Av Andreas Grumstad
Vi har fått et lite innblikk i hva vi har gjort i felt på Dusnjárga allerede (Les om det her). Det andre fjellskredet som jeg har med i studiet mitt er en ustabil fjellside i Kåfjorden som heter Gámanjunni-3. Det er en bred fjellrygg som har flere ustabiliteter og gamle skredarr i den dalsiden som vender mot vest. Fjellet har vært et punkt av interesse for NGU og NVE i flere år, og i 2016 ble det klassifisert som et høyrisikoobjekt basert på bevegelses hastighet og strukturer.
Foto: NVE
Gámanjunni-3 er på 1100 meters høyde og beveger seg nedover med en hastighet på omtrent 6 cm/året i øvre del og ca. 2 cm/året i nedre del. Det omfatter et volum på inntil 26 millioner m3 som kan rase ned i Manndalen og ødelegge infrastruktur og diverse boliger i dalen. I tillegg vil skredet kunne demme opp elva i dalen, som vil danne en innsjø potensielt flere km lang. En sekundær fare er at fjellskred demningen kan briste og true alt av folk og bosetninger nedstrøms til Manndalen.
Gámanjunni-3 er studert i mange omganger av flere forskjellige grupper og institusjoner (NGU, NVE, UiT og flere andre utenlandske forskere). Det betyr at vi vet ganske mye om fjellpartiet, men det er fortsatt problemer vi ikke helt er sikre på. For eksempel, hvis den øvre delen beveger seg med 6 cm/år og den nedre bare med 2 cm/år, hva skjer med den ekstra energien, hvor går den? Gámanjunni-3 er altså en lokalitet som er godt etablert i vitenskapen, som også resten av Kåfjordområdet som helhet. Dette er bra for oss ettersom det er mye kunnskap og konsensus som vi kan lene oss på i videre mer detaljerte studier. I motsetning så er Dusnjárga ikke studert på samme måte, og her må vi jobbe fra bunnen av.
En del av oppgaven er å sammenligne styrke forskjeller og mikroskopiske strukturer innenfor og utenfor et ustabilt skredområde for å se om det er forskjeller. Dusnjarga ligger i et magmatisk gabbro kompleks, mens Gamanjunni ligger i Kåfjorddekke, en Kaledonsk enhet som ble skjøvet inn og deformert under fjellkjedefoldingen med Grønland form ca. 450 millioner år siden. Kåfjorddekket består stort sett av glimmerskifre med godt utviklet foliasjon. Det betyr at bergarten er veldig svak og brekker lett opp langs dette laget. Et fint sammenlignings grunnlag.
Feltarbeidet på Gámanjunni trengte ikke å være like omfattende som det var på Dusnjárga. Der vi jobbet med å kartlegge grunnleggende strukturer og mekanismer på Dusnjárga, så finnes dette allerede i litteraturen på Gámanjunni. Derfor var planen hele tiden og ha to-tre dager med feltarbeid for å få et inntrykk selv og hente ned bergartsprøver. Feltsesongen begynte i september, og som vi så i posten fra Dusnjárga så var det tidlig snø på toppene. Gámanjunni er som nevnt 1100 m.o.h på innlandet i Troms, og vi fikk løpende værrapporter fra NVE kontoret i Manndalen at det lå 20-30 cm snø på fjellet. Hver uke nærmet det seg avtalt lab arbeid på NGI i Oslo og hver uke var det snø eller dårlig vær på Gámanjunni. Vi diskuterte om det var nødvendig for Emilie å ha med Gámanjunni i master oppgaven.
I den siste uken vi hadde til rådighet til feltarbeid snudde endelig været. Det ble mildvær høyt opp fulgt av sol og lite vind. NVE inviterte oss med i helikopter! Carly og Emilie dro første dagen, og dagen etterpå ble jeg med Emilie opp.
Med over 1100 høydemeter i bratt terreng og mange stein som skal med, så er helikopter foretrukne fremkomstmiddel. Takk til NVE for lift og support. Foto: Carly Faber
Foto fra helikopter over fjellplatået Gamanjunni og den nedsunke blokka. Ca 150 m høydeforskjell.
Her ser vi det gamle platået som nå er omtrent 150m lavere. Dette er toppen av det ustabile partiet. Blokkete og kaotisk terreng rundt.
Store oppsprekkinger, blokker og kaos. Bakskrenten og topplatået i bakgrunnen.
Carly står å banker ut steinprøve i bakskrenten. Disse blir tatt med til Oslo for å teste styrke og for å lage tynnslip slik at vi kan se på strukturene i bergarten i microskop. Til sammen fikk vi med oss 19 steinprøver fra Gamanjunni på to dager.
En sone med veldig oppknust materiale som har fastere stein på hver side. Kan være en skjær sone. Den øvre og nedre blokka har beveget seg i forhold til hverandre og danner en sone hvor stein knuses til mindre partikkler. disse sonene er generelt svakere og kan lettere skli.
Oppsprekking i berggrunnen skjer når en del beveger seg nedover i forhold til den andre.
Neste gang ser vi på hva som skjedde på laben i Oslo!