{"id":246,"date":"2011-08-19T13:58:08","date_gmt":"2011-08-19T11:58:08","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/?page_id=246"},"modified":"2013-06-24T22:46:22","modified_gmt":"2013-06-24T20:46:22","slug":"den-gang-var-det-jo-rikelig-med-fisk","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/den-gang-var-det-jo-rikelig-med-fisk\/","title":{"rendered":"Popul\u00e6rvitenskapelig publikasjon"},"content":{"rendered":"

“Den gang var det jo rikelig med fisk”<\/em>. Lokal kunnskap fra Porsanger og andre fjorder
\n<\/i>Svanhild Andersen og Sigvald Persen (red.)<\/p>\n

Publikasjonen er et resultat av samarbeid mellom Sj\u00f8samisk kompetansesenter, Senter for samiske studier ved Universitetet i Troms\u00f8 og Norsk institutt for kulturminneforskning, i F\u00e1vllis<\/em> nettverk for samisk fiskeriforskning. Her presenteres artikler som formidler lokal kunnskap fra Porsanger, samt en artikkel fra hhv. Tana og Varanger. Artiklene er basert p\u00e5 intervjuer med fiskere og andre fjordfolk samt noen skriftlige kilder. Innfallsvinklene er forskjellige, og vi presenterer b\u00e5de ressursutnytting i tidligere tider, observasjoner av \u00f8kologiske forandringer i nyere tid (blant annet av nedgang i fiskebestander) samt samiske og norske stedsnavn p\u00e5 fiskegrunner og samiske fiskeriord. Dessuten presenteres noen fortellinger (sagn) basert p\u00e5 muntlig fortellertradisjon; i samisk spr\u00e5kdrakt.<\/p>\n

Sammendrag av artiklene:<\/p>\n

Sigvald Persen:
\n<\/em>Lokalhistorien, kunnskapen og demokratiet
\n<\/strong>Et sentralt tema i artikkelen er fortellingers betydning for lokalsamfunnet og for enkeltmenneskers identitet og tilh\u00f8righet til sitt lokalsamfunn. Det dreier seg om fortellinger av forskjellig karakter: om mennesker, hendelser og natur, og om n\u00e6ringer som fiske og fangst og annen ressursutnytting, samt fortellinger som tar opp uforklarlige hendelser og \u00e5ndelige sp\u00f8rsm\u00e5l. Lokale historier som kilde til kunnskap vektlegges: kunnskap om livberging, men ogs\u00e5 om det \u00e5 klare seg i et fredelig fellesskap og unng\u00e5 strid. Kunnskapen ble utvekslet og kommunisert p\u00e5 lokale arenaer, og den ble tilpasset endringer og ble dermed utviklet og oppdatert, tilpasset lokale behov. Fortielser av historier og taushet samt smerten det kan medf\u00f8re omtales ogs\u00e5. Dessuten beskrives utviklingen i etterkrigstiden der statlige myndigheter med sterke nasjonale f\u00f8ringer kommer n\u00e6rmere, og bidrar til at nye arenaer for kunnskap etableres. N\u00e6ringsinteresser og politiske grupper forankret p\u00e5 et overlokalt niv\u00e5 blir aktive deltakere, mens argumenter basert p\u00e5 lokal kunnskap og lokale hensyn har d\u00e5rlig gjennomslagskraft.<\/p>\n

