{"id":300,"date":"2021-10-27T08:42:49","date_gmt":"2021-10-27T08:42:49","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/?p=300"},"modified":"2021-10-28T08:50:27","modified_gmt":"2021-10-28T08:50:27","slug":"feltarbeid-2021-dusnjarga","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/feltarbeid-2021-dusnjarga\/","title":{"rendered":"Feltarbeid 2021: Dusnj\u00e1rga"},"content":{"rendered":"

Av Andreas Grumstad<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Da var h\u00f8sten her og endelig feltarbeid! Denne h\u00f8sten har v\u00e6rt relativt hektisk s\u00e5 bloggoppdateringene har m\u00e5ttet vente p\u00e5 seg. Men n\u00e5 har det roet seg noe og det har v\u00e6rt tid \u00e5 skrive en oppdatering.<\/p>\n

<\/p>\n

Feltarbeid er helt n\u00f8dvendig for geologistudier. S\u00e5, n\u00e5r vi er ute i felt er det om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 hente inn s\u00e5 mye som mulig informasjon som kan hjelpe oss \u00e5 svare p\u00e5 de sp\u00f8rsm\u00e5lene vi stiller oss.\u00a0 Det gj\u00f8r vi ved \u00e5 f\u00f8rst planlegge hva vi m\u00e5 ha av data ogs\u00e5 dra ut f\u00e5r \u00e5 finne det. Ofte kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 vite akkurat hvor man skal, s\u00e5 da m\u00e5 man lete. Vi kartlegger hvordan en ustabil skr\u00e5ning ser ut, hvor finnes det svakheter i berget, hva slags type formasjoner ser man, hvordan strukturer finnes i fjellet og hvilke bergarter finner vi. Alt dette for \u00e5 forst\u00e5 hvordan en ustabil fjellside henger sammen, hvor stort omfanget er og hvorfor den er ustabil. I forlengelsen av det kan man regne p\u00e5 sannsynlighet for utrasing og st\u00f8rrelse som gir et risikobilde.<\/p>\n

Dette er den f\u00f8rste feltsesongen i prosjektet og det f\u00f8rste m\u00f8te med fjellskredene som er valgt ut. Vi har bes\u00f8kt Dusnj\u00e1rga og G\u00e1manjunni denne h\u00f8sten og her er en liten smakebit p\u00e5 hva vi har gjort.<\/p>\n

I tillegg til meg selv, Louise og Carly har vi med oss to masterstudenter i \u00e5r. De gj\u00f8re sin egen oppgave, men dataene de samler inn til sin studie kan jeg ogs\u00e5 bruke senere. Meget bra! Studentene heter Emilie og Simen og skal henholdsvis fokusere p\u00e5 berggrunn og styrken i bergmassene, og bevegelses m\u00f8nstre i fjellsiden med hjelp fra fjernm\u00e5lingsinstrumenter (InSAR, bakkeradar og GPS).<\/p>\n

Dusnj\u00e1rga er et stort ustabilt fjellskred med en nesten to km lang baksprekk og en h\u00f8ydeforskjell p\u00e5 omtrent 800m. Fjellskredet ligger i Kv\u00e6nangen, p\u00e5 grensen til Alta kommune, med de magmatiske bergartene gabbro og metagabbro, som kalles Seiland intrusivkompleks. Dette er samme type bergart som en finner i Lyngen og Jotunheimen, men denne er noe eldre enn det vi finner i Lyngen.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Kart over Troms med Troms\u00f8 i vest, Gam\u00e1njunni\u00a0<\/em>omtrent\u00a0<\/em>midt i og Dusnj\u00e1rga nord\u00f8st, indikert med gule prikker.<\/em><\/p>\n

Hele september var satt av til arbeid i felt. N\u00e5r jeg skriver vi s\u00e5 best\u00e5r det hovedsakelig av Emilie, Simen og meg selv, men vi hadde ogs\u00e5 st\u00f8tte fra Louise og Carly fra instituttet noen dager og Martina B\u00f6hme fra NGU. Under alle oppholdene bodde vi nydelig til p\u00e5 Lovan Logde rett nedenfor det ustabile fjellpartiet, slik at vi kunne g\u00e5 rett ut d\u00f8ra og opp p\u00e5 fjellet hver dag.<\/p>\n

