{"id":115,"date":"2021-04-26T13:23:49","date_gmt":"2021-04-26T13:23:49","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/?p=115"},"modified":"2021-06-07T14:13:54","modified_gmt":"2021-06-07T14:13:54","slug":"hva-var-greia-med-veslemannen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/hva-var-greia-med-veslemannen\/","title":{"rendered":"Hva var greia med Veslemannen?"},"content":{"rendered":"
\"\"
Bachelor studenter p\u00e5 toppen av Mannen v\u00e5ren 2014 med H\u00f8gskulen i Sogn og Fjordane. Foto: Christine T\u00f8mmervik Kollsg\u00e5rd (UiT).<\/figcaption><\/figure>\n

basert p\u00e5 den vitenskapelige artikkelen av Kristensen et al 2021<\/a>, NVE side Fjellskred overv\u00e5kning<\/a> og NGU side Fjellskred i Norge<\/a><\/em><\/p>\n

av Andreas Grumstad<\/em><\/p>\n

Veslemannen, et ustabilt fjellparti i Romsdalen i M\u00f8re og Romsdal kommune, fikk mye oppmerksomhet i media mellom 2014 og 2019. \u00abHele\u00bb Norge fulgte n\u00f8ye med p\u00e5 n\u00e5r fjellsiden skulle ramle. Beboerens i dalen nedenfor fjellet ble evakuert hele 16 ganger og Raumabanen ble stengt i perioder. I lys av en nylig publisert artikkel av Kristiansen et al. (2021) s\u00e5 tar vi en titt p\u00e5 Veslemannen. Hva skjedde med Veslemannen, og hvorfor er det s\u00e5 vanskelig \u00e5 presist varsle skredet?\u00a0<\/p>\n

Hva er Veslemannen?<\/h2>\n

Veslemannen er betegnelsen p\u00e5 det lille fjellpartiet som raste ut i 2019. Skredet som gikk 5. september i 2019 var p\u00e5 omtrent 54 000 kubikkmeter. Skredet, Veslemannen, var en liten del av det 1294 m h\u00f8ye fjellet Mannen, som er en del av et tre km langt ustabilt fjellparti, B\u00f8ra-Mannen massivet. Forskere fra NGU og NVE har unders\u00f8kt omr\u00e5det i Romsdalen i mange \u00e5r og Mannen har blitt klassifisert som ett av syv h\u00f8yrisikoobjekter i Norge. Siden 2009 har Mannen v\u00e6rt overv\u00e5ket for skred, og i 2014 trappet NVE opp overv\u00e5kingen etter store bevegelser i bergmassene. Opp til 10 millioner kubikkmeter med fjell og stein kan rase ut, og dersom dette (eller deler av det) raser ut kan elva Rauma bli demmet opp og danne en innsj\u00f8 flere kilometer oppover dalen, infrastruktur bli borte og ikke minst fare for livene til innbyggere og reisende. Den oppdemmede Rauma vil senere kunne briste og skape flom nedstr\u00f8ms over jordbruksomr\u00e5der mot \u00c5ndalsnes, som ligger ved fjorden.<\/p>\n

\"\"
Kart over Romsdalen og Mannen. Modifisert fra www.norgeskart.no.<\/figcaption><\/figure>\n

Geologisk setting<\/h2>\n

Mannen er en del av Western Gneiss Region, som er et grunnfjellomr\u00e5de p\u00e5 Nord-Vestlandet. Bergartene her er av krystallinsk opprinnelse, men ble kraftig omvandlet under duktile forhold i den Kaledonske fjellkjede foldingen. Bergartene ble forkortet og flyttet i en s\u00f8r-\u00f8stlig retning som resulterte i komplekse foldinger. Da Kaledonidene kollapset i Devon og under riftingen og \u00e5pningen av Nord-atlanteren i mesozoikum ble det dannet flere spr\u00f8 sprekkesystemer i omtrent nord-s\u00f8r retning. I senere geologisk tid har isbreer skurt ut den dype og bratte U-dalen som er Romsdalen i dag, og retningen p\u00e5 dalen sammen med orientering p\u00e5 strukturer i berggrunnen gj\u00f8r det mulig at fjellsiden kan bevege seg. Bergartsstrukturer og orientering er riktignok ikke det eneste som m\u00e5 til. Etter nedsmeltingen av siste istid (ca. 11700 \u00e5r siden) var det flere store skred som gikk fra Mannen som f\u00f8lge av stress avlastning og isostatisk oppl\u00f8ftning (landheving). Midt i holocen, mellom 5000 og 8000 \u00e5r siden s\u00e5 vi ogs\u00e5 en \u00f8kning i skredhendelser, dette er en periode som kalles holocen klimatiske optimum hvor temperaturer var h\u00f8yere enn i dag, og indikerer at stabiliteten i fjellsider p\u00e5virkes av temperatur.<\/p>\n

