Publikasjonen baserer seg i hovedsak p\u00e5 arbeidet i prosjektet Tradisjonell kunnskap og forvaltning av fjorder som \u00f8kosystemer og kulturlandskap<\/i> (benevnt som F\u00e1vllis 2). Den best\u00e5r av tre artikler samt innledning og forord. Presentasjonen nedenfor er hentet fra innledningen.<\/p>\n
Fiskerkunnskap og forskerkunnskap \u2013 motsetninger og muligheter Monstertorsk, vitenskap og politikk i Storfjord<\/strong> Videre argumenterer Brattland for at fiskerkunnskap f\u00f8rst og fremst oppfattes som troverdig i de tilfellene den kan brukes til forsvar mot milj\u00f8trusler, og dernest i de tilfellene den har vitenskapelig st\u00f8tte. Mindre troverdighet har den i de tilfellene den opptrer som et bearbeidet kunnskapsprodukt framsatt av andre enn forskere, og minst om den er framsatt som p\u00e5stand av fiskere selv uten st\u00f8tte fra forvaltning, forskere eller monsterfisk. Hun konkluderer med at dersom fiskeres p\u00e5stander spiller p\u00e5 lag med r\u00e5dende milj\u00f8politikk, som i monstertorsk-saken, er sjansen st\u00f8rre for at fiskerkunnskapen kan bli godtatt som troverdig og p\u00e5virke politiske beslutninger uten \u00e5 g\u00e5 veien om vitenskapen.<\/p>\n I Brattlands artikkel nevnes for \u00f8vrig ogs\u00e5 at fiskeriforvaltningen er p\u00e5 god vei med \u00e5 integrere fiskerkunnskap som del av en \u00f8kosystembasert tiln\u00e6rming til forvaltning av kyst- og fjordomr\u00e5dene, en opplysning som er sv\u00e6rt relevant for videre arbeid med lokal fjordkunnskap.<\/p>\n Coastal Sami Revitalization and Right Claims \u2013 two aspects of one issue? First Observations from the Field Nettpublikasjon: Skriftserien for Senter for samiske studier Nr 18<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Publikasjonen baserer seg i hovedsak p\u00e5 arbeidet i prosjektet Tradisjonell kunnskap og forvaltning av fjorder som \u00f8kosystemer og kulturlandskap (benevnt som F\u00e1vllis 2). Den best\u00e5r av tre artikler samt innledning og forord. Presentasjonen nedenfor er hentet fra innledningen. Fiskerkunnskap og … Continue reading
\n<\/strong>v\/ Svanhild Andersen
\n<\/em>I artikkelen pekes det p\u00e5 at dersom tradisjonell kunnskap skal kunne brukes i ressursforvaltning, er det vesentlig \u00e5 holde fast ved at det ikke dreier seg om uforenlig kunnskap. Med utgangspunkt i den etter hvert omfattende litteraturen med sammenligninger av lokal\/tradisjonell kunnskap og vitenskapsbasert kunnskap, pekes\u00a0det p\u00e5 noen barrierer som forhindrer at tradisjonell kunnskap tas i bruk i offentlig forvaltning, og gir noen eksempel p\u00e5 at fiskeres kunnskap kan utgj\u00f8re et verdifullt element i fiskeriforvaltningen.<\/p>\n
\nv\/ Camilla Brattland<\/em>
\nsp\u00f8r i sin artikkel \u2018Monstertorsk, vitenskap og politikk i Storfjord\u2019 i hvilke tilfeller fiskerkunnskap blir ansett som troverdig og f\u00e5r makt til \u00e5 p\u00e5virke forvaltningen. Basert p\u00e5 den s\u00e5kalte \u201cStorfjord-saken\u201d der fiskeres kunnskap om gytefelter for torsk i tilknytning til torskeoppdrett ble et sentralt tema, peker hun p\u00e5 at fiskerkunnskap er avhengig av vitenskapelig produksjon og verifisering for \u00e5 ha p\u00e5virkning p\u00e5 forvaltningen. Fiskerkunnskap om gytefelter ble vitenskapelig verifisert av Havforskningsinstituttet, og fiskernes utsagn om Storfjord som en viktig gytefjord for kysttorsk ble dermed oppfattet som troverdig og forvaltningsrelevant. Imidlertid ble fiskernes p\u00e5stander om negative innvirkninger av torskeoppdrett p\u00e5 villfisk ogs\u00e5 oppfattet som troverdige uten den samme vitenskapelige verifiseringen. Dette skjedde blant annet p\u00e5 grunnlag av medieoppslag om deformert \u00abmonstertorsk\u00bb som gjorde torskeoppdrett til en politisk kontroversiell milj\u00f8trussel.<\/p>\n
\n<\/strong>v\/Angelika L\u00e4tsch<\/em>
\nI denne artikkelen beskrives trekk ved den samepolitiske og fiskeripolitiske utviklingen, med utgangspunkt i dokumentstudier og feltarbeid i sj\u00f8samiske omr\u00e5der.\u00a0 L\u00e4tsch har fokus p\u00e5 rettighetskrav og revitaliseringsprosesser blant den sj\u00f8samiske befolkningen i Nord-Norge, og viser hvordan argumenter og strategier har endret seg i l\u00f8pet av de siste ti\u00e5r. Hun kommer ogs\u00e5 inne p\u00e5 \u200b\u200blokal tradisjonell kunnskap, som hun ser i sammenheng med lokal tilh\u00f8righet. Lokal tradisjonell kunnskap refererer til kontinuerlig bosetting og kan brukes som et rammeverk i kampen for historiske rettigheter til fiskeressursene. Hun peker imidlertid ogs\u00e5 p\u00e5 at slik lokal tilh\u00f8righet kan utgj\u00f8re en hindring for st\u00f8rre mobilisering for sj\u00f8samiske interesser, ved at man samarbeider kun om enkeltsaker og oppn\u00e5r dermed ikke gevinsten ved \u00e5 samle ressursene i arbeidet for ivaretakelse av sentrale fjordsaker.<\/p>\n