Begrepet tradisjonell \u00f8kologisk kunnskap
\n<\/b>Tradisjonell \u00f8kologisk kunnskap (forkortet T\u00d8K; engelsk TEK) har i l\u00f8pet av de siste 20 \u00e5r blitt etablert som et relativt stort forskningsfelt. Begrepet har v\u00e6rt brukt siden midten av 1980-tallet, men litteraturen om og forskningen p\u00e5 denne kunnskapsformen bygger p\u00e5 to eldre forskningstradisjoner: etnovitenskap og kultur\u00f8kologi. Form\u00e5let med etnovitenskap<\/i> (\u2019ethno science\u2019) er if\u00f8lge Neis og Felt \u00e5 beskrive kulturer \u201dfra innsiden\u201d, og en har v\u00e6rt s\u00e6rlig opptatt av kulturers taxonomier for klassifisering av kunnskap. Innen kultur\u00f8kologi<\/i> legges det vekt p\u00e5 at produksjonsm\u00e5ter f\u00f8rst og fremst er tilpasninger til det fysiske milj\u00f8et. Tradisjonell \u00f8kologisk kunnskap representerer if\u00f8lge forskere p\u00e5 denne kunnskapen et kritisk supplement til \u201dvanlig\u201d vitenskapelig forskning, og kanskje ogs\u00e5 et likeverdig paradigme som grunnlag for vitenskap og forvaltning (Neis og Felt 2000: 12, med henvisning til Berkes 1993, Mailhot 1993, Kloppenberg 1991).<\/p>\n
Det finnes ingen allment akseptert definisjon av tradisjonell \u00f8kologisk kunnskap. Basert p\u00e5 en sammenfatning av ulike definisjoner og dr\u00f8ftinger av begrepet, identifiserer Berkes (2008)\u00a0ulike elementer i denne kunnskapsformen: lokal kunnskap om arter og andre naturfenomen i de aktuelle omgivelsene, praksiser(ut\u00f8velsen av jordbruk, jakt og fiske og andre n\u00e6ringsaktiviteter), og tro (inng\u00e5r som en komponent i folks forst\u00e5else av sin egen rolle i \u00f8kosystemer og hvordan de interagerer med prosesser i slike systemer).<\/p>\n
Med utgangspunkt i en gjennomgang av utviklingen innenfor feltene etnovitenskap og human\u00f8kologi beskriver\u00a0Berkes to hovedelementer i studiet av tradisjonell \u00f8kologisk kunnskap: f\u00f8rst studiet av identifikasjoner og klassifikasjon av arter (etnobiologi), og siden vurderinger av folks forst\u00e5elser av \u00f8kologiske prosesser og deres forhold til omgivelsene (human\u00f8kologi). Han bruker for \u00f8vrig begrepet human\u00f8kologi<\/i> i stedet for kultur\u00f8kologi (som forbindes s\u00e6rlig med antropologiske studier) for \u00e5 f\u00e5 fram at det er mange faggrupper som befatter seg med tradisjonell \u00f8kologisk kunnskap.<\/p>\n
If\u00f8lge Huntington (1998) dreier ‘tradisjonell \u00f8kologisk kunnskap’ seg om kunnskap og innsikt som er oppn\u00e5dd gjennom ekstensiv observasjon av et omr\u00e5de eller av arter (inkludert kunnskap overf\u00f8rt i muntlig tradisjon). Ogs\u00e5 Berkes understreker dette aspektet ved tradisjonell \u00f8kologisk kunnskap idet han omtaler denne kunnskapen som \u201den egenskap ved samfunn med historisk kontinuitet i ressursbruk innen et bestemt omr\u00e5de.\u201d<\/p>\n
Videre peker han p\u00e5 at det dreier seg stort sett om ikke-industrielle eller teknologisk mindre avanserte samfunn, mange av dem urbefolknings- eller stammesamfunn, og han betrakter tradisjonell kunnskap som en form for urfolkskunnskap<\/i> (Berkes 2008, med henv. til bl.a. Lasserre og Ruddle 1982; Ruddle og Johannes 1989; Freeman og Carbyn 1988). Han mener imidlertid at ogs\u00e5 noen ikke-urfolksgrupper innehar tradisjonell \u00f8kologisk kunnskap; som for eksempel torskefiskere i Newfoundland (med henv. til Neis 1992).<\/p>\n
Berkes peker p\u00e5 at begrepet \u2019tradisjonell \u00f8kologisk kunnskap\u2019 ikke er entydig, siden verken \u2019tradisjonell\u2019 eller \u2019\u00f8kologisk\u2019 er det. Tradisjonell \u00f8kologisk kunnskap kan v\u00e6re et problematisk begrep i forhold til \u00f8kologi forst\u00e5tt som en gren av vestlig biologi med fokus p\u00e5 relasjoner i biofysiske omgivelser. Hvis man derimot definerer \u00f8kologisk kunnskap bredt slik at begrepet referer til kunnskap om relasjoner mellom levende vesener og mellom levende vesener og deres omgivelser, uansett hvordan den er tilegnet, er bruken av begrepet \u00f8kologisk i en slik sammenheng akseptabel. Han viser her til Levi-Strauss (1962) sin beskrivelse av science du concret<\/i>: \u201dthe native knowledge of the natural milieu firmly rooted in the reality of an accumulation of concrete, personal experiences, as opposed to book-learning\u201d (i Berkes 2008:6).<\/p>\n
Begrepet \u2019tradisjonell\u2019 i T\u00d8K synes \u00e5 v\u00e6re enda vanskeligere \u00e5 avgrense enn \u2019\u00f8kologisk\u2019. Det refererer vanligvis til kulturell kontinuitet, men det er stor enighet om at det i en slik sammenheng ogs\u00e5 innbefatter endringer. For eksempel understreker Berkes at tradisjonell \u00f8kologisk kunnskap er b\u00e5de kumulativ og dynamisk \u2013 bygd p\u00e5 erfaring og tilpasset forandringer (Berkes 2008, med henv. til Nakashima 1998). Han viser ogs\u00e5 til Hunn(1993), som beskriver tradisjoner som \u201dvedvarende tilpasninger til spesifikke steder\u201d.<\/p>\n
Tradisjonell, lokal og\/eller urfolkskunnskap?
