{"id":560,"date":"2024-03-08T09:51:54","date_gmt":"2024-03-08T09:51:54","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/?p=560"},"modified":"2024-03-29T17:56:28","modified_gmt":"2024-03-29T17:56:28","slug":"landslide-geosite-series-geosite-4-langfjordura","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/landslide-geosite-series-geosite-4-langfjordura\/","title":{"rendered":"Landslide geosite series; geosite 4: Langfjordura, Arn\u00f8ya"},"content":{"rendered":"
\n
\"\"
Langfjordura er en gammel fjellskredavsetning som kollapset fra Svarttinden tidlig etter isen trakk seg tilbake fra dalen og gikk et stykke oppover motsatt dalside. <\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Oldefar fjellskred i Troms?<\/strong> by Andreas Grumstad<\/em><\/p>\n\n\n\n

Geosite type:<\/strong> Fjellskred avsetning. <\/p>\n\n\n\n

Kooridinater<\/strong>: 70.1411309, 20.5479644<\/p>\n\n\n\n

Distanse fra Troms\u00f8: <\/strong>Underkant av 5 timer med bil fra Troms\u00f8 til Langfjorden p\u00e5 Arn\u00f8ya inkl ferge mellom Storstein og Lauksundskaret. Parkering midt i avsetningen. <\/p>\n\n\n\n

Kor e det? Norgeskart, <\/a>Google Maps<\/a> <\/strong><\/p>\n\n\n\n\n\n\n\n

Mye av informasjonen om fjellskredet i denne teksten er hentet fra Solveig Marie Otter\u00e5 sin masteroppgave<\/a> fra Universitetet i Bergen i 2012. <\/p>\n\n\n\n

Arn\u00f8ya <\/strong>i Nord Troms er en ganske stor, men samtidig bortgjemt \u00f8y for mange. \u00d8ya er en av 9 \u00f8yer i Skjerv\u00f8y kommune. Det er r\u00e5 og vill natur med fjorder, dype daler og h\u00f8ye fjell, der h\u00f8yeste punktet er Arn\u00f8yh\u00f8gda p\u00e5 1168 moh. Her finnes det fugleliv, fiskeri og reindrift for \u00e5 nevne noe.<\/p>\n\n\n\n

Langfjorden ligger vest p\u00e5 Arn\u00f8ya og forbinner s\u00f8rsiden av \u00f8ya med det st\u00f8rste tettstedet \u00c5rviksand p\u00e5 nordsiden via fylkesvei 7940. F\u00f8r byggingen av riksveien begynte i ~1968 var dalen avgivelig sjeldent benyttet til ferdsel. Skredavsetningen som ligger i dalen her er meget knotete \u00e5 forsere. Kaotisk terreng med store blokker opp til 25 m i diameter som krysser hele dalbunnen og godt opp i skr\u00e5ningen p\u00e5 begge sider. Hvis man stopper bilen og tar seg en kikk vil man se at skredblokkene er godt forvitret: mye hull og \u00e5pne sprekker, man vil kanskje kalle det r\u00e5ttent fjell p\u00e5 folkemunne. Dersom man tar turen over p\u00e5 vestsiden av dalen er det enkelt \u00e5 se hvilke blokker som kommer fra fjellskredet og hva som er mindre steinsprang fra denne siden av dalen.<\/p>\n\n\n

\n
\"\"
Oversikt over langfjordura sett fra s\u00f8rvest. Ura er stiplet inn med r\u00f8d linje og skredarret er markert i r\u00f8d helstrek langs toppen av Svarttinden. Det lysegule partiet mot s\u00f8r i avsetningen indikerer omr\u00e5de der Indre Svartdalselva har erodert i skredavsetningen og lagt igjen elveavsetninger som dekker til eller har fjernet deler av Langfjordura. Modifisert etter Norgei3d.no. <\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Beskrivelse<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Denne skredavsetningen kalles Langfjordura og er antagelig etter en katastrofal kollaps av Svarttinden (566 moh.) som ligger langs \u00f8stsiden av Langfjorddalen. Geologene bruker termen “katatrofal kollaps” som begrep n\u00e5r store fjellsider som har beveget seg over en periode kollapser i en relativt stor hendelse. Skredet gikk ned i dalen og hadde s\u00e5 mye energi at det gikk oppover motsatt dalside, her m\u00f8tte skredblokkene motstand slik at det spredte seg ogs\u00e5 i bredden. Se kartfigur for oversikt. Skredet er 1020 m langt og 1130 m p\u00e5 det breieste fra s\u00f8r til nord. Det har en utl\u00f8pslengde p\u00e5 1410m fra toppen av Svarttinden. Volumet er estimert til mellom 6,2 og 6,6 millioner m3 f\u00f8r utrasning. Dette er noe usikkert, men gir en pekepin. Til sammenligning er Nordnesfjellet (se link<\/a>) omtrent 50 millioner m3 i det st\u00f8rste scenarioet og rundt 5-7 millioner i det minste. Langfjordura omtales som et middels stort fjellskred.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r skjedde skredet? – Datering<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\u00c5 finne alderen p\u00e5 gamle skred som dette er mulig ved \u00e5 C14 datere organisk materiale (SNL link<\/a>) som for eksempel planter eller dyrerester som finnes i sedimenter. Det er viktig at man finner dateringsmateriale man vet relativt sett n\u00e5r ble avsatt i forhold til skredhendelsen. I tilfelle Langfjordura ble det gjort kjerneboring i Langfjordvatnet vinteren 2011. Her fant forskerne skjellrester under et sedimentlag som er tolket som en avsetning i sammenheng med fjellskredet, ogs\u00e5 ble det funnet skjellrester over skredavsetningen. Ved \u00e5 datere alderen p\u00e5 materiale over og under skredavsetningene f\u00e5r man et tidsintervall for n\u00e5r skredet gikk. C14 er bare \u00e9n daterings metode, og det finnes en h\u00e5ndfull flere. FIguren under er en skisse av den nederste delen av en av kjernene som skal vise en sekvens som er avsatt i sammenheng med fjellskredet. <\/p>\n\n\n

