{"id":302,"date":"2011-08-23T10:38:04","date_gmt":"2011-08-23T08:38:04","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/?page_id=302"},"modified":"2013-05-14T21:12:37","modified_gmt":"2013-05-14T19:12:37","slug":"narrativ-om-overfiske","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/bakgrunn-for-forstaelse-av-lokal-kunnskap\/narrativ-om-overfiske\/","title":{"rendered":"Narrativ om overbeskatning av fiskeressurser"},"content":{"rendered":"<p><strong>Overbeskatning av fiskeressurser\u00a0\u2013 mer effektivt utstyr, aktive redskaper og fangst av gytefisk<\/strong><\/p>\n<p>Lokalbefolkningen i Porsanger har opplevd at st\u00f8rrelsen p\u00e5 fiskebestandene i fjorden minket i l\u00f8pet av de siste tre-fire ti\u00e5rene. Det er mange forklaringer p\u00e5 hvorfor dette har skjedd, blant annet mener mange at overfiske &#8211; overbeskatning av fiskeressurser &#8211; har spilt en rolle.<\/p>\n<p>Overfiske er et komplisert tema som blant annet innbefatter mange endringer i redskapsbruk og mer effektiv drift &#8211; en utvikling som\u00a0strekker seg over en lang tidsperiode. Tre momenter som mange nevner i forbindelse med overfiske er innf\u00f8rselen og bruken av aktive redskaper, forbedringer innenfor tradisjonelle fiskeredskaper og stor fangst av gytefisk. Oppfatningene om hvem som var ansvarlig for nedfiskingen er ogs\u00e5\u00a0sammensatt.<\/p>\n<p>Mange fiskere mener at innf\u00f8rselen av aktive redskaper (inkludert snurrevad) for\u00e5rsaket et stort press p\u00e5 lokale fiskestammer, spesielt fjordtorsk. Blant fiskerne som husker fra 1950-tallet og utover er det flere som forteller om store snurperne som fisket i fjorden, og mener de har mye av skylda for at en del fiskestammer ble for hardt beskattet og forsvant. De foreller blant annet om de store snurperne som kom. En av de eldste\u00a0pensjonerte fiskerne\u00a0(f. 1929) minnes: \u201cJa, du vet at allerede da det virkelig var fisk \u2013 vi kan si allerede fra 60-tallet \u2013 med de store, sv\u00e6re snurpere! Som kom og t\u00f8mte alt som heter fisk her i fjorden. Og alt som heter sild! (\u2026) Porsanger var <span style=\"text-decoration: underline\">full<\/span>pakka av dem. Og var det sei, s\u00e5 tok dem all seien som fantes.\u201d Det er ikke bare fangstkapasiteten til de aktive redskapene som skaper problemer. Flere forteller at redskapene ogs\u00e5 \u00f8delegger fjordbunnen, som for eksempel en annen pensjonert fisker: \u201cDet e ikke bare at de tar opp gytefisken. De \u00f8delegger jo gytefeltene ogs\u00e5. Det sier seg jo sj\u00f8l at n\u00e5r de g\u00e5r med en stor kjetting etter botnen s\u00e5 harve dem opp hele bunnen. Og vi har jo klare bevis for det her p\u00e5 gytefeltene her inni Olderfjorden og Sm\u00f8rfjorden. Fisken skyr de feltene helt. Det finns ikke fisk \u00e5 f\u00e5 mere p\u00e5 de feltene hvor rundfisktr\u00e5len da hadde herja tidligere.\u201c<\/p>\n<p>Fiske med passive redskaper som garn spilte ogs\u00e5 en rolle. Mange fiskere forteller om forbedringer av redskapen, fra hampgarn til nylongarn, og ogs\u00e5 om innsnevring av maskevidden. En tidligere fisker (f. 1937) forteller: \u201cJeg husker de f\u00f8rste \u00e5rene vi fikk de her nylongarna, det var jo veldig mye storfisk i garna, og skikkelig mye fin fisk, men det ble fiska noks\u00e5 hardt med garn, og s\u00e5 hadde man de snuperan som f\u00f3r og tr\u00e5lte inn i fjorden, de tok jo gytefisken. Jeg tror at det var en del av \u00e5rsaken til at bestanden gikk s\u00e5 ned veldig fort, og det gikk drastisk ned. Og fiskerne, de som drev med konvensjonelle redskaper som garn og slike ting, de m\u00e5tte etter hvert g\u00e5 ned i maskest\u00f8rrelse for \u00e5 f\u00e5 mengden. Det resulterte igjen i at man gikk over til mindre og mindre maskest\u00f8rrelse, helt til at myndighetene da satte stopper for det, og det kan man jo v\u00e6re glad for i dag. Fiskerne var jo selvf\u00f8lgelig i mot at man skulle g\u00e5 opp i maskest\u00f8rrelse, men det var et helt riktig valg. Vi var nede i 10,5 renninger, og det er jo nesten \u00f8rretgarn.\u201d<\/p>\n<p>Selv om mange mener at store b\u00e5ter med aktive redskaper har mye av skylda for reduserte fiskebestander, mener noen at ogs\u00e5 lokale fiskere har ansvar.