{"id":119,"date":"2021-04-26T13:23:43","date_gmt":"2021-04-26T13:23:43","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/?p=119"},"modified":"2021-06-07T14:14:04","modified_gmt":"2021-06-07T14:14:04","slug":"andreas-sitt-phd-prosjektet-hva-gar-det-ut-pa","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/andreas-sitt-phd-prosjektet-hva-gar-det-ut-pa\/","title":{"rendered":"Andreas sitt PhD prosjektet \u2013 hva g\u00e5r det ut p\u00e5?"},"content":{"rendered":"
\"\"
Jettan, Nordnesfjellet med utsikt til Lyngen. Troms og Finnmark. Instrumenter som overv\u00e5ker fjellet og dype sprekker syns i forgrunnen. Foto: NVE.<\/figcaption><\/figure>\n

av Andreas Grumstad<\/em><\/p>\n

UiT har nettopp ansatt en ny PhD-kandidat innen fjellskred! I februar i \u00e5r begynte jeg i stillingen, og her skal vi se litt n\u00e6rmere p\u00e5 hva jeg skal gj\u00f8re i mitt fire \u00e5r lange Ph.d. prosjekt.\u00a0<\/p>\n

PhD prosjektet skal i hovedsak hjelpe til med \u00e5 finne ny kunnskap om fjellskred. Det er mye man ikke vet om fjellskred og hvordan de fungerer, og et ph.d. prosjekt kan ikke finne svar p\u00e5 alt, men skal ta for seg noen sp\u00f8rsm\u00e5l og pr\u00f8ve \u00e5 finne gode svar. Louise Vick er leder for geofareavdelingen ved UiT og hovedveileder for Andreas.<\/p>\n

Et fjellskred er en (noen ganger stor) masse av fjell og stein (og jord, sn\u00f8, tr\u00e6r og alt som f\u00f8lger med) som kollapser fra en fjellside og farer raskt nedover i dalen eller fjorden. Det er ikke s\u00e5 ofte dette skjer, i snitt et par ganger i \u00e5rhundre, men n\u00e5r det skjer s\u00e5 er det dramatisk og kan f\u00e5 store konsekvenser for befolkningen. Veldig ofte er den eneste m\u00e5ten \u00e5 begrense skadene p\u00e5 \u00e5 varsle n\u00e5r skredet kommer, slik at folk kan holde seg unna. Fast infrastruktur og bygninger er ikke s\u00e5 mye \u00e5 gj\u00f8re med.<\/p>\n

F\u00f8r en fjellside raser og blir et skred vil det krype sakte nedover skr\u00e5ningen med hastigheter mellom mm og cm i \u00e5ret. I denne fasen kaller vi det for et ustabilt fjellparti. Slike ustabile fjellparti kan ha beveget seg i mange \u00e5r, i noen tilfeller flere tusen \u00e5r. N\u00e5r en fjellside begynner \u00e5 bevege seg kan det en eller annen gang kollapse. Vi vet bare ikke om<\/em> eller n\u00e5r<\/em> det skjer. For \u00e5 kunne si noe med sikkerhet om ustabile fjellsider m\u00e5 vi ha god kunnskap om hvordan de fungerer. Hvis vi kunne g\u00e5tt inn i hvert enkelt tilfelle \u00e5 vurdere hvor n\u00e6re det er til kollaps og eventuelt enda mer presist forutsi n\u00e5r det vil skje, kan vi spare samfunnet for mye bry og penger. Dette skal jeg unders\u00f8ke og pr\u00f8ve \u00e5 finne noen gode svar p\u00e5.<\/p>\n

For \u00e5 finne ut dette s\u00e5 m\u00e5 vi vite hvordan ustabile fjellpartier oppf\u00f8rer seg og hvorfor de beveger seg. Mye av dette har forskere fra hele verden arbeidet mye med og bakgrunnen kan vi. Det inneb\u00e6rer i prinsippet at vekten av steinmassene overg\u00e5r friksjonskreftene, slik at det kan skli. Teorien dette foreg\u00e5r p\u00e5 kalles \u2018progressive failure\u2019, se figuren under. N\u00e5r ustabile fjellsider og fjellskred beveger seg vil det alltid finne minste motstandsvei, og som regel inneb\u00e6rer det at skredet utnytter strukturer og svakhetssoner i bergarten som glideplan og avgrensinger. For at en ustabil fjellside skal kollapse i et fjellskred m\u00e5 glideplanet og avgrensingene til skredet v\u00e6re \u2018\u00e5pent\u2019, det vi si at det ikke holdes igjen av partier med intakt stein eller lignende. Progressive failure teorien beskriver hvordan en fjellside f\u00f8rst begynner \u00e5 krype (bevege seg) for s\u00e5 \u00e5 utvikle mer og mer \u2018\u00e5pne\u2019 glideplan og avgrensinger, f\u00f8r det til slutt kollapser. En ustabil fjellside vil ha flekker eller omr\u00e5der med intakt fjell, steinbroer, som bremser steinmassene fra \u00e5 kollapse. Over tid (geologisk tid, kanskje flere tusen \u00e5r), etter hvert som vekten og spenningene i bergmassen jobber, vil steinbroene bli svakere og danne nye sprekker som forbinder strukturene og svakhetssonene som er i bergarten fra f\u00f8r. Glidesonen(e) som en ustabil fjellside beveger seg langs vil utvikle seg til en glattere og jevnere overfalte med lavere friksjon, her kan det ogs\u00e5 dannes et fint opp kunst materiale som er veldig svakt (forkastnings materiale). N\u00e5r et fjellskred utvikler seg p\u00e5 denne m\u00e5ten vil friksjonen til slutt bli s\u00e5 liten at fjellsiden kollapser. Det vi veldig gjerne vil vite er n\u00e5r det skal skje.<\/p>\n

