Skrevet av: Gyude Muhlenburg Wahuemo<\/p>\n
N\u00e5r vi snakker om offentlig service s\u00e5 er biblioteket ikke noe unntak. Troms\u00f8 biblioteket er et m\u00f8te plass for politisks debatter, nyheter, l\u00e6ring av nye ting, og ikke minst et stort l\u00e6ringssenter for Troms\u00f8 befolking.<\/p>\n
Det vil si at politikere ser p\u00e5 biblioteket som en arena hvor alle skal f\u00f8ler seg trygg og h\u00f8rer p\u00e5 dem om demokratisk fremgang.<\/p>\n
Det betyr at demokratiet vil ikke fungere dersom velgere ikke er formelt informert om de demokratiske ulemper og fordeler f\u00f8r valgt i Troms\u00f8 kommune. Derfor er Troms\u00f8 biblioteket og service toget med i \u00e5 distribuere og gir ut informasjonen om valget til borgere som et l\u00e6ringssenter, fordi biblioteket har juridisk, politisk, og moralsk plikter og m\u00e5 gjerne bidra med \u00e5 utrydde analfabetisme via b\u00f8ker, tidsskrifter, og ikke minst sosiale medier. Grunnet befolkingen m\u00e5 kunne lese og forst\u00e5r politiskspr\u00e5k og budskap f\u00f8r de ulike p\u00e5lagte demokratiske valgene de skal delta i med sosiale medier som politiskmotor.<\/p>\n
Vi mener at uten hjelp av folkebiblioteket og service toget for informasjons- formidling via sosiale medier av de riktige opplysningene f\u00f8r valget kan det hende at befolkingen stemmer feil. Dette kan dessverre lede til demokratisk selvmord.<\/p>\n
Derfor er konklusjonen at folkebibliotekene b\u00f8r v\u00e6re med i demokratisering og forbedring av nasjonsbygging og demokratisks prinsipielt drivkraft via sosiale medier i dagens samfunn for \u00e5 unng\u00e5 juks, at feil mennesker ikke representere de kloke og fornuftige mennesker ved en demokratisk feilbarhet fra de ulike l\u00e6ringssentrene (Bibliotekene og service toget for eksempel (Ser Webter, F. i Frank i \u201cTheory of information society\u201d Bok kapittelnummer 9., file:\/\/\/C:\/Users\/Gyude\/Downloads\/Webster%20-%202014%20-%20Chapter%209.%20Information%20and%20Democracy%201%20Jurgen%20Hab%20(1).pdf). Ser p\u00e5 Welsh og Wright; Information Literacy in the Digital Age s. 39-45).<\/p>\n
Hvor viktig er informasjon til publikum og hvorfor er bibliotekene s\u00e5 viktige i et demokratisk samfunn ang\u00e5ende \u00e5 bidra i informasjons-formidling for kunnskap forbruk og identitetsbygging via sosiale medier p\u00e5 Troms\u00f8 bibliotek for eksempel?<\/p>\n
Vi m\u00e5 f\u00f8rst og fremst se p\u00e5 argumentasjon til Chris Hedges. Han mener at USA faller ned fra \u00e5 v\u00e6re en utdannet og godt formidlings-nasjon spr\u00e5kmessige til dagens m\u00e5te \u00e5 kommunisere p\u00e5 som ikke ta hensyn til bedre og profesjonelt spr\u00e5kbruk i det offentlig- rom., dette kaller Hedges for \u201cDet analfabet Amerika\u201d. Hedges g\u00e5r videre og sier at Amerikansk samfunn er n\u00e5 dominert av ufagl\u00e6rte mennesker og at det er det som er \u00e5rsaken til at de fleste n\u00e5 godtar sosiale medier bruk med d\u00e5rlig engelsk spr\u00e5k som akseptabelt istedenfor formelle intellektuelle taler fra lederskapet som s\u00e5dan. Poenget er at ledere stadig bruker sosiale medier istedenfor talerstoler i det offentlig-rom for eksempel, i Obama og Trump sine budskap som ledere til tilhengere\/publikum i USA.<\/p>\n
Poenget han er at mange i USA blir s\u00e6rlig vant til \u00e5 bli informert av spr\u00e5kmessige forenklet, barnslige fortellinger via nasjonale medier som for eksempel: TV kanaler og ikke minst klisjeer som s\u00e6rlig blir akseptabelt istedenfor godt grammatisk formidling.<\/p>\n
