{"id":11,"date":"2011-03-14T15:06:24","date_gmt":"2011-03-14T14:06:24","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/flerespraaktilflere\/?page_id=11"},"modified":"2023-03-22T10:57:21","modified_gmt":"2023-03-22T09:57:21","slug":"sp%c3%b8rsmal-svar","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/site.uit.no\/flerespraaktilflere\/sp%c3%b8rsmal-svar\/","title":{"rendered":"SP\u00d8RSM\u00c5L & SVAR"},"content":{"rendered":"

\"EnSp\u00f8rsm\u00e5l fra brosjyre<\/strong><\/p>\n

Informasjonen nedenfor er basert p\u00e5 brosjyren Raising Bilingual Children<\/strong><\/em>, som ble skrevet av Antonella Sorace<\/strong> og Bob Ladd<\/strong> i mai 2004. Brosjyren ble publisert av The Linguistic Society of America<\/strong>, og innholdet nedenfor er gjengitt her med deres tillatelse.<\/p>\n

Hvorfor oppdra barn tospr\u00e5klig?<\/strong><\/span>
\nDet finnes mange gode grunner til \u00e5 oppdra barn til \u00e5 bli tospr\u00e5klige, men de to mest vanlige er:<\/p>\n

o Foreldrene snakker to forskjellige spr\u00e5k (for eksempel en russisk kvinne og en norsk mann).
\no Foreldrene snakker samme spr\u00e5k, men bor i et samfunn hvor folk flest snakker et annet spr\u00e5k (for eksempel et fransk par som bor i Norge).<\/p>\n

I det f\u00f8rste eksemplet er det sannsynlig at b\u00e5de mor og far vil \u00f8nske \u00e5 snakke sitt eget morsm\u00e5l med barna sine. Dette er en tospr\u00e5klig hjemmesituasjon. I det andre eksemplet kan en tenke seg at foreldrene \u00f8nsker \u00e5 bruke morsm\u00e5let sitt hjemme selv om barna deres ogs\u00e5 vil m\u00e5tte forholde seg til det spr\u00e5ket som brukes utenfor hjemmets fire vegger. Dette er en kontekstbasert tospr\u00e5klig situasjon [the bilingual setting situation].<\/p>\n

Blir ikke barn forvirret n\u00e5r de vokser opp med to spr\u00e5k?<\/strong><\/span>
\nDet enkle svaret p\u00e5 dette er nei. Barn er utrolig f\u00f8lsomme overfor de ulike m\u00e5tene folk snakker p\u00e5. Selv n\u00e5r de vokser opp med bare ett spr\u00e5k, l\u00e6rer de fort forskjeller p\u00e5 hvordan menn og kvinner snakker, forskjeller mellom h\u00f8flige og uh\u00f8flige m\u00e5ter \u00e5 snakke p\u00e5, forskjellige dialekter osv. For barn er den tospr\u00e5klige situasjonen bare nok et eksempel p\u00e5 forskjeller blant folk.<\/p>\n

For femti \u00e5r siden ble foreldre med innvandrerbakgrunn i Nord-Amerika fortalt at det ville v\u00e6re bedre for barnas skoleprestasjoner om de snakket engelsk hjemme. Noen forskere mente at tidlig eksponering for to spr\u00e5k var problematisk for barn. Nyere forskning viser imidlertid at dette ikke er tilfelle. Det ser tvert imot ut som det er flere fordeler med \u00e5 v\u00e6re tospr\u00e5klig (i tillegg til at en behersker to spr\u00e5k), som for eksempel st\u00f8rre kognitiv fleksibilitet. De ulempene ved tospr\u00e5klighet som kom fram i tidligere forskning var relatert til \u00f8konomiske og sosiale forhold, noe som var en konsekvens av den vanskelige livssituasjonen til mange innvandrere.<\/p>\n