\"\"
Skisse over progressive failure -teorien. Akkumulert deformasjon (eller svakheter) oppover og tid bortover. Etter Stead and Eberhardt, 2013.<\/figcaption><\/figure>\n

Problemet er at det ikke er s\u00e5 lett \u00e5 finne ut hvilken tilstand en ustabil fjellside er i, eller hvordan den egentlig blir svakere over tid. S\u00e5 langt har vi teorier, men lite fast bevis. Da m\u00e5 vi f\u00f8rst se hvordan det ser ut under overflaten i et fjellskred, og eneste m\u00e5ten det er mulig p\u00e5 er ved \u00e5 kjernebore. Kjerneboring er ikke bare\u00a0 veldig kostbart, men ogs\u00e5 logistisk komplisert h\u00f8yt oppe i en bratt fjellside (vanntilf\u00f8rsel, transport av utsyr osv.). Et par utvalgte ustabile fjellsider som er ansett som h\u00f8yrisiko objekter har blitt kjerneboret, blant annet, \u00c5kneset i M\u00f8re og Romsdal og Nordnesfjellet (Jettan) i Troms og Finnmark.<\/p>\n

Ved \u00e5 bruke tradisjonell geologisk kartlegging p\u00e5 overflaten og radar teknologi er det mulig \u00e5 gj\u00f8re en vurdering av ustabile fjellsider uten \u00e5 bore. Med geologisk kartlegging mener jeg at man er ute i felt og gj\u00f8r observasjoner, tar bilder og notater og henter inn steinpr\u00f8ver til styrketesting. Da kartlegger man hvor svakhetssonene er og hvordan bergmassen ser ut og oppf\u00f8rer seg ved ulike punkter i den ustabile fjellsiden. Steinpr\u00f8vene tas med til laben og skal testes for styrke. Ved \u00e5 samle steinpr\u00f8ver fra omr\u00e5dene rundt glidesonen og utenfor (et punkt vi vet er uforstyrret av skredprosessene), kan de sammenlignes, og tilstanden til bergarten i den ustabile fjellsiden kan vurderes. Radar teknologi er blitt mer og mer brukt de siste 10 \u00e5rene som et verkt\u00f8y for kartlegging og bevegelsesinformasjon. Teknologien tar bilder av jordoverflaten fra satellitt eller bakkebasert radar for \u00e5 sammenligne to eller flere av bildene. Hvis bakken s\u00e5 er i bevegelse, vil radarbildene fange opp dette p\u00e5 mm niv\u00e5 og kan gi informasjon om bevegelse i bakken. Ved \u00e5 sette sammen resultatene fra geologisk kartlegging, styrketester p\u00e5 laben og bevegelsesdata fra radar, kan vi verifisere glidesoner, finne ut hvordan fjellsider blir svakere over tid, og kanskje gi en vurdering av tilstanden. Til slutt vil vi pr\u00f8ve \u00e5 sette dataene vi har funnet inn i en modell for \u00e5 se hvordan den responderer og sammenligne den med andre fjellskred og ustabile fjellsider. Utover det skal jeg v\u00e6re l\u00e6rer p\u00e5 ulike kurs ved universitetet og pr\u00f8ve \u00e5 holde denne bloggen i gang. Ta gjerne kontakt hvis du lurer p\u00e5 noe.<\/p>\n

Dette er en liten oversikt over hva PhD prosjektet skal jobbe med. De neste \u00e5rene og detaljene rundt hva som blir gjort blir vurdert etter sommerens feltsesong og resultatene fra den. Det blir spennende \u00e5 se resultatene til h\u00f8sten!<\/p>\n

\"\"
Feltarbeid ved Jettan en nydelig h\u00f8stdag. Sprekken i bildet blir st\u00f8rre hvert \u00e5r og blir m\u00e5lt med et ekstensometer. Foto: Steffen Bergh (UiT).<\/figcaption><\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

av Andreas Grumstad UiT har nettopp ansatt en ny PhD-kandidat innen fjellskred! I februar i \u00e5r begynte jeg i stillingen, og her skal vi se litt n\u00e6rmere p\u00e5 hva jeg skal gj\u00f8re i mitt fire \u00e5r lange Ph.d. prosjekt.\u00a0<\/p>\n","protected":false},"author":1079,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[],"tags":[],"class_list":["post-119","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/119","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1079"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=119"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/119\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":172,"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/119\/revisions\/172"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=119"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=119"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=119"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}