{"id":350,"date":"2021-11-09T14:14:32","date_gmt":"2021-11-09T14:14:32","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/?p=350"},"modified":"2021-11-09T14:14:32","modified_gmt":"2021-11-09T14:14:32","slug":"feltarbeid-2021-gamanjunni-3","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/feltarbeid-2021-gamanjunni-3\/","title":{"rendered":"Feltarbeid 2021: G\u00e1manjunni-3"},"content":{"rendered":"

Av Andreas Grumstad<\/p>\n

Vi har f\u00e5tt et lite innblikk i hva vi har gjort i felt p\u00e5 Dusnj\u00e1rga allerede (Les om det her<\/a>). Det andre fjellskredet som jeg har med i studiet mitt er en ustabil fjellside i K\u00e5fjorden som heter G\u00e1manjunni-3. Det er en bred fjellrygg som har flere ustabiliteter og gamle skredarr i den dalsiden som vender mot vest. Fjellet har v\u00e6rt et punkt av interesse for NGU og NVE i flere \u00e5r, og i 2016 ble det klassifisert som et h\u00f8yrisikoobjekt basert p\u00e5 bevegelses hastighet og strukturer.\"\"<\/p>\n

Foto: NVE<\/em><\/p>\n

<\/p>\n

G\u00e1manjunni-3 er p\u00e5 1100 meters h\u00f8yde og beveger seg nedover med en hastighet p\u00e5 omtrent 6 cm\/\u00e5ret i \u00f8vre del og ca. 2 cm\/\u00e5ret i nedre del. Det omfatter et volum p\u00e5 inntil 26 millioner m3<\/sup> som kan rase ned i Manndalen og \u00f8delegge infrastruktur og diverse boliger i dalen. I tillegg vil skredet kunne demme opp elva i dalen, som vil danne en innsj\u00f8 potensielt flere km lang. En sekund\u00e6r fare er at fjellskred demningen kan briste og true alt av folk og bosetninger nedstr\u00f8ms til Manndalen.<\/p>\n

G\u00e1manjunni-3 er studert i mange omganger av flere forskjellige grupper og institusjoner (NGU, NVE, UiT og flere andre utenlandske forskere). Det betyr at vi vet ganske mye om fjellpartiet, men det er fortsatt problemer vi ikke helt er sikre p\u00e5. For eksempel, hvis den \u00f8vre delen beveger seg med 6 cm\/\u00e5r og den nedre bare med 2 cm\/\u00e5r, hva skjer med den ekstra energien, hvor g\u00e5r den? G\u00e1manjunni-3 er alts\u00e5 en lokalitet som er godt etablert i vitenskapen, som ogs\u00e5 resten av K\u00e5fjordomr\u00e5det som helhet. Dette er bra for oss ettersom det er mye kunnskap og konsensus som vi kan lene oss p\u00e5 i videre mer detaljerte studier. I motsetning s\u00e5 er Dusnj\u00e1rga ikke studert p\u00e5 samme m\u00e5te, og her m\u00e5 vi jobbe fra bunnen av.<\/p>\n

En del av oppgaven er \u00e5 sammenligne styrke forskjeller og mikroskopiske strukturer innenfor og utenfor et ustabilt skredomr\u00e5de for \u00e5 se om det er forskjeller. Dusnjarga ligger i et magmatisk gabbro kompleks, mens Gamanjunni ligger i K\u00e5fjorddekke, en Kaledonsk enhet som ble skj\u00f8vet inn og deformert under fjellkjedefoldingen med Gr\u00f8nland form ca. 450 millioner \u00e5r siden. K\u00e5fjorddekket best\u00e5r stort sett av glimmerskifre med godt utviklet foliasjon. Det betyr at bergarten er veldig svak og brekker lett opp langs dette laget. Et fint sammenlignings grunnlag.<\/p>\n