Tospr\u00e5klighet f\u00f8rer unntaksvis til en litt langsommere spr\u00e5kutviklig enn hos enspr\u00e5klige. For eksempel erfarte et engelsk\/italiensk foreldrepar at det eldste barnet deres fremdeles sa ting som where you are?<\/em> p\u00e5 engelsk da han var fire og et halvt \u00e5r gammel. Dette er et helt normalt stadium hos enspr\u00e5klige engelske barn, men de har som regel funnet ut at de m\u00e5 si where are you?<\/em> f\u00f8r de er tre eller fire \u00e5r gamle. Dette barnet trengte bare litt mer tid for \u00e5 f\u00e5 dette p\u00e5 plass. Et engelsk\/norsk foreldrepar erfarte at deres datter lenge sa den bil<\/em> istedenfor den bilen<\/em>. Dette er noe som ogs\u00e5 enspr\u00e5klige norske barn sier, men i mye mindre utstrekning. Det at et barn som eksponeres for b\u00e5de norsk og engelsk gj\u00f8r dette i h\u00f8yere grad enn enspr\u00e5klige er ikke forbausende ettersom en i engelsk sier nettopp that car<\/em> (den bil). I l\u00f8pet av relativt kort tid gikk imidlertid dette barnet over til \u00e5 si den bilen<\/em> p\u00e5 lik linje med andre norsktalende barn.<\/p>\n

Blander tospr\u00e5klige barn aldri de to spr\u00e5kene?<\/strong><\/span>
\nTospr\u00e5klige barn bruker ofte ord fra et spr\u00e5k n\u00e5r de snakker det andre, akkurat som tospr\u00e5klige voksne gj\u00f8r. (Dette kalles for kode-miksing.) Men dette betyr ikke at de er forvirret med hensyn til hvilket spr\u00e5k de snakker. I et italiensk\/engelsk tospr\u00e5klig hjem er kanskje mye av matvokabularet p\u00e5 italiensk, og de italienske ordene brukes selv n\u00e5r en snakker engelsk (og n\u00e5r det finnes engelske ord for disse tingene). S\u00e5 en snakker om pollo <\/em>istedenfor chicken<\/em> (kylling) og sugo<\/em> istedenfor sauce<\/em> (saus). I et norsk\/engelsk hjem i Norge snakker en kanskje om SFO (skolefritidsordningen) ogs\u00e5 p\u00e5 engelsk, b\u00e5de fordi det ikke finnes noe naturlig ord \u00e5 bruke p\u00e5 engelsk og fordi barnet har denne erfaringen i en norsk setting. Likevel er tospr\u00e5klige barn n\u00f8ye med \u00e5 bare bruke det relevante spr\u00e5ket n\u00e5r de snakker med enspr\u00e5klige.<\/p>\n

S\u00e5 hvordan l\u00e6rer vi barna v\u00e5re to spr\u00e5k?<\/span>
\n<\/strong>Her er det viktig \u00e5 v\u00e6re klar over at vi som foreldre ‘l\u00e6rer’ barna \u00e5 snakke like lite som vi l\u00e6rer dem \u00e5 g\u00e5 eller \u00e5 smile. De viktigste aspektene ved spr\u00e5kinnl\u00e6ring er eksponering og behov (at barna f\u00e5r h\u00f8re spr\u00e5kene og ser at de har behov for dem). Hvis barn eksponeres for et spr\u00e5k i ulike situasjoner med ulike mennesker fra f\u00f8dselen av, og samtidig oppfatter at de trenger dette spr\u00e5ket for \u00e5 kunne interagere med verden rundt seg, vil de l\u00e6re det. Om de h\u00f8rer to spr\u00e5k i ulike situasjoner med ulike mennesker fra f\u00f8dselen av, og samtidig oppfatter at de trenger begge disse spr\u00e5kene for \u00e5 kunne interagere med verden rundt seg, vil de l\u00e6re dem begge.<\/p>\n

