{"id":685,"date":"2025-09-15T07:23:31","date_gmt":"2025-09-15T07:23:31","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/?p=685"},"modified":"2025-09-15T10:57:42","modified_gmt":"2025-09-15T10:57:42","slug":"flom-eller-skred-jord-eller-vann","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/flom-eller-skred-jord-eller-vann\/","title":{"rendered":"Flom eller skred, jord eller vann?"},"content":{"rendered":"\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Det er kommet et nytt forslag til felles norsk terminologi for jord- og flomskred<\/a> fra forskere ved H\u00f8gskulen p\u00e5 Vestlandet (publisert i Norwegian Journal of Geology). M\u00e5let er \u00e5 rydde opp i tidligere uklar og upresis definisjon av massebevegelse (skred) i l\u00f8smasser. De pr\u00f8ver \u00e5 gi et klarere og mer presist spr\u00e5k som beskriver hvordan massene faktisk beveger seg \u2013 i tr\u00e5d med den internasjonale klassifikasjonen. Dette har gitt frustrasjon til mange som arbeider med faget, og spesielt for studenter som er forvirret til definisjoner og sammenligning til internasjonale definisjoner. Publikasjonen er god timing for oss p\u00e5 UiT som for tiden arbeider med ulike typer skred i Geohazards<\/em> (GEO-2012).<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Jordmassestraum fra Sogndalsdalen sommeren 2010. Tidligere klassifisert som jordskred. Foto: Stein Bondevik. <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n\n\n\n\n

Hva er problemet?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Begrepene jordskred<\/em> og flomskred<\/em> blir i Norge blitt brukt overlappende. Den samme hendelsen kunne kalles begge deler, og offisielle definisjoner blander prosess, materiale og terreng p\u00e5 en m\u00e5te som skaper uklarhet. N\u00e5r er det jordskred, og n\u00e5r er det flomskred er ikke alltid like lett \u00e5 svare p\u00e5. Og er egentlig flomskred flom<\/em>, eller skred<\/em>? S\u00e6rlig vanskelig er det \u00e5 skille skred fra flom i nedre deler av l\u00f8pene, og \u00e5 koble prosess til typiske avsetninger i felt. Resultatet ble uensartet registrering i databaser som NSDB, svakere grunnlag for modellering og sikringstiltak, og d\u00e5rligere sammenlignbarhet med internasjonal forskning.<\/p>\n\n\n\n

Det nye systemet<\/strong><\/p>\n\n\n\n

De nye forslagene tar utgangspunkt i det internasjonale aksepterte definisjonene for skred av Hungr mfl. (2014), og at hver ny term p\u00e5 norsk skal samsvare med \u00e9n i den internasjonale. De skal ogs\u00e5 v\u00e6re tydelige og forankra i norsk spr\u00e5k og presise.  <\/p>\n\n\n\n

F\u00f8rst presiseres materialet: jordmasser er norsk betegnelse for debris<\/em> \u2013 er en d\u00e5rlig sortert blanding dominert av sand, grus, stein og blokker, ofte med innslag av organisk materiale. Deretter innf\u00f8res fire ulike uttrykk som skiller p\u00e5 b\u00e5de bevegelsesm\u00e5te og terrengform. Disse er -utglidning, -skred, -str\u00f8m, og -flom. <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Oversikt over den nye inndelingen av jord- og flomskred. De internasjonale begrepene er med i parentes og de gamle norske til h\u00f8yre i klammer relativt til de nye forslagene. Den stipla linja nederst i jordmasseflom er for \u00e5 vise at her er ikke lenger skred, men flom. Figur av Bondevik og R\u00fcther (2025).<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Jordmasseutglidning (debris slide<\/em>) er glidning av kohesive jordmasser p\u00e5 \u00e5pen skr\u00e5ning, enten langs et kurvet (rotasjon) eller plant glideplan.<\/p>\n\n\n\n

Jordmasseskred (debris avalanche<\/em>) er grunne, raske skred p\u00e5 \u00e5pen skr\u00e5ning som ofte starter som en utglidning og raskt g\u00e5r over i plastisk str\u00f8mning, typisk med leveer p\u00e5 sidene og en blokkrik front.<\/p>\n\n\n\n