Chris Hedges kaller derfor Amerika for et ufagl\u00e6rt samfunn i moderne tid p\u00e5 grunn av deres m\u00e5te \u00e5 bruke spr\u00e5ket p\u00e5 som er utenfor den formelle spr\u00e5k sivilisasjon (Webter i Frank, \u201cTheory of information society\u201d Bok kapittelnummer 9., Welsh og Wright, s. 93-105).<\/p>\n
Hedges g\u00e5r videre med at president (Donald Trump) taler faller av og til gjennom p\u00e5 de grunnleggende ordentlige grammatiske prinsipielt og formelt kommunikasjons st\u00e5sted med s\u00e6rling manglende fagordbruk i Presidents spr\u00e5k og andre Statslederes-taler over USA mener han. Men hva egentlig er \u00e5rsaken?<\/p>\n
Vi ser at Donald Trump og tidligere Amerikansk President Barack Obama ogs\u00e5 bruker mye sosiale medier for \u00e5 framme deres budskap om viktige nasjonal og internasjonal temaer og politikk som for eksempel, krigen i Syria, Iraq, Ebola krisen for noen \u00e5r siden, naturkatastrofers-saker, klimaendrings-saker, og n\u00e5 Korona krisen. M\u00e5 borgere lese Presidenten sin twitter for \u00e5 vite hva som st\u00e5r p\u00e5 dagsorden eller hva Presidenten har tenkt og sagt til velgere\/borgere?<\/p>\n
Det betyr at det er ikke s\u00e5 lett \u00e5 bruke for mye fagsutrykk og gode grammatisk p\u00e5 sosiale media? Skal vi v\u00e6re enige om at sosiale medier plattformer godtar enklere ord som alle b\u00e5de de store og de sm\u00e5 mennesker skal eller b\u00f8r forst\u00e5s? For Hedges s\u00e5 er dette et demokratisk underskudd. Det vil si at dagens demokratisk styremakt mangler emner og kanskje formelle kunnskap for \u00e5 drive nasjonal politikk og av og til rammevilk\u00e5r basert p\u00e5 promotering av h\u00f8y-utdannet fagfolk og kunnskap som s\u00e5dan (Welsh og Wright, s. 93-105)<\/p>\n
Videre mener Hedges at dette skyldes det faktum at institusjoner som b\u00e5de store nasjonale og internasjonale nyhetskanaler og sosiale medier som for eksempel; Facebook, whatsapp, youtube, twitter og andre mediers-huset driving kampanje til promotering av disse udemokratiske kulturene som man b\u00f8r defineres som ulemper for de kunnskapsrike borgere i samfunnet v\u00e5rt i dag (Whiteworth, 2009 s. 3-5., 11-20., (Webter i Frank, \u201cTheory of information society\u201d Bok kapittelnummer 9., Welsh og Wright, s. 93-105., Ser p\u00e5 Skare, 2018 s. 3.4).<\/p>\n
<\/p>\n
Konklusjon:<\/strong><\/p>\n Det er forst\u00e5elig at biblioteket er i stadig utvikling p\u00e5 den teknologiske fronten. Derfor er sosiale medier med til \u00e5 bidra i og framme budskap\/meldinger om forskjellige arrangementer, boksalg, nye innkj\u00f8pt b\u00f8ker, filmer, annonser, bilder og andre materialer og tilbudet som skal publiseres for offentlig forbruk.<\/p>\n Utfordringen som Chris Hedges argumenterer imot er at for mye sosiale medier bruk av b\u00e5de politikere og skoleelever kan ta oppmerksomheten av de fra den intellektuelle plattformen og andre talerstoler hvor tidligere man m\u00e5tte l\u00e6re seg \u00e5 sende beskjed og taler til publikum formelt-sett.<\/p>\n Denne debatten er for stor. Grunnet fordel og ulemper ved sosiale medier bruk. Min konklusjon er at sosiale medier bruk i det offentlige rom er ikke en ulempe for alle parter. Det at det er en fordel b\u00e5de for de ansatte og brukere p\u00e5 biblioteket, og for Obama, Trump, og de politikere som bruker Troms\u00f8 biblioteket og service torget, og ikke minst skoleelever som s\u00e5dan.<\/p>\n <\/p>\n References:<\/p>\n Skrevet av: Gyude Muhlenburg Wahuemo N\u00e5r vi snakker om offentlig service s\u00e5 er biblioteket ikke noe unntak. Troms\u00f8 biblioteket er et m\u00f8te plass for politisks debatter, nyheter, l\u00e6ring av nye ting, og ikke minst et stort l\u00e6ringssenter for Troms\u00f8 befolking. … Les videre \n