Mener du virkelig at om barna v\u00e5re eksponeres for to spr\u00e5k fra f\u00f8dselen vil de l\u00e6re begge, s\u00e5nn helt uten videre?<\/strong><\/span>
\nMange eksperter anbefaler ‘en-forelder-ett-spr\u00e5k’-metoden i tospr\u00e5klige hjem. Tanken er at mamma (eller Mummy eller Mutti) alltid snakker sitt eget morsm\u00e5l med barna, og pappa (eller Daddy eller Vati) alltid snakker sitt morsm\u00e5l med dem. Dette er en god modell for \u00e5 oppn\u00e5 et velfungerende tospr\u00e5klig hjem, men det er langt fra den eneste modellen, og selv med ‘en-forelder-ett-spr\u00e5k’-metoden kan ting g\u00e5 galt.<\/p>\n

Hvilke problemer kan en st\u00f8te p\u00e5 dersom en praktiserer ‘en-forelder-ett-spr\u00e5k’-modellen?<\/strong><\/span>
\nEt potensielt problem med denne metoden er balanse. Barn trenger \u00e5 h\u00f8re begge spr\u00e5kene ofte og i ulike situasjoner. Dersom de aldri h\u00f8rer det ‘mindre viktige’ spr\u00e5ket fra noen andre enn den ene av foreldrene, er det mulig at de ikke vil f\u00e5 h\u00f8rt dette spr\u00e5ket nok til at det kan utvikle seg p\u00e5 en naturlig m\u00e5te. Dette er spesielt sannsynlig dersom begge av foreldrene forst\u00e5r det ‘viktigste’ spr\u00e5ket, ettersom barna i slike situasjoner kan komme til \u00e5 f\u00f8le at de ikke trenger \u00e5 kunne det ‘mindre viktige’ spr\u00e5ket.<\/p>\n

I slike tilfeller b\u00f8r man finne andre kilder for \u00e5 eksponere barnet for det ‘mindre viktige’ spr\u00e5ket og s\u00f8rge for at barnet oppfatter det som n\u00f8dvendig \u00e5 beherske dette spr\u00e5ket. Enspr\u00e5klige besteforeldre vil kunne spille en viktig rolle her. Har du mulighet for a f\u00e5 en kusine eller bestemor eller en betalt barnevakt som snakker dette spr\u00e5ket til \u00e5 passe barna for deg? Finnes det en barnehage eller en barneklubb hvor de f\u00e5r anledning til \u00e5 h\u00f8re det andre spr\u00e5ket? Har du mulighet for \u00e5 f\u00e5 tak i dvd\u2019er og cd\u2019er p\u00e5 dette spr\u00e5ket? Alle disse tingene kan gj\u00f8re en stor forskjell, og dette gjelder spesielt eksponering for spr\u00e5ket hvor barnet kan interagere med andre mennesker og ikke bare f.eks. se p\u00e5 TV.<\/p>\n

En annen utfordring en kan st\u00f8te p\u00e5 er det \u00e5 s\u00f8rge for at spr\u00e5ksituasjonen blir naturlig. Dersom barna f\u00f8ler at de blir tvunget til \u00e5 gj\u00f8re noe rart eller pinlig, s\u00e5 er sjansene store for at de vil stritte imot. Unaturlige regler av typen ‘spr\u00e5k A p\u00e5 mandag og spr\u00e5k B p\u00e5 tirsdag’ er b\u00e5de vanskelige \u00e5 f\u00f8lge opp og kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 skape negative holdninger.<\/p>\n

Et annet potensielt problem er ekskludering, dersom en av foreldrene ikke snakker den andres spr\u00e5k. For eksempel, dersom den norsk-talende mannen vi refererte til ovenfor ikke snakker russisk, vil barna v\u00e6re klar over at de ekskluderer faren sin fra samtalen hver gang de snakker russisk. Dette kan gj\u00f8re at barna helst ikke \u00f8nsker \u00e5 snakke dette spr\u00e5ket n\u00e5r begge foreldrene er til stede. If\u00f8lge v\u00e5r erfaring vil et tospr\u00e5klig hjem fungere bedre dersom begge foreldrene i det minste forst\u00e5r begge spr\u00e5kene. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan en s\u00f8rge for at ingen blir utelukket fra familiens samtaler.<\/p>\n

