Det finnes forskjellige typer torsk. If\u00f8lge lokale forst\u00e5elser i Porsanger (og andre steder) g\u00e5r hovedskillet mellom torskestammer som gyter i fjorden, og torsken som gyter lenger s\u00f8r (s\u00e6rlig i Lofoten) og som sporadisk kommer inn i fjordene (skrei<\/i>, eller havtorsk <\/i>som mange sier blant annet i Porsanger). Noen bruker begrepet kysttorsk<\/i> som en samlebetegnelse for torsken som gyter i fjordene (\u201dkysttorsk er gjerne en blanding av lokale torskestammer\u201d), mens andre skiller mellom kysttorsk<\/i> og fjordtorsk<\/i>. En av dagens fiskere i Porsanger beskriver ulike sorter torsk, og slik jeg forst\u00e5r det er det fjordtorsk og kysttorsk som beskrivers her:<\/p>\n
\u201dP\u00e5 senh\u00f8sten og tidlig p\u00e5 vinteren var det bare \u00e9n st\u00f8rrelse, men allerede i mars registrerte vi at det kom st\u00f8rre fisk og blankere fisk \u2013 finere fisk kom sigende inn. Og det bare \u00f8kte p\u00e5 mot forsommeren, til det igjen ble ut i august-september s\u00e5 begynte den \u00e5 trekke seg tilbake igjen. Det virket som den her fjordstammen, den for inn overalt, inn p\u00e5 grunnene, mens kysttorsken ble st\u00e5ende i jupta, ut gjennom fjorden. S\u00e5 p\u00e5 senh\u00f8sten n\u00e5r den trakk seg tilbake s\u00e5 kom fjordtorsken og etablerte seg der over vinteren, p\u00e5 de omr\u00e5dene hvor innsigstorsken hadde v\u00e6rt.\u201d<\/p>\n
If\u00f8lge dette sitatet er det forskjell p\u00e5 kysttorsk og fjordtorsk (\u201dfjordstammen\u201d) b\u00e5de n\u00e5r det gjelder st\u00f8rrelse, farge og vandringsm\u00f8nster. Fjordtorsken beskrives som mindre enn kysttorsk. Det var \u201dparkilos og ettkilos fisk, men kunne v\u00e6re st\u00f8rre ogs\u00e5\u201d og \u201dden var gytemoden allerede f\u00f8r den veide ett kilo, i motsetning til kysttorsk.\u201d N\u00e5r det gjelder utseende, beskrives fjordtorsken som m\u00f8rkere enn kysttorsk. Som sitatet ovenfor viser, ble kysttorsken regnet som \u201dfinere fisk\u201d enn fjordtorsken. Men det er flere som poengterer at fjordtorsken var like god. \u201dDet var ikke noe som feilte fisken,\u201d som en tidligere fisker formulerer det.<\/p>\n
Fiskerne mente \u00e5 kunne se forskjell p\u00e5 fisken som gytte p\u00e5 de ulike sidefjordene til Porsangerfjorden. En av dagens fiskere forteller at tidligere \u201dn\u00e5r vi hadde \u00e5rlig innsig, s\u00e5 kunne man nesten se p\u00e5 fisken hvor den h\u00f8rte hjemme. Det var \u00e9n sort fisk i Olderfjorden, \u00e9n sort i Billefjord og \u00e9n i Sm\u00f8rfjord.\u201d En annen fisker som har observert det samme, ordlegger seg slik:<\/p>\n
\u201dDet vi som fiskere s\u00e5, var at det var faktisk forskjell p\u00e5 den fisken som skulle p\u00e5 Olderfjorden for \u00e5 gyte og den som skulle p\u00e5 Sm\u00f8rfjorden. Den som skulle p\u00e5 Olderfjorden for \u00e5 gyte var en annen fisk, en annen bestand. Vi som har rodd her i tredve \u00e5r, vi sier alle sammen akkurat det samme. N\u00e5r vi s\u00e5 den fisken kom, n\u00e5r vi begynte \u00e5 fiske p\u00e5 den i januar; \u201dher er en typisk olderfjordfisk\u201d, og en annen fisk var; \u201djaha den skal p\u00e5 Sm\u00f8rfjorden\u201d. Det var forskjell p\u00e5 st\u00f8rrelsen og p\u00e5 utseende faktisk.\u201d<\/p>\n
Utsagnet kan vise til forskjeller innen kategorien fjordtorsk, men muligens ogs\u00e5 til forskjeller mellom kysttorsk og fjordtorsk.[1]<\/a> Benevnelsen lokale<\/i> torskestammer brukes f\u00f8rst og fremst om fjordtorsk, og ut fra intervjuene var \u201dolderfjordtorsken\u201d fjordtorsk, og dermed en lokal stamme. En fisker beskriver dette slik: \u201dOlderfjordtorsken hadde nok Porsangerfjorden som sitt vandringsomr\u00e5de, fram og tilbake\u201d, og en annen sier at \u201dvi tror at her var en lokal torskestamme som ikke hadde s\u00e5 mange utvandringer ut av fjorden\u201d. Dette var \u201di den tida vi hadde en torskestamme som var p\u00e5 Olderfjorden for \u00e5 gyte\u201d. Som nevnt anses denne fjorden i dag som \u00f8delagt.