Jordmassestr\u00f8m (debris flow<\/em>) er en plastisk str\u00f8m i bratt bekkefar \u2013 massene oppf\u00f8rer seg \u201csom v\u00e5t betong\u201d, og blokker flyter opp og fram. Avsetningene blir matriksb\u00e5rne og d\u00e5rlig sorterte, ofte med tydelige leveer og en blokkrik tunge.<\/p>\n\n\n\n

Jordmasseflom (debris flood<\/em>) er \u201csom en grumsete elv\u201d, der det finnes fritt vann, og grovt materiale ruller langs bunnen. Avsetningene blir sorterte og klastb\u00e5rne, og deles i grov og fin jordmasseflom avhengig av kornst\u00f8rrelse. Fin jordmassestr\u00f8m i denne sammenhengen regnes ikke som skred, men flom.<\/p>\n\n\n\n

Forfatterne presiserer at jord- og flomskred b\u00f8r beholdes som overordnede samlebegreper i formidling og varsling, mens de nye termene brukes i faglige sammenhenger, undervisning og databaser.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Til h\u00f8yre: Et jordmasseskred <\/em>i Signaldalen i Troms, og til venstre en jordmasseflom <\/em>ved Oppstrynsvatnet som ble utl\u00f8st 15. november 2013 under stormen Hilde. Foto h\u00f8yre: I Henderson, NGU. foto venstre: Jan Helge Aalbu.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Hvorfor er dette bedre enn det gamle?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Den nye inndelingen gj\u00f8r det lettere \u00e5 klassifisere en avsetning i etterkant av en hendelse ettersom avsetningen mer presist kan svare til en klassifikasjon. En hendelse vil ofte g\u00e5 fra en type til en annen, her vil den mest dominerende prosessen v\u00e6re klassifiseringen. Ettersom de ulike prosessene har ulik skadepotensial og rekkevidde blir det lettere \u00e5 avklare behovet for ulike modeller og sikringstiltak.<\/p>\n\n\n\n

En jordmassestr\u00f8m har for eksempel andre dynamiske egenskaper og avsetninger enn en jordmasseflom, og m\u00e5 h\u00e5ndteres annerledes i farekartlegging. Systemet gir tydelige feltkriterier: \u00e9n-fase, plastisk bevegelse gir matriksb\u00e5rne, d\u00e5rlig sorterte avsetninger med leveer; to-fase, fluvial bevegelse gir sorterte, klastb\u00e5rne lag uten leveer. Dermed blir det ogs\u00e5 lettere \u00e5 trekke grensen mot ren flom i nedre del av l\u00f8pene.<\/p>\n\n\n\n

Begrepene st\u00e5r i ett-til-ett-forhold til internasjonale termer noe som gir sterkere datakvalitet, statistikk og internasjonal sammenligning. Det blir lettere \u00e5 kategorisere basert p\u00e5 bilder og ikke minst bedre i formidlingssammenheng der studentene lettere kan relatere til det som foreg\u00e5r i en skr\u00e5ning og sammenligne med engelsk litteratur.  <\/p>\n\n\n\n

Les artikkelen<\/a> for mer detaljert beskrivelse og diskusjon! <\/p>\n\n\n\n

Kilde: Bondevik, S. & R\u00fcther, D. (2025). Forslag til nye termar og definisjonar av omgrepa jord- og flaumskred. Norwegian Journal of Geology SP3. DOI: https:\/\/dx.doi.org\/10.17850\/njgsp3-1<\/a> (CC BY 4.0).<\/p>\n\n\n\n

Hungr, O., Leroueil, S., & Picarelli, L. (2014). The Varnes classification of landslide types, an update. Landslides<\/em>, 11<\/em>(2), 167\u2013194. https:\/\/doi.org\/10.1007\/s10346-013-0436-y<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det er kommet et nytt forslag til felles norsk terminologi for jord- og flomskred fra forskere ved H\u00f8gskulen p\u00e5 Vestlandet (publisert i Norwegian Journal of Geology). M\u00e5let er \u00e5 rydde opp i tidligere uklar og upresis definisjon av massebevegelse (skred) i l\u00f8smasser. De pr\u00f8ver \u00e5 gi et klarere og mer presist spr\u00e5k som beskriver hvordan … Continue reading Flom eller skred, jord eller vann?<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1177,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[],"tags":[],"class_list":["post-685","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/685","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1177"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=685"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/685\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":699,"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/685\/revisions\/699"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=685"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=685"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/fjellifarta\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=685"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}