basert på den vitenskapelige artikkelen av Kristensen et al 2021, NVE side Fjellskred overvåkning og NGU side Fjellskred i Norge
av Andreas Grumstad
Veslemannen, et ustabilt fjellparti i Romsdalen i Møre og Romsdal kommune, fikk mye oppmerksomhet i media mellom 2014 og 2019. «Hele» Norge fulgte nøye med på når fjellsiden skulle ramle. Beboerens i dalen nedenfor fjellet ble evakuert hele 16 ganger og Raumabanen ble stengt i perioder. I lys av en nylig publisert artikkel av Kristiansen et al. (2021) så tar vi en titt på Veslemannen. Hva skjedde med Veslemannen, og hvorfor er det så vanskelig å presist varsle skredet?
Hva er Veslemannen?
Veslemannen er betegnelsen på det lille fjellpartiet som raste ut i 2019. Skredet som gikk 5. september i 2019 var på omtrent 54 000 kubikkmeter. Skredet, Veslemannen, var en liten del av det 1294 m høye fjellet Mannen, som er en del av et tre km langt ustabilt fjellparti, Børa-Mannen massivet. Forskere fra NGU og NVE har undersøkt området i Romsdalen i mange år og Mannen har blitt klassifisert som ett av syv høyrisikoobjekter i Norge. Siden 2009 har Mannen vært overvåket for skred, og i 2014 trappet NVE opp overvåkingen etter store bevegelser i bergmassene. Opp til 10 millioner kubikkmeter med fjell og stein kan rase ut, og dersom dette (eller deler av det) raser ut kan elva Rauma bli demmet opp og danne en innsjø flere kilometer oppover dalen, infrastruktur bli borte og ikke minst fare for livene til innbyggere og reisende. Den oppdemmede Rauma vil senere kunne briste og skape flom nedstrøms over jordbruksområder mot Åndalsnes, som ligger ved fjorden.
Geologisk setting
Mannen er en del av Western Gneiss Region, som er et grunnfjellområde på Nord-Vestlandet. Bergartene her er av krystallinsk opprinnelse, men ble kraftig omvandlet under duktile forhold i den Kaledonske fjellkjede foldingen. Bergartene ble forkortet og flyttet i en sør-østlig retning som resulterte i komplekse foldinger. Da Kaledonidene kollapset i Devon og under riftingen og åpningen av Nord-atlanteren i mesozoikum ble det dannet flere sprø sprekkesystemer i omtrent nord-sør retning. I senere geologisk tid har isbreer skurt ut den dype og bratte U-dalen som er Romsdalen i dag, og retningen på dalen sammen med orientering på strukturer i berggrunnen gjør det mulig at fjellsiden kan bevege seg. Bergartsstrukturer og orientering er riktignok ikke det eneste som må til. Etter nedsmeltingen av siste istid (ca. 11700 år siden) var det flere store skred som gikk fra Mannen som følge av stress avlastning og isostatisk oppløftning (landheving). Midt i holocen, mellom 5000 og 8000 år siden så vi også en økning i skredhendelser, dette er en periode som kalles holocen klimatiske optimum hvor temperaturer var høyere enn i dag, og indikerer at stabiliteten i fjellsider påvirkes av temperatur.
Bevegelse
I dag så kan vi måle hvordan fjellet beveger seg med flere ulike instrumenter som bakkeradar og radar fra satellitt, samt fysiske instrumenter som sitter i sprekkene i fjellet som måler avstand mellom to punkter, vinkel og så videre. Bevegelsesdata sammen med strukturdata er med på å bestemme ulike scenarioer på Mannen (se foto ovenfor). Scenario A på er det største mulige som kan rase ut basert på strukturer i berggrunnen, men har ingen bevegelser i dag. Scenario B og C derimot beveger seg med henholdsvis 0,5 cm/år og 2,5 cm/år nedover skråningen. Til sammenligning beveget Veslemannen seg med opptil 15 cm i døgnet i oktober i 2017 og 1 meter i døgnet(!) rett før det kollapset i 2019.