\n
\"\"
Nederste del av kjernen LFP-111 (se Otter\u00e5 (2012) kap. 3.6.3) som viser hvordan kjernen er analysert og datert. Massene innenfor r\u00f8d utheving er tolket til \u00e5 v\u00e6re avsatt i sammenheng med fjellskredhendelsen.<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Med denne metoden er Langfjordura er datert til mellom 13500 og 14500 \u00e5r siden, noe som gj\u00f8r det til et av de<\/em> eldste skredene vi kjenner til i Norge. Skredkallen som vi skrev om i en tidligere post ble datert til mellom 14 000 og 12 200 \u00e5r gammelt, disse to skredene gikk omtrent samtidig. Om Langfjordura er det eldste skredet i Norge er vanskelig \u00e5 si med kunnskapen vi har i dag. Vi kan derimot si at det er ett<\/em> av de eldste. Mange fjellskred i Norge gikk like etter at innlandsisen trakk seg tilbake, ettersom Arn\u00f8ya ligger langt ute p\u00e5 kysten var isen borte herfra tidligere enn i K\u00e5fjord der flere fjellskred gikk rundt 11000 \u00e5r siden. Skredkallen p\u00e5 Vann\u00f8ya ligger ogs\u00e5 langt ute og ogs\u00e5 her ville isen ha v\u00e6rt borte p\u00e5 et tidlig stadie.<\/p>\n\n\n\n

Hva gj\u00f8r man her?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Arn\u00f8ya er en eksotisk \u00f8y i nordtroms. Her bor det f\u00e5 mennesker og man kommer tett inn p\u00e5 naturen. Det er masse flotte fjellturer \u00e5 g\u00e5 b\u00e5de sommer og vinter, det sies ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re fine surf forhold i \u00c5rvikstrand. Veien g\u00e5r rett igjennom skredet, s\u00e5 det er lett \u00e5 stoppe for \u00e5 f\u00e5 en f\u00f8lelse av skredmassene og de massive kreftene som en gang dundret ned i dalen. Pr\u00f8v \u00e5 legg merke til hvor forvitret blokkene i ura er og hvor utrolig vanskelig terrenget er. Det tar tid \u00a8\u00e5 bevege seg igjennom ura, noen steder umulig! En fin tur med utgangpunkt fra parkeringa i Langfjordura er \u00e5 g\u00e5 opp mot \u00f8st i Svartfjelldalen og videre mot Grunnfjordtinden. Da f\u00e5r man god utsikt ned i Langfjorddalen. God tur! <\/p>\n\n\n

\n
\"\"
Blokker av glimmerskifer man m\u00f8ter p\u00e5 n\u00e5r man g\u00e5r igjennom ura. Noen av blokkene er sterkforvitra, men andre fortsatt er relativt intakt. Den sterke forvitringen er tolket som et resultat av vannf\u00f8ring. Modifisert etter Otter\u00e5 (2012). <\/figcaption><\/figure>\n<\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Oldefar fjellskred i Troms? by Andreas Grumstad Geosite type: Fjellskred avsetning. Kooridinater: 70.1411309, 20.5479644 Distanse fra Troms\u00f8: Underkant av 5 timer med bil fra Troms\u00f8 til Langfjorden p\u00e5 Arn\u00f8ya inkl ferge mellom Storstein og Lauksundskaret. Parkering midt i avsetningen. Kor e det? Norgeskart, Google Maps <\/p>\n","protected":false},"author":1177,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[],"tags":[],"class_list":["post-560","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/560","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1177"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=560"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/560\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":616,"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/560\/revisions\/616"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=560"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=560"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=560"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}