Feltarbeidet p\u00e5 G\u00e1manjunni trengte ikke \u00e5 v\u00e6re like omfattende som det var p\u00e5 Dusnj\u00e1rga. Der vi jobbet med \u00e5 kartlegge grunnleggende strukturer og mekanismer p\u00e5 Dusnj\u00e1rga, s\u00e5 finnes dette allerede i litteraturen p\u00e5 G\u00e1manjunni. Derfor var planen hele tiden og ha to-tre dager med feltarbeid for \u00e5 f\u00e5 et inntrykk selv og hente ned bergartspr\u00f8ver. Feltsesongen begynte i september, og som vi s\u00e5 i posten fra Dusnj\u00e1rga s\u00e5 var det tidlig sn\u00f8 p\u00e5 toppene. G\u00e1manjunni er som nevnt 1100 m.o.h p\u00e5 innlandet i Troms, og vi fikk l\u00f8pende v\u00e6rrapporter fra NVE kontoret i Manndalen at det l\u00e5 20-30 cm sn\u00f8 p\u00e5 fjellet. Hver uke n\u00e6rmet det seg avtalt lab arbeid p\u00e5 NGI i Oslo og hver uke var det sn\u00f8 eller d\u00e5rlig v\u00e6r p\u00e5 G\u00e1manjunni. Vi diskuterte om det var n\u00f8dvendig for Emilie \u00e5 ha med G\u00e1manjunni i master oppgaven.<\/p>\n

I den siste uken vi hadde til r\u00e5dighet til feltarbeid snudde endelig v\u00e6ret. Det ble mildv\u00e6r h\u00f8yt opp fulgt av sol og lite vind. NVE inviterte oss med i helikopter! Carly og Emilie dro f\u00f8rste dagen, og dagen etterp\u00e5 ble jeg med Emilie opp.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Med over 1100 h\u00f8ydemeter i bratt terreng og mange stein som skal med, s\u00e5 er helikopter foretrukne fremkomstmiddel. Takk til NVE for lift og support. Foto: Carly Faber<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Foto fra helikopter over fjellplat\u00e5et Gamanjunni og den nedsunke blokka. Ca 150 m h\u00f8ydeforskjell.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Her ser vi det gamle plat\u00e5et som n\u00e5 er omtrent 150m lavere. Dette er toppen av det ustabile partiet. Blokkete og kaotisk terreng rundt.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Store oppsprekkinger, blokker og kaos. Bakskrenten og topplat\u00e5et i bakgrunnen.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Carly st\u00e5r \u00e5 banker ut steinpr\u00f8ve i bakskrenten. Disse blir tatt med til Oslo for \u00e5 teste styrke og for \u00e5 lage tynnslip slik at vi kan se p\u00e5 strukturene i bergarten i microskop. Til sammen fikk vi med oss 19 steinpr\u00f8ver fra Gamanjunni p\u00e5 to dager.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

En sone med veldig oppknust materiale som har fastere stein p\u00e5 hver side. Kan v\u00e6re en skj\u00e6r sone. Den \u00f8vre og nedre blokka har beveget seg i forhold til hverandre og danner en sone hvor stein knuses til mindre partikkler. disse sonene er generelt svakere og kan lettere skli.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Oppsprekking i berggrunnen skjer n\u00e5r en del beveger seg nedover i forhold til den andre.<\/p>\n

Neste gang ser vi p\u00e5 hva som skjedde p\u00e5 laben i Oslo!<\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Av Andreas Grumstad Vi har f\u00e5tt et lite innblikk i hva vi har gjort i felt p\u00e5 Dusnj\u00e1rga allerede (Les om det her). Det andre fjellskredet som jeg har med i studiet mitt er en ustabil fjellside i K\u00e5fjorden som heter G\u00e1manjunni-3. Det er en bred fjellrygg som har flere ustabiliteter og gamle skredarr i … Continue reading Feltarbeid 2021: G\u00e1manjunni-3<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1177,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[],"tags":[],"class_list":["post-350","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/350","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1177"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=350"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/350\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":365,"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/350\/revisions\/365"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=350"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=350"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=350"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}