\"\"
Foto av Mannen og Veslemannen med de ulike scenarioene. Scenario A, det st\u00f8rste viser ingen bevegelser, men scenario B og C gj\u00f8r. B beveger seg med omtrent 0,5 cm\/\u00e5r og C med omtrent 2,5 cm\/\u00e5r. Veslemannen skravert i gr\u00f8nt oppe til h\u00f8yre i bildet. Foto: NVE.<\/figcaption><\/figure>\n

Bevegelse<\/h2>\n

I dag s\u00e5 kan vi m\u00e5le hvordan fjellet beveger seg med flere ulike instrumenter som bakkeradar og radar fra satellitt, samt fysiske instrumenter som sitter i sprekkene i fjellet som m\u00e5ler avstand mellom to punkter, vinkel og s\u00e5 videre. Bevegelsesdata sammen med strukturdata er med p\u00e5 \u00e5 bestemme ulike scenarioer p\u00e5 Mannen (se foto ovenfor). Scenario A p\u00e5 er det st\u00f8rste mulige som kan rase ut basert p\u00e5 strukturer i berggrunnen, men har ingen bevegelser i dag. Scenario B og C derimot beveger seg med henholdsvis 0,5 cm\/\u00e5r og 2,5 cm\/\u00e5r nedover skr\u00e5ningen. Til sammenligning beveget Veslemannen seg med opptil 15 cm i d\u00f8gnet i oktober i 2017 og 1 meter i d\u00f8gnet(!) rett f\u00f8r det kollapset i 2019.<\/p>\n

Bevegelsene i Veslemannen var ikke konstante igjennom \u00e5ret, men fulgte sesongvariasjonene, se figur 2 for detaljer. P\u00e5 vinteren og v\u00e5ren er det frost i bakken og fjellpartiet viste lite bevegelse. Etter hvert som temperaturen i fjellet \u00f8kte utover sommeren og spesielt p\u00e5 h\u00f8sten \u00f8kte hastigheten betydelig. Det viser seg at Veslemannen var meget sensitivt for nedb\u00f8r p\u00e5 h\u00f8sten. N\u00e5r vannet renner ned i glidesonen i fjellsiden \u00f8ker hastigheten, men p\u00e5 vinteren og v\u00e5ren er det frost i bakken som antagelig stopper det meste av nedb\u00f8r og sn\u00f8smelten fra \u00e5 n\u00e5 ned til glidesonene. P\u00e5 sommeren og h\u00f8sten n\u00e5r frosten er tint vekk renner nedb\u00f8ren lett ned i glidesonen.<\/p>\n

Varsling<\/h2>\n

Det er ikke lett \u00e5 varsle fjellskred. F\u00f8r en ustabil fjellside kollapser i et skred vil bergmassene bevege seg med stor hastighet og steinsprang vil forekomme hyppig. N\u00f8yaktig hvor terskelen er for en kollaps varierer fra sted til sted. Det kommer an p\u00e5 faktorene som vi diskuterte over (geologi, nedb\u00f8r, klima osv.), og hvert fjell er forskjellig. Det vil si at geologene s\u00e5 og si driver med kvalifisert gjetning. Veslemannen er det f\u00f8rste og eneste fjellskredet i Norge som er overv\u00e5ket og unders\u00f8kt f\u00f8r, under og etter kollaps. Ellers i verden er det bare en h\u00e5ndfull eksempler. Figur 3 viser en skjematisk fremstilling av varslingsteorien. N\u00e5r hastigheten i fjellet \u00f8ker, \u00f8ker ogs\u00e5 faregraden. F\u00f8rste varsling med r\u00f8d faregrad for Veslemannen var 10.-11. august 2018. Da kom det 55mm nedb\u00f8r og Veslemannen beveget seg med en hastighet p\u00e5 17 cm i d\u00f8gnet. I 2018 ble r\u00f8dt fareniv\u00e5 meldt seks ganger og oransje \u00e9n gang uten at det ble en fullstendig kollaps. Den totale forflytningen i 2018 var st\u00f8rre en den totale forflytning mellom 2014 og v\u00e5ren 2018.<\/p>\n

\"\"
Varslingssystemer fra ustabil fjellside. Foto: Cautus Geo<\/figcaption><\/figure>\n

