{"id":632,"date":"2024-06-25T11:20:29","date_gmt":"2024-06-25T11:20:29","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/?p=632"},"modified":"2024-06-25T11:20:31","modified_gmt":"2024-06-25T11:20:31","slug":"nar-et-fjellskred-roterer-seg-fast","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/nar-et-fjellskred-roterer-seg-fast\/","title":{"rendered":"N\u00e5r et fjellskred roterer seg fast"},"content":{"rendered":"\n

Dette er Andreas Grumstads bidrag til geoforskning.no sin formidlingskonkuranse 2024. <\/p>\n\n\n\n

Fjellet st\u00e5r der. Vi sier gjerne at fjellet st\u00e5r. Hvis vi sier at fjellet ligger antyder det at det kanskje ikke vil falle. Fjellene st\u00e5r der rundt oss, over hele landet. Og fjellet kan falle ned, i hvert fall deler av fjellsiden kan rase ut. N\u00e5r deler av fjellene faller, kaller vi det fjellskred. Fjellskred har store volum, over 100 000 til titalls millioner kubikkmeter og g\u00e5r over hele dalbunnen og oppover motst\u00e5ende dalside. Det er spesielt ustabile fjellsider som kan kollapse ned i fjord eller innsj\u00f8 og skape tsunamier som kan v\u00e6re spesielt \u00f8deleggende for oss mennesker og infrastruktur. <\/p>\n\n\n\n\n\n\n\n

N\u00e5r fjellparti raser ut kaller vi det en katastrofal kollaps, men i tiden f\u00f8r vil fjellpartiet bevege seg sakte nedover fjellsiden med noen millimeter til centimeter i \u00e5ret. Vi sier at fjellpartiet er ustabilt og vi kan observere dette ved at det vil dannes sprekker, forsenkninger og andre strukturer p\u00e5 overflaten vi kan f\u00f8lge med p\u00e5. Gode volumberegninger og kartlegging av glidesonen som fjellpartiet beveger seg p\u00e5, er viktig for \u00e5 f\u00e5 en forst\u00e5else av sannsynligheten og konsekvensene av en kollaps. Ustabile fjellparti er komplekse, og det er mange faktorer som inng\u00e5r i kartlegging og vurdering av slike. Et problem er \u00e5 kartlegge dypet uten store kostnader eller vanskelig logistikk. Det finnes hundrevis av ustabile fjellsider som vi gjerne vil unders\u00f8ke, derfor m\u00e5 vi ha robuste metoder som er relativt billige og effektive. Unders\u00f8kelsene vil til slutt resultere i en farekategori for fjellpartiet, alts\u00e5, hvor sannsynlig er det for at det kollapser og hvor store er konsekvensene for en eventuell kollaps.<\/p>\n\n\n

\n
\"\"
Figur 1. Oversiktsbilde over Dusnj\u00e1rga ustabile fjellparti. Delen av fjellpartiet som viser aktiv bevegelse er ringet inn med r\u00f8d stiplet linje. Bakskrenten langs toppen av fjellryggen indikerer hvor \u00f8verste del av fjellsiden som p\u00e5 et tidspunkt har v\u00e6rt i bevegelse, men som i dag ikke viser s\u00e6rlig tegn til aktivitet. Kartet er et hillshade 3D kart hentet fra norgei3d.no.<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Feltm\u00e5linger av foliasjonen gir et bilde<\/span> p\u00e5 at nedre del av fjellsiden danner en synklinal, alts\u00e5 en stor fold i U-form.Foliasjonen er relativt flat p\u00e5 toppen f\u00f8r den blir brattere parallelt medfjellsidens topografi. Mot fjorden snur foliasjonen seg og peker oppover ogutover i fjellsiden. <\/span><\/p>\n\n\n

Hvis vi kombinerer foliasjonsdata fra<\/span>felt, som viser en U-form i nedre del av skredet og legger bevegelsesvektorene<\/span> over, s\u00e5 f\u00f8lger disse hverandre nok til \u00e5 kunne si at det er et roterende<\/span> g<\/span>lideplan i dypet p\u00e5 Dusnj\u00e1rga ustabile fjellparti (figur 2). Dette uten bruk<\/span> av store krevende unders\u00f8kelser som grunnboring eller geofysikk, fantastisk!<\/span> Videre kan vi tenke oss at kreftene i et roterende glideplan etter hvert vil<\/span> stabilisere seg (alts\u00e5 ikke kollapse); n\u00e5r mer masse flyttes over<\/span> likevektgrensen fra drivende krefter til motst\u00e5ende krefter. Hvis dette stemmer,<\/span> kan vi gi Dusnj\u00e1rga en lav farekategori. Videre \u00f8nsker jeg \u00e5 teste denne<\/span> hypotesen i en numerisk modell som kan modellere stress over tid i en ustabil<\/span> skr\u00e5ning.<\/span><\/p>\n\n

\n
\"\"
Figur 2. \u00c5rlig gjennomsnittlig vertikal bevegelses komponent fra InSAR data for Dusnj\u00e1rga viser bevegelse vertikalt nedover (r\u00f8dt til gult) i \u00f8vre del og vertikalt oppover (turkis til bl\u00e5tt) i nedre del. Bevegelser i intervallet -2 til 2 mm vises ikke. Den horisontale bevegelseskomponenten er mot s\u00f8r\u00f8st (ikke vist p\u00e5 figuren). Hvite strukturm\u00e5linger indikerer gjennomsnittlig foliasjon i det respektive omr\u00e5det. Profil A-A\u2019 indikerer et roterende glideplan som f\u00f8lger foliasjon. Svarte streker indikerer foliasjon og bevegelsesvektorer er tegnet i bl\u00e5tt. InSAR data er behandlet med hjelp fra NORCE.<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Formidlingskonkuransen holdes hvert \u00e5r der \u00e5rets er det niende \u00e5ret det blir arrangert. Alle som er tilknyttet et geofaglig milj\u00f8 kan v\u00e6re med og fortelle om sin forskning. Vinneren blir publisert i Aftenposten. Vinneren av \u00e5rets konkuranse er Anette Granseth ved NGU med tittelen Supermateriale for det gr\u00f8nne skiftet<\/a>. <\/p>\n\n\n\n

Les mer om konkuransen her<\/a>. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Dette er Andreas Grumstads bidrag til geoforskning.no sin formidlingskonkuranse 2024. Fjellet st\u00e5r der. Vi sier gjerne at fjellet st\u00e5r. Hvis vi sier at fjellet ligger antyder det at det kanskje ikke vil falle. Fjellene st\u00e5r der rundt oss, over hele landet. Og fjellet kan falle ned, i hvert fall deler av fjellsiden kan rase ut. … Continue reading N\u00e5r et fjellskred roterer seg fast<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1177,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[],"tags":[],"class_list":["post-632","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/632","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1177"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=632"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/632\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":636,"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/632\/revisions\/636"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=632"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=632"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=632"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}