\u00a0En tidligere fisker\u00a0(f. 1957) husker: \u201cDet var s\u00e5 mye garn der at n\u00e5r man kom kj\u00f8rende rundt Trevikneset og s\u00e5 inn i Olderfjorden og rundt der s\u00e5 var det alts\u00e5 som en multeb\u00e6rmyr. S\u00e5 oransje var det med bl\u00e6rer. Og det var jo s\u00e5nn at det var gytefisken dem tok, eller <em>vi<\/em> tok, jeg var selvf\u00f8lgelig med p\u00e5 det jeg ogs\u00e5. Men som 16-\u00e5ring sa jeg tidlig til fiskerne at det m\u00e5 bli slutt, man kan ikke ta gytefisken. Det m\u00e5 bli tomt en dag. Og det viste seg faktisk, at n\u00e5r man tar gytefisken av ja\u2026 s\u00e5 blir det ikke nye yngel. Det m\u00e5 bli stopp. N\u00e5 ser du ikke en fiskeb\u00e5t der lenger.\u201d Men det var ikke lett \u00e5 bli tatt alvorlig: \u201cDe lo av meg n\u00e5r jeg sa til dem som 16-\u00e5ring at tar man gytefisken s\u00e5 m\u00e5 det bli slutt en dag. Men fiskeren\u2026 alle vil jo ta mest mulig til seg sj\u00f8l. Det skj\u00f8nner jeg selvf\u00f8lgelig.\u201c<\/p>\n<p>At ogs\u00e5 lokale fiskere har tatt del i nedfiskingen av gytefisk kan v\u00e6re et f\u00f8lsomt tema: \u201cDet kan v\u00e6re touchy, men man m\u00e5 jo stikke fingeren ned i, holdt p\u00e5 \u00e5 si, vannet, for \u00e5 forst\u00e5 at man kan ikke ta framtidige generasjoner av fisk. Det vil si rogna. Og den rogna, det var fisk med rogn som ble tatt. Og ofte var det faktisk gytemoden rogn. Fisk med gytemoden rogn. Det vil si at n\u00e5r den typen fisk, s\u00e5 er det elendig kvalitet ogs\u00e5. Den er s\u00e5 mager, det er bare skinn og bein. Det skulle ha v\u00e6rt totalforbud \u00e5 ta av fisk som er nesten ferdig til \u00e5 gyte. Tenk at vi fisket jo til langt ute i april. S\u00e5 det er jo, det skulle ha v\u00e6rt stoppa i mars, midten av mars. Det er en direkte \u00e5rsak, jeg mener det. \u201c<\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/maps.google.com\/maps\/ms?msid=202714061890854860887.0004c774dbc1030581c03&amp;msa=0&amp;ie=UTF8&amp;t=h&amp;source=embed&amp;ll=70.438408,25.510254&amp;spn=0.223695,1.056747&amp;z=11&amp;vpsrc=6&amp;iwloc=0004c775158dd14e2fe2f\">Klikk her for \u00e5 finne narrativet i kartet<\/a>.<\/p>\n<p><strong>Andre narrativer fra Porsanger<br \/>\n<\/strong><a href=\"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/bakgrunn-for-forstaelse-av-lokal-kunnskap\/narrativ-om-fahccabealli\/\">Fahccabealli \u2013 en fiskegrunne i Porsanger<\/a><br \/>\n<a href=\"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/bakgrunn-for-forstaelse-av-lokal-kunnskap\/narrativ-om-gades\/\">G\u00e1\u0111e\u0161 \u2013 en fiskegrunne i Porsanger<\/a><br \/>\n<a href=\"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/bakgrunn-for-forstaelse-av-lokal-kunnskap\/narrativ-om-ufred-pa-fjorden\/\">Ufred p\u00e5 fjorden<\/a><br \/>\n<a href=\"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/bakgrunn-for-forstaelse-av-lokal-kunnskap\/narrativ-om-kvoteordninger\/\">Kvoteordninger<\/a><br \/>\n<a href=\"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/bakgrunn-for-forstaelse-av-lokal-kunnskap\/narrativ-om-sel\/\">Sel<\/a><br \/>\n<a href=\"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/bakgrunn-for-forstaelse-av-lokal-kunnskap\/narrativ-om-krakeboller\/\">Kr\u00e5keboller<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Overbeskatning av fiskeressurser\u00a0\u2013 mer effektivt utstyr, aktive redskaper og fangst av gytefisk Lokalbefolkningen i Porsanger har opplevd at st\u00f8rrelsen p\u00e5 fiskebestandene i fjorden minket i l\u00f8pet av de siste tre-fire ti\u00e5rene. Det er mange forklaringer p\u00e5 hvorfor dette har skjedd, &hellip; <a href=\"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/bakgrunn-for-forstaelse-av-lokal-kunnskap\/narrativ-om-overfiske\/\">Continue reading <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":70,"featured_media":0,"parent":19,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"onecolumn-page.php","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-302","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/302","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/wp-json\/wp\/v2\/users\/70"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=302"}],"version-history":[{"count":12,"href":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/302\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":885,"href":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/302\/revisions\/885"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/19"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=302"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}