Terskelverdier og presis varsling<\/h2>\n

En m\u00e5te som et utviklet for \u00e5 finne terskelverdier for en kollaps av ustabil fjellside er \u00e5 bruke den inverse hastigheten av akselerasjonen. Denne metoden antar at en line\u00e6r minking i invers hastighet over tid kan regnes ut n\u00e5r fjellsiden akselerer. Ved \u00e5 ekstrapolere\/trekke denne linjen mot null vil man kunne f\u00e5 tiden kollapsen vil skje. Denne metoden brukte geologene ukritisk ved f\u00f8rste evakuering i oktober 2014, men etter et par \u00e5rs erfaring ble det klart at denne metoden hadde liten praktisk verdi. Etter dette ble terskelverdiene satt direkte fra hastighetene og justert fra \u00e5r til \u00e5r. Ettersom Veslemannen reagerte s\u00e5 raskt som noen timer etter nedb\u00f8ren kom ble noen evakueringer gjort basert p\u00e5 v\u00e6rmeldingen, slik at de ber\u00f8rte slapp \u00e5 bli evakuert midt p\u00e5 natten. Selv om terskelverdiene ble justert opp hvert \u00e5r, fortsatt evakuering ettersom hastighetene i Veslemannen ogs\u00e5 \u00f8kte stadig. Beslutninger m\u00e5 tas om varsling selv om det geologiske grunnlaget ikke alltid er komplett og ofte er vanskelig eller umulig \u00e5 forst\u00e5 fullt ut. En stor utfordring for varsling av fjellskred er nettopp denne usikkerheten knyttet til tidsvinduet f\u00f8r en kollaps. Varslingssystemene m\u00e5 v\u00e6re robust og takle store usikkerheter rundt geologiske strukturer og oppf\u00f8rsel i en ustabil fjellside. Et m\u00e5l b\u00f8r v\u00e6re \u00e5 fortsette utvikle geologisk forst\u00e5else for \u00e5 enda bedre kunne h\u00e5ndtere risiko h\u00e5ndtering for fjellskred.<\/p>\n

\"\"
Til venstre: Akkumulert forflytning av Veslemannen sammenlignet med nedb\u00f8r og sn\u00f8smelte fra mai til desember 2018. De fargede linjene er ulike radar punkter i Veslemannen, hvor den gule linja er flat og representerer et stabilt punkt. Tidlig p\u00e5 sesongen er det lite bevegelse selv om det er mye sn\u00f8smelte (svart linje) og noen perioder med mye nedb\u00f8r (r\u00f8de stolper), mens bevegelsene \u00f8ker betydelig utover h\u00f8sten. Til h\u00f8yre: Skjematisk fremstilling av forventet utvikling av et fjellskred. R\u00f8dt fareniv\u00e5 for Veslemannen ble varslet f\u00f8rste gang 10.-11. august 2018 etter 55mm nedb\u00f8r og en hastighet p\u00e5 17cm \/ d\u00f8gn. Skisse fra NVE.<\/figcaption><\/figure>\n

Kristensen et al. (2021) gav oss l\u00e6rdommer og ny kunnskap basert p\u00e5 data og erfaringer fra Veslemannen. De konkluderer blant annet med at nedb\u00f8r og temperatur (tining av frost og permafrost) var viktige mekanismer til utvikling fjellsiden som f\u00f8rte til kollaps. \u00d8kte temperaturer over tid kan f\u00f8re til destabilisering i fjellsider dersom permafrosten tiner. De mener ogs\u00e5 at metoden med invers hastighet m\u00e5 brukes med forsiktighet, og jo bedre geologisk forst\u00e5else man har, jo lettere er det \u00e5 varsle kollapser. Veslemannen l\u00e6rte oss mye om risikoh\u00e5ndtering og presis varsling, kanskje neste gang blir mer presist!<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

basert p\u00e5 den vitenskapelige artikkelen av Kristensen et al 2021, NVE side Fjellskred overv\u00e5kning og NGU side Fjellskred i Norge av Andreas Grumstad Veslemannen, et ustabilt fjellparti i Romsdalen i M\u00f8re og Romsdal kommune, fikk mye oppmerksomhet i media mellom 2014 og 2019. \u00abHele\u00bb Norge fulgte n\u00f8ye med p\u00e5 n\u00e5r fjellsiden skulle ramle. Beboerens i … Continue reading Hva var greia med Veslemannen?<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1079,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[],"tags":[],"class_list":["post-115","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/115","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1079"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=115"}],"version-history":[{"count":14,"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/115\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":158,"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/115\/revisions\/158"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=115"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=115"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=115"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}