Bevegelsene i Veslemannen var ikke konstante igjennom året, men fulgte sesongvariasjonene, se figur 2 for detaljer. På vinteren og våren er det frost i bakken og fjellpartiet viste lite bevegelse. Etter hvert som temperaturen i fjellet økte utover sommeren og spesielt på høsten økte hastigheten betydelig. Det viser seg at Veslemannen var meget sensitivt for nedbør på høsten. Når vannet renner ned i glidesonen i fjellsiden øker hastigheten, men på vinteren og våren er det frost i bakken som antagelig stopper det meste av nedbør og snøsmelten fra å nå ned til glidesonene. På sommeren og høsten når frosten er tint vekk renner nedbøren lett ned i glidesonen.
Varsling
Det er ikke lett å varsle fjellskred. Før en ustabil fjellside kollapser i et skred vil bergmassene bevege seg med stor hastighet og steinsprang vil forekomme hyppig. Nøyaktig hvor terskelen er for en kollaps varierer fra sted til sted. Det kommer an på faktorene som vi diskuterte over (geologi, nedbør, klima osv.), og hvert fjell er forskjellig. Det vil si at geologene så og si driver med kvalifisert gjetning. Veslemannen er det første og eneste fjellskredet i Norge som er overvåket og undersøkt før, under og etter kollaps. Ellers i verden er det bare en håndfull eksempler. Figur 3 viser en skjematisk fremstilling av varslingsteorien. Når hastigheten i fjellet øker, øker også faregraden. Første varsling med rød faregrad for Veslemannen var 10.-11. august 2018. Da kom det 55mm nedbør og Veslemannen beveget seg med en hastighet på 17 cm i døgnet. I 2018 ble rødt farenivå meldt seks ganger og oransje én gang uten at det ble en fullstendig kollaps. Den totale forflytningen i 2018 var større en den totale forflytning mellom 2014 og våren 2018.
Terskelverdier og presis varsling
En måte som et utviklet for å finne terskelverdier for en kollaps av ustabil fjellside er å bruke den inverse hastigheten av akselerasjonen. Denne metoden antar at en lineær minking i invers hastighet over tid kan regnes ut når fjellsiden akselerer. Ved å ekstrapolere/trekke denne linjen mot null vil man kunne få tiden kollapsen vil skje. Denne metoden brukte geologene ukritisk ved første evakuering i oktober 2014, men etter et par års erfaring ble det klart at denne metoden hadde liten praktisk verdi. Etter dette ble terskelverdiene satt direkte fra hastighetene og justert fra år til år. Ettersom Veslemannen reagerte så raskt som noen timer etter nedbøren kom ble noen evakueringer gjort basert på værmeldingen, slik at de berørte slapp å bli evakuert midt på natten. Selv om terskelverdiene ble justert opp hvert år, fortsatt evakuering ettersom hastighetene i Veslemannen også økte stadig. Beslutninger må tas om varsling selv om det geologiske grunnlaget ikke alltid er komplett og ofte er vanskelig eller umulig å forstå fullt ut. En stor utfordring for varsling av fjellskred er nettopp denne usikkerheten knyttet til tidsvinduet før en kollaps. Varslingssystemene må være robust og takle store usikkerheter rundt geologiske strukturer og oppførsel i en ustabil fjellside. Et mål bør være å fortsette utvikle geologisk forståelse for å enda bedre kunne håndtere risiko håndtering for fjellskred.
Kristensen et al. (2021) gav oss lærdommer og ny kunnskap basert på data og erfaringer fra Veslemannen. De konkluderer blant annet med at nedbør og temperatur (tining av frost og permafrost) var viktige mekanismer til utvikling fjellsiden som førte til kollaps. Økte temperaturer over tid kan føre til destabilisering i fjellsider dersom permafrosten tiner. De mener også at metoden med invers hastighet må brukes med forsiktighet, og jo bedre geologisk forståelse man har, jo lettere er det å varsle kollapser. Veslemannen lærte oss mye om risikohåndtering og presis varsling, kanskje neste gang blir mer presist!