Hva med s\u00f8sken?<\/strong><\/span>
\nFamiliefor\u00f8kelser i form av s\u00f8sken kan forstyrre balansen i et tospr\u00e5klig hjem, og det er ikke uvanlig at barn nummer to blir mindre tospr\u00e5klig enn barn nummer \u00e9n. Vanligvis vil eldre s\u00f8sken bruke det ‘viktigste’ spr\u00e5ket n\u00e5r de snakker med yngre s\u00f8sken, og vil dermed bidra til \u00e5 \u00f8ke eksponeringen for dette spr\u00e5ket p\u00e5 bekostning av det ‘mindre viktige’. Tenk p\u00e5 hvordan du \u00f8nsker \u00e5 forholde deg til dette p\u00e5 forh\u00e5nd. Det kan v\u00e6re lurt \u00e5 finne en strategi for \u00e5 h\u00e5ndtere dette som passer for din spesifikke situasjon, men det kan v\u00e6re lurt \u00e5 f\u00e5 eldre s\u00f8sken med p\u00e5 laget for \u00e5 styrke det ‘mindre viktige’ spr\u00e5ket hjemme.<\/p>\n

Barna mine behersket hjemmespr\u00e5ket v\u00e5rt helt greit, men n\u00e5 som de har begynt p\u00e5 skolen, blander de med norsk hele tiden. Hva kan jeg gj\u00f8re?<\/span>
\n<\/strong>Slapp av. Spr\u00e5kblanding er helt vanlig i situasjoner hvor alle snakker begge spr\u00e5kene. Dette betyr ikke at barna kommer til \u00e5 glemme det ene spr\u00e5ket, og det betyr heller ikke at de ikke kan skille mellom de to spr\u00e5kene. Dersom du skjenner p\u00e5 dem for at de snakker norsk, kan dette f\u00f8re til at de f\u00e5r en negativ holdning til hjemmespr\u00e5ket og dermed gj\u00f8re ting verre. Da er det bedre \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 skape naturlige situasjoner hvor det er helt n\u00f8dvendig for barna \u00e5 bruke hjemmespr\u00e5ket, som for eksempel ved \u00e5 ringe de enspr\u00e5klige besteforeldrene.<\/p>\n

Du kan f\u00e5 en bedre forst\u00e5else for denne spr\u00e5kblandingen dersom du er bevisst p\u00e5 at selve spr\u00e5keksponeringen er en veldig viktig ingrediens i barnas spr\u00e5kutvikling. Da barna dine var sm\u00e5, ble de sannsynligvis mest eksponert for hjemmespr\u00e5ket – for eksempel russisk – enn de ble til norsk. N\u00e5 som de g\u00e5r p\u00e5 skolen blir de eksponert for kun norsk i flere timer hver dag, og de l\u00e6rer en masse nye ord og nye m\u00e5ter \u00e5 bruke spr\u00e5ket p\u00e5, men bare p\u00e5 norsk. Det kan sannsynligvis ikke de russiske ordene for skrivebok, samfunnsfag eller rektor. N\u00e5r de s\u00e5 bruker et norsk ord i en russisk setning, kan du jo bare fortelle dem hva dette heter p\u00e5 russisk i stedet for \u00e5 bekymre deg over at de holder p\u00e5 \u00e5 ‘miste’ hjemmespr\u00e5ket. Husk at selv om barna dine ender opp med \u00e5 ha norsk som det dominante spr\u00e5ket sitt, kan de godt v\u00e6re kompetente i russisk ogs\u00e5.<\/p>\n

\n

<\/a>
\nTidligere besvarte sp\u00f8rsm\u00e5l<\/strong><\/p>\n

De f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5lene er basert p\u00e5 henvendelser vi har f\u00e5tt p\u00e5 mail opp igjennom \u00e5rene. Sp\u00f8rsm\u00e5lene og svarene nedenfor har blitt noe modifisert f\u00f8r de ble lagt ut p\u00e5 denne siden slik at de skal v\u00e6re anvendelige for flere.<\/p>\n