<\/p>\n Stadig mindre torsk Tilstanden i Olderfjorden \u2013 n\u00e6rmest fisketom \u2013 tidfestes til siste halvdel av 1980-tallet, til det man lokalt kaller selinvasjonen og kobbe\u00e5rene. Men ogs\u00e5 tidligere observerte man lave bestander. En fisker forteller at omkring 1976-77 og f\u00f8rst p\u00e5 80-tallet \u201dvar det jo helt nede, det var s\u00e5 langt nede som det gikk an \u00e5 komme. Mengden var jo der, men det var jo bare sm\u00e5fisk.\u201d Man begynte da \u00e5 bruke garn med mindre masker. Siden var det store variasjoner fra \u00e5r til \u00e5r, og \u201dde her senere \u00e5rene, s\u00e5 har det egentlig v\u00e6rt veldig d\u00e5rlig, det er ikke de fangster n\u00e5r man tar i betraktning redskapstypen vi har i dag\u201d, forteller en av dagens fiskere.<\/p>\n En tidligere fisker forteller at sist han fikk fisk i indre del av fjorden omkring 1975. P\u00e5 1970-tallet var det fortsatt godt fiske og optimisme i fjorden sett under ett, og man kunne f\u00e5 brukbare fangster til et stykke ut p\u00e5 1980-tallet. Men da fisket man i hovedsak lenger ut, og mange lokale fiskere (de fleste?) fikk sin hovedinntekt fra fiske p\u00e5 Olderfjorden og Sm\u00f8rfjorden. En av dagens fiskere forteller at han har f\u00f8rte statistikk gjennom mange \u00e5r over antall garn og antall kilo pr. garn, og tallene viser en klar en negativ utvikling, med unntak av \u201det og annet \u00e5r der antall kilo pr. garn har g\u00e5tt noe opp. Etter hans oppfatning har det v\u00e6rt n\u00e6rmest \u201dsvart hav\u201d siden 2000, sammenlignet med det han mener er et normal\u00e5r: \u201dDet at man har noen fisker om vinteren, s\u00e5 er fjorden svart resten av \u00e5ret, det vil ikke jeg si er normalt i det hele tatt. For det kan like godt v\u00e6re at det kommer en god del skrei inn og gyter, og s\u00e5 drar den igjen p\u00e5 grunn av temperaturen og s\u00e5nt.\u201d[3]<\/a> Torskefisket har v\u00e6rt viktigst for han som for de fleste andre yrkesfiskere i Porsanger, i hvert fall inntil han for noen \u00e5r siden begynte \u00e5 fiske kongekrabbe.<\/p>\n (Fra Svanhild Andersens artikkel om lokal \u00f8kologisk kunnskap i Porsangerfjorden, i publikasjonen \u201cDen gang var det jo rikelig med fisk\u201d<\/a> <\/em>).\u00a0\u00a0<\/em><\/p>\n [1]<\/a> Det er behov for \u00e5 unders\u00f8ke n\u00e6rmere hvordan man lokalt kategoriserer torsk, og min presentasjon m\u00e5 betraktes som forel\u00f8pig.<\/p>\n<\/div>\n [3]<\/a> Her er man inne p\u00e5 noe som synes \u00e5 v\u00e6re et nytt fenomen – at skrei gyter i fjorden. Det kan ogs\u00e5 dreie seg om blanding av flere typer torsk.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Det finnes forskjellige typer torsk. If\u00f8lge lokale forst\u00e5elser i Porsanger (og andre steder) g\u00e5r hovedskillet mellom torskestammer som gyter i fjorden, og torsken som gyter lenger s\u00f8r (s\u00e6rlig i Lofoten) og som sporadisk kommer inn i fjordene (skrei, eller havtorsk … Continue reading
\n<\/i>Fjordtorsken omtales ofte i fortid, noe som viser til at den er mer eller mindre borte fra Porsangerfjorden. Dette beskrives blant annet slik: \u201dTorskebestanden i Porsangerfjorden er jo redusert til et minimum i forhold til det som var p\u00e5 70- og 80-tallet. Fjordtorsken klarte aldri \u00e5 ta seg opp igjen. Ikke her i Porsanger. Den stammen som var i Olderfjorden kom aldri tilbake.\u201d En annen omtaler nabofjorden, der situasjonen er noe bedre: \u201dDet er jo Sm\u00f8rfjorden enda som det kommer lite grann fisk inn for \u00e5 gyte, men ogs\u00e5 der er mengden nesten ingen ting mot det som var f\u00f8r. Olderfjorden og Sm\u00f8rfjorden var jo f\u00f8r veldig gode gyteplasser.\u201d Men her henvises det kanskje til kysttorsk og ikke til fjordtorsk.<\/p>\n
\n