Hartvig Birkely:
\n<\/em>Om sj\u00f8samenes n\u00e6ring og ressursutnyttelse i Porsangerfjorden
\n<\/strong>Artikkelen er basert p\u00e5 en samling av lydopptak med intervjuer med eldre sj\u00f8samer i Porsanger, og beskriver sj\u00f8samenes fiske og annen ressursbruk i og rundt Porsangerfjorden fra tiden rundt forrige \u00e5rhundreskifte og fram til etterkrigs\u00e5rene. Det er ogs\u00e5 gjort bruk av noen andre kilder. Sentrale emner i artikkelen er fisket i Porsanger f\u00f8r og rundt forrige \u00e5rhundreskifte, sj\u00f8samenes allsidige n\u00e6ringstilpasning og holmene som viktige ressursomr\u00e5der for den sj\u00f8samiske \u00f8konomien. Det oppgis navn p\u00e5 holmer og ogs\u00e5 p\u00e5 brukerne av dem, og hva bruken har best\u00e5tt i n\u00e5r det har v\u00e6rt oppgitt i kilder. Deretter omtales den teknologiske utviklingen og noen konsekvenser av den i Porsanger, b\u00e5de med hensyn til ressursuttak (st\u00f8rre press p\u00e5 fiskeressursene) og satsinger fra myndighetenes side (som i liten grad som sj\u00f8samene til gode). Levek\u00e5r i de vanskelige mellomkrigs\u00e5rene og krigs\u00e5rene nevnes ogs\u00e5. Fra etterkrigstiden beskrives noen av utfordringene som de tradisjonelle n\u00e6ringskombinasjonene sto overfor, blant annet nye lover og bestemmelser for n\u00e6ringsvirksomhet som utgjorde begrensninger p\u00e5 sj\u00f8samenes tradisjonelle h\u00f8sting av naturressursene og bidro til svekkelse av kombinasjonsn\u00e6ringer. Videre nevnes eldre folks erindringer om sildefiske og annet stordriftsfiske p\u00e5 fjorden, noen konsekvenser av dette fisket for fjordbefolkningen samt bekymringer for fiskebestandene.<\/p>\n

Einar Eyth\u00f3rsson:
\n<\/em>\u00d8kologisk endring i Tanafjorden
\n<\/strong>samtale med Terje Pedersen
\n<\/strong>Artikkelen er en redigert versjon av et intervju med Terje Pedersen i Vestertana, fra juni 2009. Temaet er \u00f8kologiske endringer i fjorden fra 1950-tallet og til i dag. Utviklingen for de ulike arter; fisk, sj\u00f8pattedyr, bunnfauna og sj\u00f8fugl skisseres ut i fra Pedersens og andres observasjoner i fjorden. Endringene settes ogs\u00e5 i sammenheng med teknologiske endringer i form av nye og forbedrede fiskeredskaper, endringer i priser og marked for ulike produkter samt endringer i fangstreguleringene over tid.<\/p>\n

En karakteristikk av ulike tidsepoker fra 1950-tallet og til i dag, slik de har kommet til uttrykk i Tanafjorden og flere fjorder i Finnmark, kan ta utgangspunkt i \u00f8kologiske endringer som i de ulike periodene har p\u00e5virket livsvilk\u00e5rene i fjorden. Da kan 1950-tallet omtales som sildens epoke og 1960-tallet som kveitas og laksens epoke. Kysttorskens storhetstid var p\u00e5 1970-tallet, mens 1980-tallet ble russekobbens epoke. Tiden fra 1990-tallet og fram til i dag kan vel kalles kongekrabbens epoke, men like viktig er det kanskje at denne perioden er kvotereguleringenes epoke. For \u00e5 forst\u00e5 betydningen av de \u00f8kologiske endringene som preget de ulike tidsperiodene er vi avhengige av \u00e5 se sammenhengene mellom \u00f8kologi, teknologi, marked og reguleringer. P\u00e5 den m\u00e5ten kan vi forst\u00e5 hvordan samfunnsmessige og naturlige faktorer har virket sammen innenfor en lokal kontekst; i bygdene rundt Tanafjorden.<\/p>\n

Svanhild Andersen:
\n<\/em>Lokal \u00f8kologisk kunnskap om Porsangerfjorden
\n<\/strong>Porsangerfjorden har i det siste ti\u00e5ret i mange sammenhenger blitt beskrevet som n\u00e6rmest tom for fisk. Artikkelen gir et innblikk i hva lokal \u00f8kologisk kunnskap, slik den framkommer i intervju og samtaler med fiskere og andre blant lokalbefolkningen i Porsanger, forteller om \u00f8kologiske forandringer og fjordens tilstand pr. i dag n\u00e5r det gjelder nedgangen i fiskebestander. Framstillingen er i hovedsak avgrenset til to av fjordens arter: torsk og flyndre. Samlet sett gir nedgangen i disse artene et innblikk i utviklingen b\u00e5de i indre og ytre deler av Porsangerfjorden. Det er lagt mest vekt p\u00e5 observasjoner, men noen hypoteser og forklaringer vedr\u00f8rende \u00e5rsakssammenhenger er ogs\u00e5 med. Gjennom disse f\u00e5r man innblikk i observasjoner ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder noen andre arter; s\u00e6rlig sild, sel, krabbe, kr\u00e5keboller og tareskog. Artikkelen er basert p\u00e5 i intervju fra F\u00e1vllis-prosjektet og fra et tidligere prosjekt i Porsanger, der hovedfokus var bruk og forvaltning av naturressurser i samiske bosetningsomr\u00e5der.<\/p>\n