En av oppgavene er \u00e5 hente inn stein som vi skal ta med til Oslo p\u00e5 lab for \u00e5 knuse. Dette vil gi oss informasjon om hvor sterk bergarten i omr\u00e5det er. Her er noen bilder og beskrivelser fra arbeidet p\u00e5 Dusnj\u00e1rga.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Oversikt over Dusnj\u00e1rga fjellskred fra Norgei3D. Den to km lange bakskrenten vises i tykk r\u00f8dt, mens den aktive delen av skredet markert med laterale grenser og under havniv\u00e5. Nederste og bredeste parti p\u00e5 t\u00e5a er omtrent 1,5 km bred.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Tidlig i september var det en kald start p\u00e5 arbeidet. Her er vi med Martina B\u00f6hme (NGU) og m\u00e5ler inn lengden mellom to fastmonterte bolter i en sprekk med et ekstensometer instrument for \u00e5 se om det har v\u00e6rt\u00a0bevegelse.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Toppen av fjellplat\u00e5et. Sprekken i bakgrunnen m\u00e5les inn for \u00e5 registrere bevelgeser, og som potensielt ustabilt fjellparti. Vi ser mot nord.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Baksprekken sett mot vest. Man kan tydelig se at hele blokken, alts\u00e5 det plat\u00e5et nede til venstre for den store sn\u00f8flekken har blitt forskj\u00f8vet nedover. Se for deg at det nedsunkne plat\u00e5et en gang var en del av hovedplat\u00e5et. Det er ca 40 m nedsynkning.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Her er bakskrenten nedefor blokka (helt \u00f8verst til h\u00f8yre i bildet). En bratt og blank vegg som er erodert igjennom av flere renner og tykke talus (ur) avsetninger under. Videre ser vi kaotiske blokker og steinavsetniner som ligger rotete til, tydelig p\u00e5virket av bevegelse.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Det var ogs\u00e5 fine dager! God stemning p\u00e5 vei opp, Simen bak til venstre, Carly i midten og Emilie til h\u00f8yre.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Simen viser fram en sprekk mellom to steiner som kan f\u00f8lges videre bakover i lyngen (se skygge). Dette er tegn p\u00e5 ekstensjons bevegelser.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Trolsk oppover ura denne dagen. Spir av berggrunn st\u00e5r igjen i en bratt skr\u00e5ning mot toppen.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Slike ting leter vi etter: Knusningssone i t\u00e5a – omr\u00e5det nederst i skredet. Kan bety at det har v\u00e6rt skj\u00e6r bevegelser langs denne sonen som har knust opp stein massene til grus og sand og leire. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om det er skredbevegelser, eller noe som var der fra f\u00f8r..<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Klassisk stopp. En blotning (der berggrunn kommer frem i dagen) hvor vi beskriver bergarten, tar struktur m\u00e5linger og diskuterer. Her ser vi p\u00e5 metagabbro med bratt foliasjon (>50\u00ba) og magmatisk lagdeling.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

NVE har installert GPS m\u00e5lestasjoner og cornerreflectors som skal gi informasjon om bevegelse i fjellet. Her p\u00e5 stabilt omr\u00e5de.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Viktig pause etter mye vandring og tunge steiner i sekken.<\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Av Andreas Grumstad Da var h\u00f8sten her og endelig feltarbeid! Denne h\u00f8sten har v\u00e6rt relativt hektisk s\u00e5 bloggoppdateringene har m\u00e5ttet vente p\u00e5 seg. Men n\u00e5 har det roet seg noe og det har v\u00e6rt tid \u00e5 skrive en oppdatering.<\/p>\n","protected":false},"author":1177,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[],"tags":[],"class_list":["post-300","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/300","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1177"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=300"}],"version-history":[{"count":18,"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/300\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":348,"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/300\/revisions\/348"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=300"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=300"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=300"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}