McGoodwin, Neis og Felt (2000:253) nevner at endringer i fiskeriene som f\u00f8lge av overfiske av tradisjonelle arter som blant annet torsk, har synliggjort behov for kunnskap om arter som tidligere var mindre viktige innen kommersielle fiskerier, og dermed ogs\u00e5 innen forskning. De konkluderer med at fiskeres kunnskap, n\u00e5r den er samlet inn p\u00e5 en systematisk m\u00e5te, kan i vesentlig grad bidra til forbedret kunnskap om forvaltning av arter p\u00e5 omr\u00e5der hvor det tidligere er utf\u00f8rt lite forskning. Dessuten kan sammenfall i fiskeres og forskeres observasjoner og fortolkninger gi mer n\u00f8yaktige forst\u00e5elser av fiskerier og marine \u00f8kosystemer.<\/p>\n
I en studie fra Finnmark konkluderte Maurstad og Sundet (1998) med at fiskernes kunnskaper om lokale gyteplasser bidrar til \u00f8kt kunnskap om kystn\u00e6re ressurser. Deres fokus var kysttorsk og lokale gyteplasser, og gjennom intervju ned lokale fiskere fikk de fram det de beskriver som \u201det nyansert og detaljert bilde av hvor og n\u00e5r fisken yter\u201d, til forskjell fra vitenskapelig kunnskap om lokale gyteplasser som de beskriver som \u201dsparsom\u201d. Maurstad og Sundet anser fiskerkunnskapen som et viktig bidrag til den generelle biologiske kunnskapen om norsk kysttorsk, og mener at slik kunnskap b\u00f8r brukes i forvaltningen av torsk.<\/p>\n
De peker ogs\u00e5 p\u00e5 at sp\u00f8rsm\u00e5lene som de tar opp i studien, \u00e5pner for videre forskning p\u00e5 hvordan fiskere og forskere kan samarbeide om \u00e5 \u00f8ke kunnskapen om de kystn\u00e6re fiskeressursene og forvaltningen av dem. De argumenterer for at dagens metoder for fiskekartlegging f\u00f8rst og fremst er utviklet for \u00e5pne havomr\u00e5der, og har dermed sine klare begrensninger i kyst- og fjordfarvann. Eksempelvis varierer topografien i de n\u00e6re kystomr\u00e5dene mye fra ett omr\u00e5de til et annet, noe som gj\u00f8r akustisk mengdem\u00e5ling, en vanlig fiskeribiologisk metode, s\u00e6rlig vanskelig (Maurstad og Sundet 1998:21-23).<\/p>\n
Interessen for lokal \u00f8kologisk kunnskap blant forskere og de etter hvert mange case-studiene som dokumenterer ny innsikt og \u00f8kt forst\u00e5else av \u00f8kosystemer gjennom kobling av ulike kunnskapsformer, kan berede grunnen for inkludering av fiskeres kunnskap i fiskeriforvaltning. Forutsetninger for en slik inkludering er at det utvikles systemer og prosedyrer for bruk av L\u00d8K\u00a0som supplement til vitenskapsbasert kunnskap, samtidig som det demokratiske aspektet ved bruk av slik kunnskap ivaretas. Det kan blant annet gj\u00f8res gjennom samarbeid med lokale kunnskapsinstitusjoner.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
McGoodwin, Neis og Felt (2000:253) nevner at endringer i fiskeriene som f\u00f8lge av overfiske av tradisjonelle arter som blant annet torsk, har synliggjort behov for kunnskap om arter som tidligere var mindre viktige innen kommersielle fiskerier, og dermed ogs\u00e5 innen … Continue reading