\n<\/b>Berkes finner termen \u2019tradisjonell \u00f8kologisk kunnskap\u2019 mer presis enn b\u00e5de \u2019urfolkskunnskap\u2019, \u2019lokal kunnskap\u2019 og \u2019tradisjonell kunnskap\u2019 \u2013 termer som ofte brukes om hverandre. Han mener at ordet lokal<\/i> ikke angir kunnskapens tidsdybde og kumulativekulturelle overf\u00f8ring, og avgrenser derfor begrepet lokal kunnskap<\/i> til kunnskap av nyere dato (\u2019recent knowledge\u2019). Begrepet tradisjonell<\/i> er imidlertid heller ikke helt uproblematisk, som jeg allerede har v\u00e6rt inne p\u00e5. Berkes bemerker at for noen er tradisjon og endring motstridende begreper, og at det er vanskelig \u00e5 definere hvor mye en praksis kan endres f\u00f8r den ikke lenger benevnes som tradisjonell. Han viser til Lewis (1993) som peker p\u00e5 at det tradisjonelle aspektet kan bli avvist fordi innehaverne av slik kunnskap ikke lenger betraktes som \u2019tradisjonelle\u2019 av utenforst\u00e5ende, is\u00e6r av utenforst\u00e5ende i makt- og autoritetsposisjoner. Dette er en av grunnene til at noen akademikere foretrekker begrepet indigenous<\/i>. Opphavet til dette begrepet i tilknytning til kunnskap forklarer Berkes slik:<\/p>\n
Warren m.fl. mente at begrepet tradisjonell<\/i> ga assosiasjoner til 1800-tallets holdninger om enkelt, vilt og statisk. De \u00f8nsket en term som representerte ethvert samfunns dynamiske bidrag til probleml\u00f8sning, basert p\u00e5 deres egne persepsjoner og begrepsfestinger, og m\u00e5tene som de identifiserte, kategoriserte og klassifiserte fenomen som var viktige for dem. P\u00e5 samme tid arbeidet Robert Chambers og hans gruppe ved Sussex med samme sak. Uavhengig av hverandre foreslo de termen \u00a0indigenous<\/i> (Berkes 2008: 5, med henv. til Warren 1995). Berkes definerer begrepet \u00a0indigenous knowledge<\/i> som urfolks lokale kunnskap eller lokal kunnskap som er unik i en gitt kultur eller samfunn, i samsvar med Warren m.fl. (1995). Som nevnt mener han at ogs\u00e5 andre ressursbrukere innehar slik kunnskap.<\/p>\n
Neis og Felt (2000) gj\u00f8r et klart skille mellom tradisjonell<\/i> og lokal<\/i> \u00f8kologisk kunnskap. De peker p\u00e5 at mesteparten av forskningen p\u00e5 T\u00d8K har v\u00e6rt gjort blant urfolk med tilknytning til et spesielt omr\u00e5de i hundrer om ikke tusener av \u00e5r. Fiskere innen kommersielt fiske som de skriver om har ogs\u00e5 tilknytning til bestemte omr\u00e5der, men gjerne av kortere varighet og i st\u00f8rre grad preget av integrasjon i dagens kapitalistiske samfunn. \u00a0Til tross for slike forskjeller \u00a0har ogs\u00e5 folk innen kommersielle fiskerier omfattende \u00f8kologisk og fiskerirelatert forst\u00e5else. For \u00e5 skille mellom deres kunnskap og T\u00d8K, brukes ofte termen lokal \u00f8kologisk kunnskap<\/i> (L\u00d8K). Denne kunnskapen er lokal i den forstand at den er basert p\u00e5 erfaringer med arbeidsprosesser som p\u00e5virkes av det sosiale og fysiske milj\u00f8et der de finner sted. Neis og Felt mener for \u00f8vrig at ogs\u00e5 L\u00d8K (i likhet med T\u00d8K) kan forst\u00e5s som \u201det integrert system av kunnskap, praksis og tro\u201d (2000: 13, med henv. til Kloppenberg 1991 og Berkes 1993).<\/p>\n
Begrepet tradisjonell \u00f8kologisk kunnskap Tradisjonell \u00f8kologisk kunnskap (forkortet T\u00d8K; engelsk TEK) har i l\u00f8pet av de siste 20 \u00e5r blitt etablert som et relativt stort forskningsfelt. Begrepet har v\u00e6rt brukt siden midten av 1980-tallet, men litteraturen om og forskningen p\u00e5 … Continue reading
\nUtdrag (med sm\u00e5 endringer) fra artikkelen\u00a0\u2018fiskerkunnskap og forskerkunnskap \u2013 motsetninger og muligheter<\/a>\u2018 som er publisert i en nettpublikasjon fra Senter for Samiske studier\u00a0v\/F\u00e1vllis-prosjektet. <\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"