{"id":668,"date":"2025-08-27T13:18:44","date_gmt":"2025-08-27T13:18:44","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/?p=668"},"modified":"2025-08-27T13:18:46","modified_gmt":"2025-08-27T13:18:46","slug":"fra-felt-til-lab-pa-gamanjunni-3-prover-fra-skjaersoner-i-taa","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/fra-felt-til-lab-pa-gamanjunni-3-prover-fra-skjaersoner-i-taa\/","title":{"rendered":"Fra felt til lab p\u00e5 G\u00e1manjunni-3: pr\u00f8ver fra skj\u00e6rsoner i t\u00e5a"},"content":{"rendered":"\n

Med v\u00e6rvindu og en plan for kartlegging p\u00e5 det ustabile fjellpartiet G\u00e1manjunni-3 flyr vi helikopter for \u00e5 samle inn pr\u00f8ver til numerisk modellering.<\/p>\n\n\n\n\n\n\n\n

Steffen og jeg dro ut med helikopter fra Troms\u00f8 kl. 8 mot K\u00e5fjorden og Manndalen for \u00e5 gj\u00f8re feltarbeid p\u00e5 det ustabile fjellpartiet G\u00e1manjunni-3<\/a>. Det har v\u00e6rt mye d\u00e5rlig v\u00e6r med regn og lavt skydekke den siste tiden, men Yr melder et v\u00e6rvindu denne onsdagen. Flaks! P\u00e5 helikopterreisen mot \u00f8st ligger det fortsatt noen lave skydotter spredt i fjellet, men n\u00e5r vi kommer til Manndalen og flyr inn mot G\u00e1manjunni er det n\u00e6rmest skyfritt i dalen.<\/p>\n\n\n\n

G\u00e1manjunni-3 er en ~26 millioner m3 stor del av fjellet som beveger seg med omtrent 4-5 cm per \u00e5r. Den er kategorisert som et h\u00f8y-risikoobjekt og kontinuerlig overv\u00e5ket av NVE. Faren er kollaps av fjellmassene som treffer dalbunnen med bolighus og oppdemming av elva i dalen.  <\/p>\n\n\n\n

\"Foto
Foto over nedre del av fjellpartiet der svart linje er omtrentlig omriss og r\u00f8d linjer er der vi fokuserte feltarbeidet.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
<\/figure>\n\n\n\n
\"Klippen
Klippen i front av fjellpartiet, skj\u00e6rsone er markert i r\u00f8dt. Legg merke til nedre del av klippen er rustr\u00f8d, mens \u00f8verste ikke er det.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

M\u00e5let<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Planen i dag er \u00e5 samle inn data som skal komplementere eksisterende datasett som skal danne grunnlag for det siste arbeidet i doktorgraden. M\u00e5let er \u00e5 dokumentere skj\u00e6rsoner (svakhetssoner med oppknust masse) som er parallell med foliasjonen (struktur i bergmassen) i nedre del av t\u00e5a (nedre del av skredomr\u00e5det) som jeg har sett sist jeg var her i 2021. Ved \u00e5 ta pr\u00f8ve av massene i skj\u00e6rsoner kan vi teste styrkeegenskapene i laben og bruke verdiene i en numerisk modell for det ustabile fjellpartiet. Modellen har som form\u00e5l \u00e5 gjenskape virkeligheten og kan potensielt si oss noe om hva som skal til for at fjellsiden kollapser i et stort fjellskred. Verdier av styrken til berget og skj\u00e6rsonemasser er viktige parametere \u00e5 ha med i en slik modell siden styrken her er veldig lav i forhold til det faste berget som resten av fjellpartiet best\u00e5r av. I tillegg gj\u00f8r jeg meg noen flere observasjoner om den generelle fjellkvalitet og noen egenskaper om sprekkeflatene.<\/p>\n\n\n\n

