Av Andreas Grumstad
Da var høsten her og endelig feltarbeid! Denne høsten har vært relativt hektisk så bloggoppdateringene har måttet vente på seg. Men nå har det roet seg noe og det har vært tid å skrive en oppdatering.
Feltarbeid er helt nødvendig for geologistudier. Så, når vi er ute i felt er det om å gjøre å hente inn så mye som mulig informasjon som kan hjelpe oss å svare på de spørsmålene vi stiller oss. Det gjør vi ved å først planlegge hva vi må ha av data også dra ut får å finne det. Ofte kan det være vanskelig å vite akkurat hvor man skal, så da må man lete. Vi kartlegger hvordan en ustabil skråning ser ut, hvor finnes det svakheter i berget, hva slags type formasjoner ser man, hvordan strukturer finnes i fjellet og hvilke bergarter finner vi. Alt dette for å forstå hvordan en ustabil fjellside henger sammen, hvor stort omfanget er og hvorfor den er ustabil. I forlengelsen av det kan man regne på sannsynlighet for utrasing og størrelse som gir et risikobilde.
Dette er den første feltsesongen i prosjektet og det første møte med fjellskredene som er valgt ut. Vi har besøkt Dusnjárga og Gámanjunni denne høsten og her er en liten smakebit på hva vi har gjort.
I tillegg til meg selv, Louise og Carly har vi med oss to masterstudenter i år. De gjøre sin egen oppgave, men dataene de samler inn til sin studie kan jeg også bruke senere. Meget bra! Studentene heter Emilie og Simen og skal henholdsvis fokusere på berggrunn og styrken i bergmassene, og bevegelses mønstre i fjellsiden med hjelp fra fjernmålingsinstrumenter (InSAR, bakkeradar og GPS).
Dusnjárga er et stort ustabilt fjellskred med en nesten to km lang baksprekk og en høydeforskjell på omtrent 800m. Fjellskredet ligger i Kvænangen, på grensen til Alta kommune, med de magmatiske bergartene gabbro og metagabbro, som kalles Seiland intrusivkompleks. Dette er samme type bergart som en finner i Lyngen og Jotunheimen, men denne er noe eldre enn det vi finner i Lyngen.
Kart over Troms med Tromsø i vest, Gamánjunni omtrent midt i og Dusnjárga nordøst, indikert med gule prikker.
Hele september var satt av til arbeid i felt. Når jeg skriver vi så består det hovedsakelig av Emilie, Simen og meg selv, men vi hadde også støtte fra Louise og Carly fra instituttet noen dager og Martina Böhme fra NGU. Under alle oppholdene bodde vi nydelig til på Lovan Logde rett nedenfor det ustabile fjellpartiet, slik at vi kunne gå rett ut døra og opp på fjellet hver dag.
En av oppgavene er å hente inn stein som vi skal ta med til Oslo på lab for å knuse. Dette vil gi oss informasjon om hvor sterk bergarten i området er. Her er noen bilder og beskrivelser fra arbeidet på Dusnjárga.
Oversikt over Dusnjárga fjellskred fra Norgei3D. Den to km lange bakskrenten vises i tykk rødt, mens den aktive delen av skredet markert med laterale grenser og under havnivå. Nederste og bredeste parti på tåa er omtrent 1,5 km bred.
Tidlig i september var det en kald start på arbeidet. Her er vi med Martina Böhme (NGU) og måler inn lengden mellom to fastmonterte bolter i en sprekk med et ekstensometer instrument for å se om det har vært bevegelse.
Toppen av fjellplatået. Sprekken i bakgrunnen måles inn for å registrere bevelgeser, og som potensielt ustabilt fjellparti. Vi ser mot nord.
Baksprekken sett mot vest. Man kan tydelig se at hele blokken, altså det platået nede til venstre for den store snøflekken har blitt forskjøvet nedover. Se for deg at det nedsunkne platået en gang var en del av hovedplatået. Det er ca 40 m nedsynkning.
Her er bakskrenten nedefor blokka (helt øverst til høyre i bildet). En bratt og blank vegg som er erodert igjennom av flere renner og tykke talus (ur) avsetninger under. Videre ser vi kaotiske blokker og steinavsetniner som ligger rotete til, tydelig påvirket av bevegelse.
Det var også fine dager! God stemning på vei opp, Simen bak til venstre, Carly i midten og Emilie til høyre.
Simen viser fram en sprekk mellom to steiner som kan følges videre bakover i lyngen (se skygge). Dette er tegn på ekstensjons bevegelser.
Trolsk oppover ura denne dagen. Spir av berggrunn står igjen i en bratt skråning mot toppen.
Slike ting leter vi etter: Knusningssone i tåa – området nederst i skredet. Kan bety at det har vært skjær bevegelser langs denne sonen som har knust opp stein massene til grus og sand og leire. Spørsmålet er om det er skredbevegelser, eller noe som var der fra før..
Klassisk stopp. En blotning (der berggrunn kommer frem i dagen) hvor vi beskriver bergarten, tar struktur målinger og diskuterer. Her ser vi på metagabbro med bratt foliasjon (>50º) og magmatisk lagdeling.
NVE har installert GPS målestasjoner og cornerreflectors som skal gi informasjon om bevegelse i fjellet. Her på stabilt område.
Viktig pause etter mye vandring og tunge steiner i sekken.