Blir det feil \u00e5 snakke til barnet p\u00e5 et spr\u00e5k forelderen selv ikke snakker perferk?<\/strong><\/span>
\nDet \u00e5 viderebringe et spr\u00e5k til barnet vil v\u00e6re en gave til han eller henne, b\u00e5de spr\u00e5kkunnskapen i seg selv, men ogs\u00e5 de fordelene som f\u00f8lger med tospr\u00e5klig utvikling generelt.<\/p>\n

Det aller viktigste er at man er motivert for det og f\u00f8ler at det er riktig \u2013 at det ikke kommer i vegen for den relasjonen man skal utvikle med barnet. N\u00e5r situasjonen er slik at man selv snakker et spr\u00e5k flytende, men ikke alltid kommer p\u00e5 mindre brukte ord, s\u00e5 er det egentlig et veldig godt utgangspunkt. Ord kan man alltids l\u00e6re deg (igjen), og kanskje vil dette som n\u00e5 kommer, v\u00e6re en veldig god anledning til \u00e5 styrke sine egne kunnskaper. Om man av og til m\u00e5 bruke noen norske ord, er ikke det noe stort problem, og det vil helt sikkert endre seg etter hvert som man selv tar det andre spr\u00e5ket mer i bruk igjen. Spr\u00e5kblanding\/kodeveksling er helt normalt hos tospr\u00e5klige, men det betyr ikke at de er spr\u00e5klig forvirra \u2013 spesielt ikke n\u00e5r det gjelder strukturen i spr\u00e5ket (grammatikk, lydverk).<\/p>\n

Det som ellers vil v\u00e6re en styrke, er om man etter hvert kan etablere andre spr\u00e5klige arenaer for barnet sitt enn bare mor\/barn-relasjonen. Ta i bruk venner og familie som snakker spr\u00e5ket og opps\u00f8k gjerne foreninger o.l. slik at barnet f\u00e5r m\u00f8te flere personer \u00e5 bruke spr\u00e5ket med: Det vil v\u00e6re en styrke for spr\u00e5kutviklinga til barnet. Det samme gjelder b\u00f8ker, filmer og TV o.l. Begynn tidlig \u00e5 lese p\u00e5 det andre spr\u00e5ket for barnet og la det se og h\u00f8re filmer og program som bruker dette spr\u00e5ket. I tillegg til at dette vil \u00f8ke det spr\u00e5klige innputtet, vil det ogs\u00e5 kompensere for de begrensningene som m\u00e5tte ligge i det ordforr\u00e5det man selv har.<\/p>\n

Jeg er norsk, men underviser i andre spr\u00e5k p\u00e5 en skole. Hvordan kan jeg som aleneforelder g\u00e5 fram for \u00e5 gj\u00f8re barnet mitt p\u00e5 13 m\u00e5neder tospr\u00e5klig?<\/strong><\/span>
\nSelv om vi i FSF \u00f8nsker \u00e5 fremme flerspr\u00e5klighet, s\u00e5 vil jeg ikke anbefale at du fors\u00f8ker \u00e5 gj\u00f8re barnet ditt to- eller tre-spr\u00e5klig. I en situasjon hvor den ene eller begge foreldrene snakker et annet spr\u00e5k enn norsk, er det utrolig viktig at barnet l\u00e6rer begge spr\u00e5kene, b\u00e5de fordi det er \u00f8nskelig at barnet kan kommunisere med hele familien sin (besteforeldre, tanter, onkler, s\u00f8skenbarn) og fordi barnet har en flerkulturell bakgrunn og spr\u00e5ket er en del av kulturen. I tillegg kommer det noen andre fordeler, noen kognitive, som jeg egentlig ikke synes er s\u00e5 veldig viktige i den store sammenhengen, og selvsagt ogs\u00e5 den fordelen at barnet snakker to eller flere spr\u00e5k flytende.<\/p>\n

