke nederst p\u00e5 denne sida).<\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/maps.google.com\/maps\/ms?msid=202714061890854860887.0004c774dbc1030581c03&amp;msa=0&amp;ie=UTF8&amp;t=h&amp;source=embed&amp;ll=70.638354,25.510254&amp;spn=0.221497,1.056747&amp;z=11&amp;vpsrc=6&amp;iwloc=0004c7750e62db8f0309a\">Klikk her for \u00e5 finne narrativet i kartet<\/a>.<\/p>\n<p><strong><br \/>\nLenker til annet materiale om sel<\/strong><\/p>\n<ul>\n<li>\u00a0<a href=\"http:\/\/www.regjeringen.no\/nb\/dep\/fkd\/tema\/fiske_og_fangst\/hval_og_sel\/faktaark-om-kystsel-i-norge.html?id=416201\">Fakta om kystsel i Norge<\/a>\u00a0(Fiskeri- og Kystdepartementet)<\/li>\n<li><a title=\"Temasider om sel\" href=\"http:\/\/www.imr.no\/temasider\/sjopattedyr\/sel\/nb-no\">Temasider om sel<\/a>\u00a0(Havforskningsinstituttet)<\/li>\n<\/ul>\n<p>&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Selen i Porsangerfjorden (Foto: Sigvald Persen) Selen er en fjordboer som har hatt tilhold i Porsangerfjorden i lang tid. Det er for det meste snakk om tre typer sel i fjorden, de mer eller mindre bofaste havertene, steinkobbene og ringselene &hellip; <a href=\"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/bakgrunn-for-forstaelse-av-lokal-kunnskap\/narrativ-om-sel\/\">Continue reading <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":70,"featured_media":0,"parent":19,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"onecolumn-page.php","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-187","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/187","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/wp-json\/wp\/v2\/users\/70"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=187"}],"version-history":[{"count":24,"href":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/187\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":288,"href":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/187\/revisions\/288"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/19"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=187"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}