Steinar Nilsen:
\n<\/em>Sj\u00f8samenes spesielle ord i dag og i historien
\n<\/strong>Artikkelen tar utgangspunkt i innsamling av samiske fiskenavn som brukes i Porsanger i dag. Ordforr\u00e5det er en av m\u00e5tene et spr\u00e5k kan speile kunnskap, og ordene kan ses p\u00e5 som huskelapper som er med p\u00e5 \u00e5 bevare den tradisjonelle kunnskapen. Vi ser hvordan gamle samiske ord knyttet til kystmilj\u00f8 og fiske speiler en lang bosettingshistorie. En del av ordene er opprinnelig l\u00e5nord,\u00a0 noe som viser til gamle kontakter med nabofolkene. I dag forsvinner mange gamle ord fort, og sammen med dem mye kunnskap. At det i dag brukes en del norske ord er en f\u00f8lge av b\u00e5de den tidligere fornorskningspolitikken og dagens flerspr\u00e5klighetshverdag. Dessuten forsvinner en del gamle ord som en f\u00f8lge av moderniseringa i samfunnet. Lokalt \u00f8nsker man \u00e5 bevare gamle samiske ord fordi man ser at de gir en viktig tilgang til kunnskap og er samtidig en del av den lokale historien. I dagens situasjon kan ordene bevares p\u00e5 flere m\u00e5ter. Det vesentlige er \u00e5 dokumentere ord p\u00e5 m\u00e5ter som kan st\u00f8tte ordenes levende bruk og overf\u00f8ringen av kunnskap. I artikkelen foresl\u00e5s \u00e5 bruke en form for ordliste der man ikke bare tar med hva ordene betyr, men ogs\u00e5 mest mulig av den kunnskapen ordene vekker.\u00a0Avslutningsvis presenteres en ordliste med fiskebetegnelser fra Porsanger.<\/p>\n

Camilla Brattland:
\n<\/em>Samiske landskap under vann. Flerkulturelle fiskegrunner i Porsangerfjorden forteller
\n<\/strong>Porsangerfjorden er et landskap fylt av \u00f8yer, holmer og skj\u00e6r, og ikke minst et mangfold av stedsnavn p\u00e5 samisk, norsk og kvensk. I denne artikkelen unders\u00f8kes samiske og norske navn p\u00e5 fiskegrunner i Porsangerfjorden. Kan man ut fra navn p\u00e5 grunnene for eksempel si at det er samer som har brukt grunner med samiske navn, mens nordmenn har brukt grunnene med norske navn? Og hva s\u00e5 med steder som har navn p\u00e5 to eller tre spr\u00e5k? I denne artikkelen unders\u00f8kes det om det g\u00e5r an \u00e5 svare p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let ved \u00e5 sammenstille samiske og norske stedsnavn p\u00e5 fiskegrunner i Porsangerfjorden, og unders\u00f8ke hvem det er som har brukt fiskegrunnene. Artikkelen tar utgangspunkt i samisk stedsnavnmateriale samlet inn av Sj\u00f8samisk kompetansesenter og st\u00f8tter seg delvis p\u00e5 intervjuer gjort med fiskere og lokalbefolkning p\u00e5 vestsiden av fjorden.<\/p>\n