Selv om dette godt kan v\u00e6re noe du kan \u00f8nske at ditt barn skal f\u00e5, tror jeg at dette kan bli vanskelig i ditt tilfelle. For det f\u00f8rste trenger barn gjerne anledning til \u00e5 snakke med flere talere av alle spr\u00e5kene. Dette kan vise seg \u00e5 bli en utfordring for deg. Husk at det ikke holder for barnet \u00e5 h\u00f8re\/snakke spr\u00e5ket en dag eller to i uken. Jo yngre barnet er, jo mer avhengig er det av \u00e5 bruke og h\u00f8re alle spr\u00e5kene daglig. For det andre, selv om det g\u00e5r helt fint for et barn om en av foreldrene snakker et annet spr\u00e5k enn morsm\u00e5let sitt med barnet for \u00e5 st\u00f8tte opp om et spr\u00e5k som barnet vil f\u00e5 mindre anledning til \u00e5 bruke, er det langt fra ideelt dersom barnet bare eksponeres for for eksempel spansk eller engelsk fra noen som ikke er morsm\u00e5lstaler. Jeg tviler ikke p\u00e5 at du kan ha h\u00f8y kompetanse i disse spr\u00e5kene, og det ville sikkert fungere helt greit om barnet samtidig hadde en morsm\u00e5lstaler i livet sitt, men uten dette, synes jeg ikke at dette er en god ide.<\/p>\n

Et annet aspekt ved dette er at barn trenger \u00e5 se nytten av spr\u00e5kene det l\u00e6rer, og ditt barn vil utvilsomt snart finne ut at han eller hun fint kan snakke bare norsk med deg. Spansk og engelsk trenger barnet strengt tatt ikke, for det finnes ingen i livet hennes som bare forst\u00e5r disse spr\u00e5kene. I en slik situasjon er det meget mulig at hun vil nekte \u00e5 bruke de to andre spr\u00e5kene. I tillegg er hun jo allerede over ett \u00e5r og har kanskje kommet med sine f\u00f8rste ord. Kan du tenke deg hvor rart det vil v\u00e6re for henne om du n\u00e5 plutselig begynner \u00e5 snakke et annet eller to andre spr\u00e5k med henne, med mindre dette er noe du har gjort fra f\u00f8dselen av? Spr\u00e5k er ogs\u00e5 vane, og det er ikke s\u00e5 lett \u00e5 plutselig skulle skifte, dersom en har et etablert spr\u00e5k mellom to samtalepartnere.<\/p>\n

S\u00e5 om jeg var deg, ville jeg heller fokusere p\u00e5 \u00e5 snakke norsk og masse norsk med barnet ditt. Forskning viser at hvor mye en snakker med barna sine f\u00f8r de fyller to, har stor p\u00e5virkning p\u00e5 barnets videre utvikling, ogs\u00e5 i forhold til hvordan barnet gj\u00f8r det p\u00e5 skolen senere i livet. S\u00e5 kan du heller vurdere \u00e5 starte tidlig med det ene eller det andre, evt begge, spr\u00e5kene p\u00e5 et litt senere tidspunkt, n\u00e5r morsm\u00e5let er etablert (fra 3-4-\u00e5rsdalderen). Dette vil da betegnes som sekvensiell tospr\u00e5klighet. Barnet vil fremdeles v\u00e6re i en alder hvor hun l\u00e6rer spr\u00e5k relativt raskt, dersom hun f\u00e5r nok eksponering for spr\u00e5ket\/ne. P\u00e5 denne m\u00e5ten vil dere kunne gj\u00f8re det mer som et prosjekt i lag, og med nok eksponering vil barnet kunne bli riktig god i det\/de andre spr\u00e5ket\/ne.<\/p>\n

