{"id":571,"date":"2012-02-12T22:59:45","date_gmt":"2012-02-12T21:59:45","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/?page_id=571"},"modified":"2013-06-22T20:09:09","modified_gmt":"2013-06-22T18:09:09","slug":"sjosamenes-spesielle-ordforrad-i-dag-og-i-historien","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/sjosamenes-spesielle-ordforrad-i-dag-og-i-historien\/","title":{"rendered":"Samisk fiskeriterminologi"},"content":{"rendered":"

Spr\u00e5k er en sentral kilde til tradisjonell kunnskap \u2013 en kilde som hittil er benyttet i liten grad i sj\u00f8samisk sammenheng. I prosjektets spr\u00e5klige del ble det foretatt en innsamling av samiske ord for ulike fiskearter.\u00a0Steinar Nilsen som utf\u00f8rte dette arbeidet, peker p\u00e5 at gamle samiske ord knyttet til kystmilj\u00f8 og fiske speiler en lang bosetningshistorie. En del av ordene er opprinnelig l\u00e5nord,\u00a0 noe som viser til gamle kontakter med nabofolkene. Ord l\u00e5nt fra nordisk er p\u00e5 fiskearter som har stor \u00f8konomisk betydning. Samenes forfedre m\u00e5 ha v\u00e6rt godt kjent med disse fiskene f\u00f8r de l\u00e5nte betegnelser fra nordisk. Det fins imidlertid samiske fiskenavn som ikke er l\u00e5nt fra nordisk, for eksempel: \u00e1hkalakkis<\/i> \u2018h\u00e5kjerring\u2019, guorpmat <\/i>\u2018skrubbe\u2019, \u0161uorja<\/i> \u2018brugde\u2019, \u0161\u00e1kko\u0161 (st\u00e1kko\u0161)<\/i> \u2018tangsprell\u2019, \u0161\u00e1k\u0161a<\/i> \u2018lodde\u2019 eller \u2018sil\u2019, d\u00e1pmot<\/i> \u2018\u00f8rret\u2019, soavvil<\/i> \u2018harr\u2019, \u010duov\u017ea <\/i>\u2018sik\u2019, nj\u00e1hk\u00e1<\/i> \u2018lake\u2019og vuoskku<\/i> \u2018abbor\u2019. Disse ordene kan v\u00e6re gamle, og mange av dem har ikke paralleller i andre kjente spr\u00e5k. At det i dag brukes en del norske ord er en f\u00f8lge av b\u00e5de den tidligere
\nfornorskningspolitikken og dagens flerspr\u00e5klighetshverdag. Dessuten forsvinner
\nen del gamle ord som en f\u00f8lge av n\u00e6rings- og samfunnsmessige endringer.
\n
\nFiskebetegnelser fra Porsanger
\n<\/strong>Innsamlet 2009\u20132010<\/p>\n

Alle ord er substantiv. Ordet er f\u00f8rst skrevet i nominativ og deretter i akkusativ (for \u00e5 vise b\u00f8yningsm\u00f8nsteret). I ordartiklene er ikke med opplysinger om belegg, men alle ordene er fra indre del av Porsanger. Originalmaterialet lagres ved Sj\u00f8samisk kompetansesenter i Billefjord.<\/p>\n