Materialet blir sammenlignet med navn p\u00e5 de samme stedene i Statens kartverks sj\u00f8kart og stedsnavnregister. Mange av navnene som Sj\u00f8samisk kompetansesenter har samlet inn er \u00e5 finne p\u00e5 dagens sj\u00f8kart, men databasen inneholder ogs\u00e5 grunner og navn som ikke er p\u00e5 kartene. Artikkelen konkluderer med at navnene p\u00e5 fiskegrunner forteller om stor grad av samarbeid og forst\u00e5else p\u00e5 tvers av spr\u00e5kene, og at et f\u00e5tall navn forteller om konflikter mellom norsk og samisk spr\u00e5k. F\u00f8rst og fremst avsl\u00f8rer fordelingen av stedsnavn i fjorden ulik bruk blant husholdsfiskere, sammenlignet med den st\u00f8rre fiskefl\u00e5ten p\u00e5 grunnene n\u00e6r de historiske samiske bosetningene.<\/p>\n

P\u00e5l Julius Nilsen
\n<\/em>Fortellinger om flytting av Hen\u00f8yene
\n<\/strong>Artikkelen presenterer flere fortellinger basert p\u00e5 muntlig tradisjon som omhandler flytting av Hen\u00f8yene. Utgangspunktet for artikkelen er at artikkelforfatteren i forbindelse med sitt engasjement i F\u00e1vllis-nettverket leste en fortelling som handler om noaidekonen \u00c1ldda-\u00e1hkku som fors\u00f8ker \u00e5 bytte plasseringen av Skj\u00e5holmen i Varangerfjorden og Hen\u00f8yene som ligger utenfor munningen av Petsamofjorden i Russland. Fortellingen ble nedtegnet av Johan Albert Kaldstad p\u00e5 begynnelsen av 1990 tallet, og er nylig publisert i en bok basert p\u00e5 hans arbeid i Varanger, utgitt av Troms\u00f8 Museum. Denne fortellingen er ikke den eneste i sitt slag, og i artikkelen presenteres seks andre fortellinger med samme tema. Fem av disse finnes nedskrevet i gamle b\u00f8ker, men med fonetisk skrift som er vanskelig \u00e5 lese for de fleste. For \u00e5 tilgjengeliggj\u00f8re er de omskrevet til nordsamisk rettskriving. Den sjette fortellingen har levd i muntlig tradisjon i Nesseby frem til i dag. Flytting av \u00f8yer er et sentralt element i alle fortellingene, og joiken et viktig virkemiddel i dette arbeidet. I flere av dem fortelles det at noaidene og dyrene som er rundt dem er blitt til stein. I de fleste tilfeller befinner disse steinene i n\u00e6rheten av der fortelleren bor, eller i omr\u00e5der som er blitt brukt av fortelleren..<\/p>\n

Hartvig Birkely:
\n<\/em>Stalloene i Trollholmsund
\n<\/strong>Trollholmsund i Porsanger, med sine karakteristiske terrengformasjoner av dolomitt har gitt opphav til mange sagn og fortellinger. En av dem presenteres i denne publikasjonen, slik den er blitt fortalt til Hartvig Birkely av Peder Anton Johnsen fra Storbukt i Porsanger. Stalloene kom til vestsida av Porsangerfjorden, og hadde med seg stj\u00e5let s\u00f8lvt\u00f8y i kister. En rekke hendelser finner sted f\u00f8r de if\u00f8lge sagnet blir til stein, og disse hendelsene knyttes til terrengformasjoner med stedsnavn. Et interessant tema i fortellingen er at stalloene grubler p\u00e5 hvordan de skal komme seg over fjorden. L\u00f8sningen de kommer fram til, er at de kan la to \u00f8yer i fjorden av ulik st\u00f8rrelse bytte plass, slik at den st\u00f8rste blir liggende der det er mest hensiktsmessig \u00e5 krysse fjorden, og de kan komme seg t\u00f8rrskodd over.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

“Den gang var det jo rikelig med fisk”. Lokal kunnskap fra Porsanger og andre fjorder Svanhild Andersen og Sigvald Persen (red.) Publikasjonen er et resultat av samarbeid mellom Sj\u00f8samisk kompetansesenter, Senter for samiske studier ved Universitetet i Troms\u00f8 og Norsk … Continue reading →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":70,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"onecolumn-page.php","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-246","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/246","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/wp-json\/wp\/v2\/users\/70"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=246"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/246\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":248,"href":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/246\/revisions\/248"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=246"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}