Jeg snakket konsekvent p\u00e5 morsm\u00e5let mitt til barnet mitt frem til han var 3 \u00e5r gammel, men sluttet med det etter barnehagen informerte meg om at han l\u00e5 etter de andre barna med hensyn til motorisk, sosial og spr\u00e5klig utvikling. Hvordan kan jeg g\u00e5 fram for at han skal l\u00e6re spr\u00e5ket n\u00e5?<\/strong><\/span>
\nDet du beskriver er ikke uvanlig. De ansatte i barnehager har en tendens til \u00e5 sammenligne tospr\u00e5klige barn med enspr\u00e5klige, og anta at det er noe galt om det g\u00e5r litt sakte, men det er normalt at det g\u00e5r litt saktere med (i alle fall noen) tospr\u00e5klige barn. Det er stor variasjon fra barn til barn (ogs\u00e5 enspr\u00e5klige) i hvor fort de l\u00e6rer \u00e5 snakke. Uansett er det leit \u00e5 h\u00f8re at dette gjorde at dere ga opp at han skulle l\u00e6re spr\u00e5ket. Det er utrolig viktig \u00e5 kunne spr\u00e5ket for \u00e5 opprettholde god kontakt med familien.<\/p>\n

Dette betyr ikke at det vil v\u00e6re umulig for s\u00f8nnen din \u00e5 l\u00e6re seg spr\u00e5ket n\u00e5, men det kommer til \u00e5 bli mye mer utfordrende. Han er jo n\u00e5 vant til \u00e5 snakke norsk med b\u00e5de mor og far, og bare det at han har dette som vane kan gj\u00f8re det vanskelig. Og s\u00e5 er han vant til \u00e5 kunne uttrykke seg som en sju\u00e5ring, og da blir det kanskje vanskelig for ham \u00e5 skulle g\u00e5 tilbake til \u00e5 slite med \u00e5 gj\u00f8re seg forst\u00e5tt. S\u00e5 det vil bli utfordrende. Om du begynner \u00e5 snakke det andre spr\u00e5ket med ham, s\u00e5 pass p\u00e5 at du f\u00f8rst snakker om hvor flott det er \u00e5 kunne spr\u00e5ket og hvor flott det vil blir \u00e5 kunne snakke med b\u00e5de besteforeldrene\/tanter\/onkler\/s\u00f8skenbarn. S\u00e5 kan du jo begynne med \u00e5 lese til ham (for eksempel favorittboka hans – selv om den er p\u00e5 norsk) p\u00e5 det andre spr\u00e5ket og samtidig oversette til norsk inn i mellom (dvs. bruke begge spr\u00e5kene) og kj\u00f8pe inn\/laste ned dvder med serier\/filmer som han liker p\u00e5 dette spr\u00e5ket. Det ligger sannsynligvis noe av spr\u00e5ket igjen i hjernen hans fra perioden frem til han var tre, og dette kan komme godt med. Det aller viktigste blir likevel \u00e5 dra til det aktuelle landet hvor spr\u00e5ket blir snakket og la ham oppdage at han faktisk trenger spr\u00e5ket for \u00e5 kunne kommunisere med dem. Lange opphold vil v\u00e6re det beste. To uker h\u00f8res ut som for lite. Det aller beste er om ham kunne tilbringe hele sommerferien i landet og om dere kunne f\u00e5 bes\u00f8k derfra i mellom feriene.<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder hvorvidt skolen vil gi gyldig frav\u00e6r for dette, s\u00e5 tviler jeg sterkt p\u00e5 det. Det kommer litt an p\u00e5 hvor du bor. Flere kommuner har laget nytt reglement hvor de spesifiserer hva som regnes som gyldig grunn for frav\u00e6r over to dager i l\u00f8pet av skole\u00e5ret, og disse reglene varierer litt fra kommune til kommune, men jeg tviler p\u00e5 at det \u00e5 l\u00e6re et andre morsm\u00e5l vil v\u00e6re gyldig grunn. S\u00e5 det beste er nok \u00e5 ta de feriene som finnes til dette. Uansett kan du jo forh\u00f8re deg med rektor p\u00e5 skolen til s\u00f8nnen din.<\/p>\n

