Planer for videre utvikling

Arbeid med undervisningskvalitet og kollegialt felleskap

Jeg ønsker å bidra til å øke kvaliteten på undervisningen vi gir på institusjonen, samtidig som jeg ønsker å jobbe for et inkluderende kollegium der hver og en føler seg sett, og der de har den nødvendige støtten de trenger i undervisning og andre oppgaver. Jeg bidrar allerede til dette i gehørkollegiet gjennom å arrangere jevnlige fagmøter, men jeg kan i tillegg tenke meg å jobbe mer generelt på institusjonen med dette gjennom

• Mentorering for nyansatte kolleger.
• Delta og lede an i en strukturert kollegaveiledningsordning.
• Arrangere interne seminarer eller fagdager som fokuserer på pedagogisk utvikling.

Studieprogramledelse

Jeg har allerede erfaring med studieprogramledelse, og regner med at jeg kommer til å gjøre mer av dette i årene fremover. Det ligger i kortene at jeg tar over studieprogramledelsen av de pedagogiske masterprogrammene våre når nåværende studieprogramleder trekker seg tilbake, sannsynligvis fra høsten 2028.

Utvikling av nye studietilbud

Jeg har drøftet med instituttlederen min muligheten for å utvikle et modulbasert, hybrid videreutdanningstilbud i gehørdidaktikk (EVU). Vi har også snakket om å etablere en UiT-sertifisert workshoipserie for kulturskole- og videregående skolelærere i Nord-Norge, etter modell fra en tilsvarende workshoprekke jeg bidrar til i Estland. Jeg håper at vi de neste årene kan realisere begge disse ideene.

Pedagogiske utviklingsarbeider

Jeg skal, i samarbeid med min kollega Andreas Fliflet, videreutvikle det digitale kurset Gehør og musikkteori, slik at det dekker hele pensum til de nasjonale opptaksprøvene i gehør og musikkteori. Vi har skissene til kursets del 2 klare, og håper at vi får produsert dette materialet det kommende året. Det at Musikkonservatoriet tilbyr et slikt kurs, gjør oss synlige og relevante i det nasjonale musikkfeltet, også utenfor gehørfeltet.

Jeg planlegger også å bygge ut Musicificium ytterligere. Nettstedet er svært verdifullt i undervisning i gehørdidaktikk, og det setter dessuten gehørmiljøet vårt på kartet internasjonalt.

For å kunne realisere planene om å bygge ut nettstedene, vil jeg søke både interne og eksterne midler for pedagogisk innovasjon.

Jeg hadde høsten 2025 en workshop for Den europeiske organisasjonen for pianolærere, avd Norge. Her demonstrerte jeg hvordan metodikk fra gehørfaget kan sys inn i hovedinstrumentundervisning for å gjøre blant annet noteleopplæring mer effektivt. Workshopen ble tatt imot med begeistring, og i ettertid har flere av de som var til stede tatt kontakt og invitert meg til å holde workshops ved kulturskolene der de jobber. Dette kan indikere at det er et behov for formidling av gehørfaglige metoder nasjonalt. Jeg ønsker å bidra i et slikt arbeid gjennom å samarbeide med kulturskoler, videregående skoler og folkehøgskoler om gehørfaget og om hvordan gehørfaglige metoder kan brukes i annet arbeid med musikk. 

De nærmeste årene kommer jeg til å fortsette å lede det nasjonale arbeidet med å utvikle og teste nye opptaksprøver i gehør og musikkteori til høyere musikkutdanning. Dette arbeidet gjøres i samarbeid mellom det nasjonale fagorganet for høyere musikkutdanning (FUM), og er finansiert av dem. Etter at prøvene tas i bruk i februar 2028, går prosjektet inn i sin femte og siste fase. I denne fasen skal det gjøres en kartlegging av søkerne til høyere musikkutdanning i Norge. Denne kartleggingen planlegges å gjøre i samarbeid med Association Europeenne de Conservatoires (AEC), den europeiske paraplyorganisasjonen for høyere musikkutdanning.

Jeg kommer i årene fremover til å fortsette arbeidet med Notenett, som er et samarbeidsprosjekt mellom UiT, UiB og UiS. Som en del av Notenett, utvikler vi nå en søknad på Fripro-midler, der vi søker om 12 millioner til et prosjekt som inneholder fire arbeidspakker. Til denne søknaden har vi utvidet arbeidsgruppen med den islandske musikkforskeren Helga Rut Gudmundsdottir og den finske musikkforskeren Marjaana Puurtinen.

I årene som kommer, ønsker jeg å videreføre og styrke min internasjonale virksomhet, både i Skandinavia og Europa.

I Skandinavia innebærer dette å jevnlig arrangere Skandinavisk gehørpedagogisk konferanse og på den måten ta ansvar i det skandinaviske fagmiljøet. Det betyr også å ha kontakt med fagmiljøene på de andre institusjonene som har gehørdidaktiske masterutdanninger, slik at vi drar veksler på hverandres arbeid. Disse institusjonene er Kongelige Danske Musikkonservatorium (København), Syddanske Musikkonservatorium (Århus) og Kungliga Musikhøgskolen (Stockholm). Kontakten med gehørmiljøene ved disse institusjonene er i dag nær og fruktbar.

De nærmeste årene kommer jeg til å jobbe mye med MaGe, et prosjekt som er beskrevet i søknadens kapittel 4, og hvor jeg er med i ledergruppen. Fordi prosjektmedlemmene er fra ulike skandinaviske institusjoner, vil dette prosjektet bidra til å styrke det skandinaviske fagfelleskapet. Vi planlegger å søke midler til MaGe fra blant annet Nordplus og Kulturrådet.

I Europa ønsker jeg å videreføre og styrke virksomheten min gjennom å

• Fortsette arbeidet mitt med formidling av gehørdidaktikk og gehørrelatert tematikk gjennom workshops i Europa.
• Presentere og synliggjøre forsknings- og utviklingsprosjekter og prosjektresultater på relevante konferanser.
• Fortsette arbeidet med moderniseringen av europeisk gejørdidaktikk gjennom
  • Nettverksbygging gjennom Erasmusreiser, deltakelse på fagkonferanser og annet.
  • Undervisning i andre land i samarbeid med internasjonale lærere.
  • Utarbeide et digitalt, gehørdidaktisk læremateriale i samarbeid med prof. Fabio Ferrucci (Conservatorio Arrigo Boito, Parma) skoleåret 2027/2028.
  • Utvikle en Joint master i gehørdidaktikk sammen Conservatorio Arrigo Boito, Ionian University (Corfu), Polyteknisk høyskole (Lisboa) og Universitetet i Ljubljana.
• Deltakelse i Giulia Grassis PhD-prosjekt (Parma), som blant annet kommer til å inneholde en Erasmus BIP i Tromsø, en i Lisboa og en i Parma.