{"id":618,"date":"2024-05-27T12:38:33","date_gmt":"2024-05-27T12:38:33","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/?p=618"},"modified":"2024-05-29T13:51:46","modified_gmt":"2024-05-29T13:51:46","slug":"to-sesonger-med-skredtarn-i-grotfjord","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/to-sesonger-med-skredtarn-i-grotfjord\/","title":{"rendered":"To sesonger med skredt\u00e5rn i Gr\u00f8tfjord."},"content":{"rendered":"
\n
\"\"
Slik ser skredt\u00e5rnene ut. <\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Stengte veier og utsatte strekninger er vanlig kost for innbyggere i Troms fylke. Det er omtrent 100 lokaliteter langs veinettet der sn\u00f8skred ofte p\u00e5virker trafikken. Troms fylkeskommune han ansvar for alle fylkesveier som er p\u00e5 totalt 3048 km. M\u00e5lsetningen til fylkeskommunen er ingen skred p\u00e5 \u00e5pen vei, lav stengetid og h\u00f8y forutsigbarhet. I Gr\u00f8tfjorden november 2022 startet drift av den f\u00f8rste vegstrekningen i Troms med skredt\u00e5rn. <\/p>\n\n\n\n\n\n\n\n

Forebyggende skredsikring med eksplosiver har v\u00e6rt brukt i Canada og USA siden 50-tallet og siden 2014 i \u00f8kende grad tatt i bruk her til lands ogs\u00e5. Forebyggende skredkontroll er mye mer kostnadseffektivt enn \u00e5 bygge tuneller, overbygg eller fjordkrysninger som igjen f\u00f8rer til at fylket kan sikre mest mulig med de r\u00e5dene midlene. I tillegg er slike forbyggende skredkontroll installasjoner enkle \u00e5 demontere og flytte hvis det senere viser seg at behovet for st\u00f8rre tiltak likevel er n\u00f8dvendig. Skredt\u00e5rn er spesielt effektivt i skr\u00e5ninger med flere kildeomr\u00e5der og skredbaner ned mot veien.<\/p>\n\n\n\n

Fylkesvei 7768 igjennom Gr\u00f8tfjorden p\u00e5 Kval\u00f8ya er en utsatt veistrekning og eneste forbindelse til tettstedet Tromvik. Historisk sett g\u00e5r det skred her 1 – 2 ganger i l\u00f8pet av sesongen over veien og i 78% av tilfellene skjer dette n\u00e5r veien er \u00e5pen for trafikk slik at bilister potensielt kan bli truffet av skredmassene. I 2015 ble det vurdert \u00e5 bygge fjordkrysning i Gr\u00f8tfjorden til en pris p\u00e5 500 (+-40%) millioner kroner i dagens (2023) verdi med en drift og vedlikeholds kostnad p\u00e5 1-2 mill. kr i \u00e5ret. Et forebyggende skredkontroll anlegg er estimert til \u00e5 koste 25 mill. kr + ~1 million kr per \u00e5r i drift. S\u00e5 dette er \u00e5penbart betydelig billigere.<\/p>\n\n\n\n

Hva er forebyggende skrekontroll?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det er kontrollerte utl\u00f8sninger av sn\u00f8skred via skredt\u00e5rn som er installert i fjellsiden eller fra helikopter. Med fjernstyrte skredt\u00e5rn kan man kontrollere b\u00e5de tidspunkt og st\u00f8rrelse p\u00e5 skredet. Dette er bra for \u00e5 gi forutsigbarhet til bilister med 12 timer varsling f\u00f8r stengt vei. Man vil ogs\u00e5 kunne utl\u00f8se skred som er store nok til \u00e5 dra med seg den ustabile sn\u00f8en, men sm\u00e5 nok til \u00e5 ikke n\u00e5 veien, slik at man slipper opprydning. Da vil man f\u00e5 korte og forutsigbare stengningsperioder.<\/p>\n\n\n\n

Skredt\u00e5rnene i Gr\u00f8tfjord<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det ble installert 10 fjernstyrte RACS-t\u00e5rn i l\u00f8sneomr\u00e5det i skr\u00e5ningen p\u00e5 Nonstind, en fjellrygg som ligger ~650m over veien i Gr\u00f8tfjorden. P\u00e5 motsatt side av fjorden er det installert kameraer (PTZ og termisk) og en Doppler-radar. Sammen med daglige skredvarsler utgj\u00f8r dette skredoperasjonen i Gr\u00f8tfjord. Geologer i tett dialog med br\u00f8ytemannskap gj\u00f8r vurderinger basert p\u00e5 v\u00e6r og vindobservasjoner, v\u00e6rprognoser fra anlegget i Gr\u00f8tfjord og \u00f8vrig kilder. Strukturen p\u00e5 arbeidsflyten f\u00f8rer til en kategorisering av lav- (ingen tiltak, \u00e5pen vei), middels- (\u00e5pen veg, men tiltak ved behov) eller h\u00f8y (stengt veg) faregrad.<\/p>\n\n\n

\n
\"\"
Infoplakat fra Troms og Finnmark fylkeskommune med kart over plassering av skredr\u00e5rn. <\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Vintersesongen 22\/23 var den f\u00f8rste operative sesongen med skredt\u00e5rn og instrumenter. Essensielt for \u00e5 vurdere sn\u00f8dekke har v\u00e6rt radar og kameraer, spesielt i m\u00f8rketiden. Video av hvert kontrollerte utl\u00f8ste skred er viktig for \u00e5 gi tilbakemelding p\u00e5 operasjonen og bygge erfaring og kunnskap. Polare lavtrykk er raske og uforutsigbare v\u00e6rsystemer som er vanskelig \u00e5 varsle der kraftig sn\u00f8byger og sterke vinder for kan bygge et ustabilt sn\u00f8dekke. For \u00e5 m\u00f8te denne utfordringen brukes en dynamisk tiln\u00e6rming med varsling morgen og ettermiddag og med kontrolloppdrag p\u00e5 kort varsel. De viktigste m\u00e5lene med sn\u00f8kanonene er ingen naturlig utl\u00f8ste skred og \u00e5 sikre forutsigbar vei med minimale stengninger.<\/p>\n\n\n\n

Etter to sesonger med drift har det ikke v\u00e6rt et eneste skred som har g\u00e5tt over vei mens veien var \u00e5pen. Stengetiden p\u00e5 strekningen har ogs\u00e5 blitt mer eller mindre halvert til 23 timer den f\u00f8rste sesongen 2022\/23. Videoen under viser forebyggende skredkontroll i Gr\u00f8tfjorden, desember 2022. Det er planlagt lignende anlegg flere steder i Troms, blant annet p\u00e5 Arn\u00f8ya og p\u00e5 Senja. Mer om planene for skredt\u00e5rn p\u00e5 Arn\u00f8ya finnes p\u00e5 Troms fylkeskommunes nettsider her: https:\/\/www.tromsfylke.no\/tjenester\/samferdsel\/skredberedskap\/skredkontroll\/skredtarn-pa-arnoya\/<\/a> .<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\n