Jeg utvikler jevnlig min egen kompetanse gjennom kursing, studiereiser, Erasmusbesøk og deltakelse på fagkonferanser. Kursene som har hatt aller størst betydning for arbeidet mitt, er en sommerskole i Kodalymetodikk i Keckskemet (Ungarn) sommeren 2023 og et utdanningslederprogram i regi av UiO 2023. Kodalysommerskolen ga meg dypere innsikt i et metodisk konsept jeg allerede benyttet til en viss grad i arbeidet mitt. Kurset ga meg flere metodiske innfallsvinkler, en bedre helhetsforståelse av det metodiske konseptet, og dessuten et utvidet nettverk av europeiske gehørpedagoger. Utdanningsleder programmet ga meg kunnskap om sentrale prinsipper for god utdanningsledelse, om lovverket for høyere utdanning, og dessuten en dypere innsikt i mine egenskaper, styrker og svakheter som leder.
Dette studieåret tar jeg 15sp i veiledningspedagogikk, noe jeg opplever som bevisstgjørende og nyttig i forhold til arbeidet mitt med egne masterstudenter.
Erasmusreiser og studieturer med masterstudenter i gehørdidaktikk har vært viktige bidrag til min kompetanseutvikling. Gjennom et Erasmusbesøk i Den Haag 2022 ble jeg for første gang introdusert for Kodalymetodikk, noe som i stor grad har endret meg som pedagog. Gjennom en studiereise til Stockholm noen år tidligere, ble jeg kjent med Dalcrozemetodikk, noe som også virket inn på undervisningen min. Andre Erasmus- og studiereiser har bidratt til inspirasjon og bevissthet rundt min egen undervisningstradisjons styrker og svakheter, og rundt hvilke andre undervisningstradisjoner som fins.
Jeg deltar regelmessig på fagkonferanser, deriblant den årlige, skandinaviske gehørkonferansen og Sentiamoci a Parma, en europeisk fagkonferanse for gehørpedagoger i høyere musikkutdanning. Slike konferanser gir mulighet til å formidle egen undervisning og undervisningsfilosofi, se hva andre lærere gjør, samt å diskutere faglige aspekter. Det er ingen tvil om at slike konferanser bidrar til personlig og faglig utvikling.
Mai 2025 deltok jeg på en Erasmus BIP i Ljubljana sammen lærere og masterstudenter fra Den Haag, Sofia, Ljubljana, Parma, Frankfurt og Lisboa. Alle lærerne hadde tre workshops hver med masterstudentene. Det å se andre lærere fra land med svært ulike undervisningstradisjoner undervise gehørdidaktikk, var interessant og svært lærerikt, både for meg og for studentene!
Det er en lærerik prosess å undervise på Post graduate-studiet i Parma. Her samarbeider jeg med lærere fra ulike land; et samarbeid som blant annet innebærer å planlegge det helhetlige, faglige innholdet for studentene. Å samarbeide med lærere fra ulike tradisjoner, både når det gjelder det gehørfaglige og det didaktiske, er bevisstgjørende og utviklende.
En fullstendig liste over konferanser, Erasmusreiser og studieturer fins i vedlegg 10: pedagogisk CV.
Det er både naturlig og nødvendig å bygge læremateriale rundt allerede eksisterende kunnskap, samt å skaffe til veie kunnskap som mangler, og å teste nytt læremateriale på en systematisk måte. I det følgende vil jeg gi eksempler på prosjekter jeg har jobbet med der den vitenskapelige tilnærmingen til utvikling av læremateriale er særlig tydelig.
Polyrytmiske duetter og etuder er en samling med didaktisk materiale til bruk i gehørundervisning, i disiplinen polyrytmikk. Før jeg laget samlingen, gjorde jeg en analyse av tilgjengelig, skandinavisk lærestoff. Jeg var på leting etter materiale som løste et spesifikt problem, noe analysen viste at ikke fantes. På bakgrunn av dette utviklet jeg lærematerialet i samlingen. Siden har jeg testet det i egen undervisning og revidert det flere ganger, før det til slutt ble samlet i et hefte og publisert på min egen plattform Musicifcium.
120 korte melodidiktater er en samling undervisningsmateriale bygget rundt trinntallsmetodikk, en metode utviklet av min lærer på Masterstudiet i gehørdidaktikk, Niels Eskild Johansen. Johansen har publisert en stor mengde læremateriale tilhørende metodikken, men en diktatsamling fantes ikke. Det å lage supplerende læremateriale til metodikken, bidrar til å gjøre den mer helhetlig, robust og anvendbar. Materialet er laget i samråd med Johansen.
Digitale læringsressurser i høyere musikkutdanning er en studie jeg gjorde skoleårene 2015-2017. Jeg hadde på den tiden nettopp startet arbeidet med Musicificium og Harmoniske vendinger (nå integrert i Musicificium), og hadde behov for større innsikt i studentenes holdninger til- og bruk av digitale læremidler i utdanningen. Studien resulterte i en fagfellevurdert artikkel og en populærvitenskapelig artikkel, samt et godt kunnskapsgrunnlag å bygge Musicificium på. I 2021 repliserte jeg og Hilde Blix studien for å se hvordan studentenes bruk av digitalt, didaktisk materiale har endret seg. Resultatene av replikasjonsstudien ble presentert på Skandinavisk gehørpedagogisk konferanse i Tromsø i oktober 2021.
Notenett: Hvordan forholder musikkpedagogikkstudenter seg til forskningslitteratur? Gjennom Musikkonservatoriets pedagogiske masterutdanninger (blant annet Masterstudiet i gehørdidaktikk) skal studentene gjøre seg i stand til å kunne lese og bruke forskning i sin profesjonsutøvelse. Som en del av prosjektet Notenett, jobber vi i skrivende stund med en studie der vi tester ut en undervisningsform som har som mål å utvikle forskningslitteracy: Vi har latt studentene velge seg en forskningsartikkel de mente var relevant for eget virke som pedagog. Etter å ha lest artikkelen, skrev hver student et poplulærvitenskapelig sammendrag av artikkelen de hadde valgt. De kunne i tillegg velge å spille inn en podcast der de fortalte om artikkelens innhold. Før arbeidets start svarte studentene på et spørreskjema som handlet om holdninger og forventninger til det å lese forskningspublikasjoner. Etter arbeidet intervjuet vi studentene individuelt eller i par, med mål om å få innsikt i deres opplevelse av å lese artikkelen, og hvordan de syntes det var å jobbe med artikkelen gjennom å lage sammendrag og eventuelt podcast. Prelimenære resultater viser at det å jobbe med artikkellesing på denne måten, har vært nyttig og effektivt.
