{"id":116,"date":"2020-10-16T13:23:34","date_gmt":"2020-10-16T13:23:34","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/formidlingsbloggen-2020\/?p=116"},"modified":"2020-10-16T13:28:01","modified_gmt":"2020-10-16T13:28:01","slug":"owlboy-hoytflyvende-eventyr","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/formidlingsbloggen-2020\/2020\/10\/16\/owlboy-hoytflyvende-eventyr\/","title":{"rendered":"Owlboy – H\u00f8ytflyvende eventyr"},"content":{"rendered":"

O\"\"wlboy er tilgjengelig p\u00e5 mange bibliotek rundt om i landet gjennom NFIs innkj\u00f8psordning for spill. I dette norskutviklede spillet f\u00f8lger man uglegutten Otus som lever i en verden h\u00f8yt oppi skyene p\u00e5 svevende \u00f8yer og landmasser. I tillegg til mennesker lever det ogs\u00e5 andre raser der, som f.eks. Otus sin rase av intelligente menneskelignende ugler. Deres fredelige samfunn blir en dag forstyrret av en stor gruppe med pirater som angriper byen deres. De er p\u00e5 utkikk etter noen gamle mystiske gjenstander som sies \u00e5 holde enorme krefter. Dermed er det opp til Otus og noen f\u00e5 andre han m\u00f8ter p\u00e5 veien \u00e5 stoppe de destruktive piratene.<\/p>\n

Fra f\u00f8rste stund er Owlboy et stemningsfullt og vakkert spill. Det har en veldig detaljert, pikselert stil, og gamle ruiner, flotte solnedganger og skumle grotter blir alt fremstilt p\u00e5 en nydelig m\u00e5te. I tillegg er lydsporet fylt av forskjellige, vakre musikalske komposisjoner som har blitt fremf\u00f8rt av et orkester. Dette bidrar til \u00e5 forsterke de forskjellige stemningene, b\u00e5de gode og vonde, som oppst\u00e5r gjennom spillets gang.<\/p>\n

Spillet har dialog, men alt formidles gjennom tekst. Dialogen mellom karakterene er helt ok, men noe som skilte seg ut er den norske teksten. Spillet har b\u00e5de engelsk og norsk tekst, men den norske virker ofte litt stiv og kunstig. Den kan virke som spillet ble skrevet p\u00e5 engelsk f\u00f8rst og oversatt til norsk etterp\u00e5, noe som er litt skuffende for et norskutviklet spil.<\/p>\n

Man styrer Otus som utforsker bl.a. ruiner, grotter og de svevende \u00f8yene. I tillegg vil man i l\u00f8pet av spillet m\u00f8te en h\u00e5ndfull med medhjelpere som Otus kan b\u00e6re og fly rundt med. Otus selv kan ikke sl\u00e5ss, s\u00e5 eventuelle fiender m\u00e5 hanskes med ved hjelp av medhjelpernes forskjellige egenskaper. Det er et ganske originalt konsept som gj\u00f8r at man ofte m\u00e5 bytte rundt p\u00e5 hjelperne og finne rett person til rett situasjon.<\/p>\n

Spillet \u00f8nsker \u00e5 fokusere b\u00e5de p\u00e5 utforsking og kamp, men klarer ikke helt \u00e5 mestre noen av delene til fulle. Det er mange fine omr\u00e5der man kan utforske, men ofte er det ingen god grunn til \u00e5 gj\u00f8re det, som f.eks. for \u00e5 finne interessante g\u00e5ter, skjulte skatter eller informasjon. P\u00e5 en annen side kan man ofte m\u00f8te mange fiender man m\u00e5 overvinne, men spillet gir ikke gode nok verkt\u00f8y til spilleren for \u00e5 overvinne dem uten at det kan bli vanskelig. Kampene blir lett kaotiske og overveldende.<\/p>\n

Spillets sterke sider er den vakre grafikken og musikken, den interessante settingen og det originale systemet med \u00e5 b\u00e6re sine medhjelpere. Men spillets verden og store omr\u00e5der kan virke tomme og innholdsl\u00f8se, i tillegg til at kampene kan f\u00f8les urimelig vanskelige. Owlboy er p\u00e5 mange m\u00e5ter et flott spill, men klarer ikke helt \u00e5 leve opp til det flotte f\u00f8rsteinntrykket.<\/p>\n

Kim Richard Arntzen<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Owlboy er tilgjengelig p\u00e5 mange bibliotek rundt om i landet gjennom NFIs innkj\u00f8psordning for spill. I dette norskutviklede spillet f\u00f8lger man uglegutten Otus som lever i en verden h\u00f8yt oppi skyene p\u00e5 svevende \u00f8yer og landmasser. I tillegg til mennesker … Les videre →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":1153,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[],"tags":[],"class_list":["post-116","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/formidlingsbloggen-2020\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/116","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/formidlingsbloggen-2020\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/formidlingsbloggen-2020\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/formidlingsbloggen-2020\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1153"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/formidlingsbloggen-2020\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=116"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/site.uit.no\/formidlingsbloggen-2020\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/116\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":122,"href":"https:\/\/site.uit.no\/formidlingsbloggen-2020\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/116\/revisions\/122"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/formidlingsbloggen-2020\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=116"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/formidlingsbloggen-2020\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=116"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/formidlingsbloggen-2020\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=116"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}