{"id":2,"date":"2011-03-14T11:52:06","date_gmt":"2011-03-14T10:52:06","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/flerespraaktilflere\/?page_id=2"},"modified":"2025-09-23T10:19:41","modified_gmt":"2025-09-23T08:19:41","slug":"hjem","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/site.uit.no\/flerespraaktilflere\/","title":{"rendered":"FLERE SPR\u00c5K TIL FLERE"},"content":{"rendered":"\n
\"Current<\/figure>\n\n\n

R\u00e5d og informasjon om flerspr\u00e5klighet basert p\u00e5 kunnskap fra forskningsfronten<\/span>
\"Illustrasjon<\/a><\/h2>\n

Flere spr\u00e5k til flere<\/em>\u00a0har avdelinger ved UiT – Norges arktiske universitet<\/a> i Troms\u00f8 og ved NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet<\/a> i Trondheim. Vi er tilknyttet informasjonstjenesten Bilingualism Matters<\/em><\/a> ved University of Edinburgh<\/a>. Denne tjenesten drives av Professor Antonella Sorace<\/a> som er en av verdens ledende forskere innenfor tospr\u00e5klighet.<\/p>\n

Norge – et flerspr\u00e5klig samfunn<\/strong><\/span>
Norge er i dag et flerspr\u00e5klig samfunn, og if\u00f8lge Statistisk sentralbyr\u00e5 (SSB) snakkes det over 300 forskjellige spr\u00e5k her i landet. I en befolkning p\u00e5 bare 5,6 millioner gir dette et betydelig potensiale for kulturelt mangfold og \u00f8konomiske muligheter. I mange deler av verden er det vanlig at barn vokser opp med to eller kanskje flere spr\u00e5k helt fra f\u00f8dselen. I st\u00f8rstedelen av Europa er imidlertid to – og flerspr\u00e5klighet et relativt nytt fenomen. Det \u00e5 vokse opp med to eller flere spr\u00e5k blir derfor ofte ansett som noe spesielt eller kanskje til og med skadelig for barns utvikling, og flerspr\u00e5klighet blir ofte forbundet med noe negativt. Dette er hovedsakelig et resultat av manglende kunnskap. Flere spr\u00e5k til flere<\/em> vil fors\u00f8ke \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 denne situasjonen ved \u00e5 informere allmennheten om fordelene ved to- og flerspr\u00e5klighet og oppmuntre foreldre, l\u00e6rere og politikere til \u00e5 st\u00f8tte barns flerspr\u00e5klige utvikling.<\/p>\n

Fordeler ved flerspr\u00e5klighet<\/strong><\/span>
Nyere forskning viser at tospr\u00e5klighet ofte har en positiv effekt p\u00e5 barns utvikling. Barn som h\u00f8rer forskjellige spr\u00e5k i sine daglige omgivelser har gjerne st\u00f8rre forst\u00e5else for forskjellige kulturer og andre menneskers synspunkter. De er ofte ogs\u00e5 bedre enn enspr\u00e5klige til \u00e5 gj\u00f8re flere ting samtidig (\u2018multitasking\u2019), til \u00e5 fokusere oppmerksomheten p\u00e5 noe, de l\u00e6rer ofte \u00e5 lese tidligere og de er ofte flinkere til \u00e5 l\u00e6re nye spr\u00e5k. Dette betyr at tospr\u00e5klighet gir barn mye mer enn bare to spr\u00e5k!<\/p>\n

Her<\/a> kan du lese mer om fordelene ved tospr\u00e5klighet i en artikkel fra New York Times.<\/p>\n

\"Illustrasjon<\/p>\n

Logoen v\u00e5r<\/strong><\/span><\/p>\n

Logoen v\u00e5r er et barn som sier hei p\u00e5 fire spr\u00e5k.\u00a0 Dette barnet representerer alle barna i Norge som vokser opp med mer enn ett spr\u00e5k. Dette barnet ser lykkelig og slett ikke spr\u00e5kforvirret ut. Hun eller han vet tydeligvis at flerspr\u00e5klighet er en gave!<\/p>\n

\"\"<\/a><\/div>\n

Vi kunne ha inkludert mange flere spr\u00e5k i logoen, men har valgt fire som alle er godt representert i Troms\u00f8, hvor den f\u00f8rste avdelingen v\u00e5r startet opp: norsk (hei), nordsamisk (bures), russisk (privet) og arabisk (marhaba). Nedenfor her ser dere ogs\u00e5 logoen for Trondheimsavdelingen. De fire spr\u00e5kene som er representert her er: norsk (hei), s\u00f8rsamisk (haaj), polsk (tjesjtj) og arabisk (marhaba). Barnet p\u00e5 logoen v\u00e5r ble tegnet av en ung student i Italia, Elisabetta Wolleb.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/div>\n\n\n

<\/p>\n