Jeg er norsk og bor i Australia med barnet mitt. Jeg har snakket s\u00e5 mye norsk som mulig til henne fra f\u00f8dselen av. N\u00e5 som hun skal begynne \u00e5 l\u00e6re \u00e5 lese og skrive norsk, lurer jeg p\u00e5 om jeg burde snakke bokm\u00e5l til henne i stedet for \u00e5 bruke min egen dialekt?<\/strong><\/span>
\nAller f\u00f8rst: Det er veldig bra at du snakker norsk med barna dine! Du f\u00e5r full st\u00f8tte i filosofien din om at det er bare \u00e5 p\u00f8se p\u00e5, s\u00e5 kan nok barnas muntlige norsk komme etter hvert. Det er en kjent problemstilling at barn ofte ikke selv snakker “minoritetsspr\u00e5ket” (som norsk blir i din situasjon) selv om de forst\u00e5r alt eller det meste som blir sagt til dem, og ofte handler det om at de er fullstendig klar over at den som snakker til dem, ogs\u00e5 kan majoritetsspr\u00e5ket (i ditt tilfelle engelsk). I en situasjon der de er med noen som bare kan norsk (eller som barnet ikke tror kan engelsk), kan det fort bli annerledes.<\/p>\n

Til det som er hovedsp\u00f8rsm\u00e5let ditt: Du skal absolutt fortsette \u00e5 snakke din egen dialekt med barna dine! Det r\u00e5det ville jeg gitt uansett, men med tanke p\u00e5 den norske spr\u00e5ksituasjonen der dialekter generelt nyter en relativt h\u00f8y status i samfunnet (sammenlikna med andre land), er det liten grunn til betenkeligheter. Barn m\u00e5 uansett l\u00e6re at det er forskjell p\u00e5 talespr\u00e5k og skriftspr\u00e5k \u2013 det gjelder ogs\u00e5 for engelsk \u2013 og det aller viktigste er at du snakker med dem p\u00e5 en m\u00e5te som er naturlig for deg. Om du s\u00e5 velger \u00e5 lese h\u00f8yt for dem p\u00e5 en slags normalisert bokm\u00e5l eller ogs\u00e5 da velger \u00e5 simultanoversette til din dialekt, er en annen sak \u2013 begge deler er helt OK. Etter hvert som de selv knekker lesekoden, vil de oppdage at det er viktige forskjeller \u200b\u200bmellom ditt talem\u00e5l og bokm\u00e5l. Uansett: Det \u00e5 lese for barn er kjempeviktig! Det er statistisk sett en veldig klar korrelasjon mellom det \u00e5 bli lest for og spr\u00e5kutvikling og kognitiv utvikling generelt: Det finnes forskning som knytter dette til noe s\u00e5 banalt som antallet b\u00f8ker i hjemmet. S\u00e5 les for dem, b\u00e5de p\u00e5 norsk og engelsk, ta dem med p\u00e5 biblioteket og gj\u00f8r dem glad i b\u00f8ker!<\/p>\n

Men ellers er det noe annet sv\u00e6rt viktig du som ex-pat i Australia kan gj\u00f8re for \u00e5 styrke norsken til barna dine, og det er \u00e5 gi dem andre arenaer for \u00e5 m\u00f8te norsk, alts\u00e5 at de f\u00e5r h\u00f8re norsk fra andre enn deg. Hvis du bor i en av de st\u00f8rre byene, vil jeg tro det finnes norske milj\u00f8er og personer du kan opps\u00f8ke, gjerne noen med barn som ogs\u00e5 l\u00e6rer norsk. Og det aller, aller beste er jo om du kan overtale mannen din til \u00e5 l\u00e6re seg norsk slik at dere kan ha det som hjemmespr\u00e5k. I f\u00f8rste omgang kan det v\u00e6re en m\u00e5lsetning at han i alle fall l\u00e6rer seg nok til \u00e5 forst\u00e5 det meste som blir sagt i forbindelse med daglige gj\u00f8rem\u00e5l situasjoner der dere er sammen med barna slik som m\u00e5ltider, stelling osv. Det finnes ulike modeller for \u00e5 n\u00e5 det m\u00e5let \u2013 noen begynner med en fast dag i uka der alt foreg\u00e5r p\u00e5 minoritetsspr\u00e5ket eller man kan velge ut noen bestemte situasjoner.<\/p>\n