Jeg fant jeg fant<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Selv om Steffen er pensjonist og sluttet som foreleser p\u00e5 IG er han like engasjert som alltid. \u00c5 ha med noen i felt med s\u00e5pass lang erfaring er uvurderlig. Vi finner fort frem til blotningene i t\u00e5a p\u00e5 det ustabile fjellpartiet. Dette partiet er en klippe som er mellom 10 og opp mot 30m h\u00f8y, den er veldig l\u00f8s og det faller stadig ut blokker i ura nedenfor. Vi m\u00e5 derfor v\u00e6re forsiktige n\u00e5r vi beveger oss under. Den nederste delen av klippen er markant r\u00f8dlig farget av rust kontra den \u00f8vre delen. Gjennomg\u00e5ende fra nord til s\u00f8r i t\u00e5a er det flere steder skj\u00e6rsoner som kommer frem i dagen. Sonene er mellom 8 og 30 cm tykke og kan greit graves ut med h\u00e5nden eller en spade. Spesielt \u00e9n av disse er interessant! Her kan vi dokumentere bevegelse p\u00e5 50 cm langs en sone med oppknust masse. Jeg tar notater, bilder og graver ut materiale nok til to pr\u00f8ver a ~1 kg per sone som puttes i forseglede poser. Materialet er som fin sand, iblandet fragmenter av litt st\u00f8rre steiner. Dette skal testes i laben. Det er tydelig med det blotte \u00f8yet at det inneholder en del glimmer og muligens en del leirpartikler, begge tegn p\u00e5 lav friksjon.<\/p>\n\n\n\n

\"Pr\u00f8vetagning
Pr\u00f8vetagning fra en skj\u00e6rsone (rosa pil).<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
<\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Steffen forklarer mulig opprinnelse p\u00e5 skj\u00e6rsoner (over hodet i lyst b\u00e5nd). <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Betydning<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det er viktig \u00e5 p\u00e5peke at dette ikke er hoved skj\u00e6rsonen som hele fjellpartiet sklir p\u00e5, men det kan representere den virkelige sonen godt nok. I geologi vil strukturer ofte gjenta seg i jordskorpen, og det samme antar vi skjer her. Den virkelige sonen ligger kanskje 20-50 m ned i dypet, og er antagelig st\u00f8rre. Steffen supplerer med at skj\u00e6rsonene har v\u00e6rt i bergmassene fra f\u00f8r fjellpartiet ble ustabilt, akkurat n\u00e5r er litt usikkert, men kan ha v\u00e6rt dannet allerede under innskyvningen av den kaledonske fjellkjede. I dag, eller fra tidspunktet G\u00e1manjunni begynte \u00e5 bevege seg, skjer bevegelsen langs de samme skj\u00e6r sonene. Et skred vil alltid finne minste motstandsvei, og det er helt tydelig i felt at disse er de svakeste lagene. Ved \u00e5 sammenligne orientering og fall av skj\u00e6rsoner med bevegelsesdata fra moderne teknologi kan vet vi at bevegelsen i nedre del av skredmassene er omtrentlig likt med skj\u00e6rsoner og foliasjon. Forh\u00e5pentligvis vil studien av disse kunne gi noe mer presis informasjon om hvor sensitiv G\u00e1manjunni er for utrasing i fremtiden.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Spade med materiale av skj\u00e6rsone, fortsatt noe struktur igjen her. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Neste steg<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Cirka kl. 15 kommer helikopteret tilbake og plukker oss opp. Dagen har g\u00e5tt som smurt! Det var fint v\u00e6r, varmt og godt. Vi fikk sett og unders\u00f8kt det vi hadde som m\u00e5l om \u00e5 unders\u00f8ke og heli-folka var kjempegreie og presise. N\u00e5 gjelder det bare \u00e5 gj\u00f8re noen gode lab-unders\u00f8kelser!<\/p>\n\n\n\n

\"2
2 blokker og 5 poser med l\u00f8smasser ble hentet hjem.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Med v\u00e6rvindu og en plan for kartlegging p\u00e5 det ustabile fjellpartiet G\u00e1manjunni-3 flyr vi helikopter for \u00e5 samle inn pr\u00f8ver til numerisk modellering.<\/p>\n","protected":false},"author":1177,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[],"tags":[],"class_list":["post-668","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/668","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1177"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=668"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/668\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":680,"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/668\/revisions\/680"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=668"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=668"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=668"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}