{"id":736,"date":"2012-02-27T12:48:10","date_gmt":"2012-02-27T11:48:10","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/?page_id=736"},"modified":"2013-08-04T14:25:26","modified_gmt":"2013-08-04T12:25:26","slug":"fjorder-som-okologiske-system","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/fjorder-som-okologiske-system\/","title":{"rendered":"Fjorder som \u00f8kologiske system"},"content":{"rendered":"<p>(Under utarbeiding)<strong><\/strong><\/p>\n<p><strong>Begrepet \u00f8kosystem<br \/>\n<\/strong>&#8230;<\/p>\n<p><strong>\u00d8kologiske forandringer i fjorder<br \/>\n<\/strong>En viktig del av F\u00e1vllis-prosjektene har v\u00e6rt \u00e5 dokumentere lokal kunnskap om \u00f8kologiske forandringer i fjorder. Det har s\u00e6rlig v\u00e6rt lagt vekt p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 fram <em>lokale observasjoner<\/em> av \u00f8kologiske endringer i etterkrigstida, med hovedvekt p\u00e5 de siste ti\u00e5rene. De \u00f8kologiske endringene har til dels v\u00e6rt dramatiske, med store f\u00f8lger for b\u00e5de enkeltindivider og lokalsamfunn.<\/p>\n<p>De \u00f8kologiske endringene i blant annet Porsangerfjorden og Tanafjorden har til dels v\u00e6rt dramatiske. Oppsummert dreier det seg s\u00e6rlig om nedgang i lokale stammer av kyst- og fjordtorsk og andre fiskearter, \u00f8kte forekomster av kr\u00e5kebolle og kystsel, reduksjon i utbredelse av tareskog, \u00f8kte forekomster og spredning av kongekrabbe og gjenoppretting av sildebestanden. Lokalt legges det ogs\u00e5 stor vekt p\u00e5 \u00f8kte forekomster av predatorarter som bl.a. sel og oter, og det pekes ogs\u00e5 p\u00e5 at man observerer f\u00e6rre sj\u00f8fugl enn tidligere. Utviklingen for de ulike arter; fisk, sj\u00f8pattedyr, bunnfauna og sj\u00f8fugl skisseres ut fra lokale observasjoner. N\u00e5r det gjelder reduksjon i fiskebestander, er blant annet disse artene nevnt: kysttorsk (og fjordtorsk; et begrep som brukes bl.a. i Porsanger), flyndre, steinbit og sj\u00f8r\u00f8ye. Nedbeiting av tareskogen er ogs\u00e5 hyppig nevnt. I Tana er det observert to nye fiskearter: hvitting og \u201den havhestlignende \u00e5l\u201d.<\/p>\n<p>En vektlegging av \u00f8kologiske forandringer ogs\u00e5 i Nord-Troms ville gitt et annet bilde enn i de nevnte fjordene i Finnmark.\u00a0 For eksempel er det man lokalt benevner som selinvasjonen samt kongekrabbens tilkomst sentrale hendelser relatert til \u00f8kologiske forandringer i Porsanger og Tana, mens etablering av oppdrettsanlegg og turistfiske er eksempler p\u00e5 slike sentrale hendelser i K\u00e5fjord\/Lyngen (if\u00f8lge innlegg p\u00e5 et av F\u00e1vllis-prosjektets \u00e5pne m\u00f8ter i K\u00e5fjord).<\/p>\n<p><strong>Konsekvenser<br \/>\n<\/strong>De \u00f8kologiske endringene settes i sammenheng med teknologiske endringer i form av nye og forbedrede fiskeredskaper, endringer i priser og marked for ulike produkter samt endringer i fangstreguleringene over tid. Tidshorisonten i intervjuene er i grove trekk fra 1950-tallet og til i dag. De teknologiske endringene i denne perioden i form av nye og forbedrede fiskeredskaper har i stor grad betydning for de \u00f8kologiske endringene. For eksempel f\u00f8rte en st\u00f8rre silden\u00f8ter p\u00e5 1950-tallet og en forbedret utgave av snurrevaden p\u00e5 1980-tallet til en langt hardere beskatning av henholdsvis sild og torsk. Teknologien i seg selv er likevel ikke skyld i verken sildebestandens kollaps, nedgangen i kveitebestanden eller den kraftige tilbakegangen i bestandene av kyst- og fjordtorsk. Det var en kombinasjon av ny teknologi og et forvaltningsregime som tillot bruk av de nye redskapene i omr\u00e5der som man i ettertid har forst\u00e5tt burde v\u00e6rt skjermet.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>(Under utarbeiding) Begrepet \u00f8kosystem &#8230; \u00d8kologiske forandringer i fjorder En viktig del av F\u00e1vllis-prosjektene har v\u00e6rt \u00e5 dokumentere lokal kunnskap om \u00f8kologiske forandringer i fjorder. Det har s\u00e6rlig v\u00e6rt lagt vekt p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 fram lokale observasjoner av \u00f8kologiske endringer &hellip; <a href=\"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/fjorder-som-okologiske-system\/\">Continue reading <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":69,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"onecolumn-page.php","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-736","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/736","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/wp-json\/wp\/v2\/users\/69"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=736"}],"version-history":[{"count":20,"href":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/736\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":739,"href":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/736\/revisions\/739"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/favllis\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=736"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}