Andreas Grumstad – Fjellifarta

Flom eller skred, jord eller vann?

Det er kommet et nytt forslag til felles norsk terminologi for jord- og flomskred fra forskere ved Høgskulen på Vestlandet (publisert i Norwegian Journal of Geology). Målet er å rydde opp i tidligere uklar og upresis definisjon av massebevegelse (skred) i løsmasser. De prøver å gi et klarere og mer presist språk som beskriver hvordan massene faktisk beveger seg – i tråd med den internasjonale klassifikasjonen. Dette har gitt frustrasjon til mange som arbeider med faget, og spesielt for studenter som er forvirret til definisjoner og sammenligning til internasjonale definisjoner. Publikasjonen er god timing for oss på UiT som for tiden arbeider med ulike typer skred i Geohazards (GEO-2012).

Jordmassestraum fra Sogndalsdalen sommeren 2010. Tidligere klassifisert som jordskred. Foto: Stein Bondevik.

Fra felt til lab på Gámanjunni-3: prøver fra skjærsoner i tåa

Med værvindu og en plan for kartlegging på det ustabile fjellpartiet Gámanjunni-3 flyr vi helikopter for å samle inn prøver til numerisk modellering.

Skredsommer

I sommer har det vært aktivitet i fjellpartier både nord og i sør. Skredaktiviteten har stort sett vært steinsprang av større og mindre omfang som har pirret turister og skremt lokale.

Steinsprang fra Oksfjellet over Holmen i Kåfjord. Foto: NRK

Høyaktuell oppstart for geofarestudenter

Det er snart klart for oppstart av et nytt semester ved IG. Sommeren har vært interessant i et geofareperspektiv: det har vært høy aktivitet i fjellpartier rundt om i landet, det har vært hetebølger, styrtregn og jordskred. Alle disse er hendelser som kan bli høyaktuelle for høstens emne i geofarer.

Når et fjellskred roterer seg fast

Dette er Andreas Grumstads bidrag til geoforskning.no sin formidlingskonkuranse 2024.

Fjellet står der. Vi sier gjerne at fjellet står. Hvis vi sier at fjellet ligger antyder det at det kanskje ikke vil falle. Fjellene står der rundt oss, over hele landet. Og fjellet kan falle ned, i hvert fall deler av fjellsiden kan rase ut. Når deler av fjellene faller, kaller vi det fjellskred. Fjellskred har store volum, over 100 000 til titalls millioner kubikkmeter og går over hele dalbunnen og oppover motstående dalside. Det er spesielt ustabile fjellsider som kan kollapse ned i fjord eller innsjø og skape tsunamier som kan være spesielt ødeleggende for oss mennesker og infrastruktur.

To sesonger med skredtårn i Grøtfjord.

Stengte veier og utsatte strekninger er vanlig kost for innbyggere i Troms fylke. Det er omtrent 100 lokaliteter langs veinettet der snøskred ofte påvirker trafikken. Troms fylkeskommune han ansvar for alle fylkesveier som er på totalt 3048 km. Målsetningen til fylkeskommunen er ingen skred på åpen vei, lav stengetid og høy forutsigbarhet. I Grøtfjorden november 2022 startet drift av den første vegstrekningen i Troms med skredtårn.

Landslide geosite series; geosite 4: Langfjordura, Arnøya

Langfjordura er en gammel fjellskredavsetning som kollapset fra Svarttinden tidlig etter isen trakk seg tilbake fra dalen og gikk et stykke oppover motsatt dalside.

Oldefar fjellskred i Troms? by Andreas Grumstad

Geosite type: Fjellskred avsetning.

Kooridinater: 70.1411309, 20.5479644

Distanse fra Tromsø: Underkant av 5 timer med bil fra Tromsø til Langfjorden på Arnøya inkl ferge mellom Storstein og Lauksundskaret. Parkering midt i avsetningen.

Kor e det? Norgeskart, Google Maps

Masterarbeid i Seidi

Fabrice Kaltenrieder er masterstudent ved IG og arbeider med fjellskredet Seidi til sin masteroppgave.

Seidi er et ustabilt fjellparti som ligger i Sørfjorden, ca. 10 minutter fra Lakselvbukt i Tromsø kommune. Seidi er et nedsunket fjellparti som ligger mellom toppene 1060 og 1046 moh på vestsiden av Sørfjorden. Det strekker seg fra ca 848 moh og ned til fjorden, muligens under havoverflaten og er c. 1.3km bredt ved bunnen. Generelle bevegelses data fra InSAR norge viser at fjellsiden beveger seg opp til 4 cm i året helt øverst og et parti ved fjorden mot nord. Hele Lakselvdalen har relativt mye ustabil skråningsaktivitet, blant annet Laksvatnfjellet (se Rasmussen (2011)). Skråningen på motsatt side av dalen som vender mot vest, der Piggtindmassivet ligger har flere ulike former for ustabiliteter som er undersøkt av tidligere mastersudent Henrik Sandbakken (2021). Vi kan anta at bergrunnen er gangske lik for Seidi og Piggtind massivet, og ettersom det er bevegelser i begge dalsider (som vender mot hverandre) er det interessant å undersøke Seidi for å sammenligne.

Kart og oversiktsbilde av Seidi. Hvit stiplet linje indikerer omtrentlig utbredelse av Seidi ustabile fjellside. Bilde fraNGU

Landslide geotourism series. Geosite 3: Skredkallen

by Andreas Grumstad

Geosite type: Fjellskred og ustabilt fjellparti.

Kooridinater: 70.171925, 19.865965

Distanse fra Tromsø: Det er ca 2,5 time kjøretur fra Tromsø inkl en fergetur til parkering. Fergen er Hansnes-Vannøy. Etter dette kjører man til turparkering i Kristoffervalen. Derfra er det drøyt 1,5 gange på sommerføre.

Kor e det? Norgeskart Google Maps Stien starter her

Sett mot sør en vakker sommerdag. Skredavsetningene ses ca midt i bildet i bakgrunnen som en liten forhøyning i terrenget. Bildet er lånt fra https://www.markatur.no/turer/2015/08/16/kyststien-pa-vannoya-nabotur

Ski, snø og undervisning i skjønn forening

SNOW AVALANCHE SCIENCE AND MANAGEMENT GEO-3139 – 10 ECTS

Kurset i snøskredvitenskap har gått noen år allerede ved UiT, men årets kurs er det beste, ifølge UiTs Christopher D’Amboise. Han er postdoc hos oss ved IG og har vært med å undervise i kurset denne vinteren. Jeg snakket med han for å høre hvordan kurset har vært sålangt i år.