{"id":457,"date":"2019-04-26T15:33:17","date_gmt":"2019-04-26T13:33:17","guid":{"rendered":"https:\/\/site.uit.no\/ice\/?p=457"},"modified":"2019-04-26T15:42:09","modified_gmt":"2019-04-26T13:42:09","slug":"variin-vakkiin-vuonain-pa-norsk","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/site.uit.no\/ice\/2019\/04\/26\/variin-vakkiin-vuonain-pa-norsk\/","title":{"rendered":"V\u00e1riin, v\u00e1kkiin, vuonain (p\u00e5 norsk)"},"content":{"rendered":"

Click here to read this blog in English<\/strong><\/a><\/p>\n

Oppl\u00e6ring i samisk spr\u00e5k har siden Norge forlot den strenge assimilasjonspolitikken etter 1960-tallet v\u00e6rt en viktig del av prosessen med \u00e5 indiginisere utdanningsl\u00f8pet for samiske elever. Samtidig har l\u00e6remiddelsituasjonen i lang tid v\u00e6rt utfordrende, og mange l\u00e6rere beskriver en krevende klipp-og-lim-situasjon der de etter beste evne leter fram og tilpasser tekster slik at de kan fungere som st\u00f8tte i arbeidet med \u00e5 tilegne seg samisk. Med dette som bakteppe er det god grunn til \u00e5 markere n\u00e5r nye samiske l\u00e6remidler blir gitt ut.<\/p>\n

I 2017 ble l\u00e6reverket V\u00e1riin, V\u00e1kkiin, Vuonain<\/em>\u00a0gitt ut p\u00e5 forlaget \u010c\u00e1lliidL\u00e1g\u00e1dus. Tittelen p\u00e5 l\u00e6reverket er nordsamisk og kan oversettes til P\u00e5 fjellene, I dalene, Ved fjordene<\/em>. L\u00e6reverket er utvikla med tanke p\u00e5 elever som l\u00e6rer seg samisk som andrespr\u00e5k i grunnskolen, og det best\u00e5r av tilsammen 12 b\u00f8ker pluss en l\u00e6rerveiledning. L\u00e6rebokforfatterne Toril B. Lyngstad og Edel Monsen er selv l\u00e6rere i dette faget, og de har over lang tid utvikla l\u00e6ringsressurser for sin undervisning i samisk som andrespr\u00e5k ved Manndalen skole i G\u00e1ivuotna-K\u00e5fjord-Kaivuono. Med dette l\u00e6reverket deler de sine pedagogiske og didaktiske valg med alle samiskl\u00e6rere som \u00f8nsker \u00e5 ta b\u00f8kene i bruk. L\u00e6reverket er forankra i l\u00e6rernes lokalmilj\u00f8 og det er utvikla med utgangspunkt i skolens leirskole som gjennomf\u00f8res hver h\u00f8st enten p\u00e5 fjellet, i dalen eller ved fjorden. Samtidig peker innholdet i b\u00f8kene langt ut over dette lokalmilj\u00f8et og til hele S\u00e1pmi. Intensjonen er \u00e5 g\u00e5 fra det n\u00e6re og kjente for elevene, til \u00e5 utvide perspektivet til \u00e5 inkludere hele det samiske samfunnet.<\/p>\n

Differensiering og progresjon
\n<\/strong>V\u00e1riin, V\u00e1kkiin, Vuonain<\/em>er alts\u00e5 basert p\u00e5 tre ulike milj\u00f8er i naturen; fjellene, dalene og fjordene, og hvert av disse temaene har f\u00e5tt sine egne elevhefter. Hvert av de tre temaene er behandla i fire hefter som gjenspeiler fire faglige hovedniv\u00e5, fra begynnerniv\u00e5 til mer avansert niv\u00e5, og i tillegg er det differensiering i hvert hefte. Tanken er \u00e5 bytte tema hvert skole\u00e5r, og i l\u00f8pet av grunnskolen vil elevene komme tilbake til temaene hvert fjerde \u00e5r. Dette gir mulighet for en innholdsmessig koordinering, der alle samiskelever p\u00e5 en skole kan arbeide parallelt med samme tema. Elevene f\u00e5r ogs\u00e5 anledning b\u00e5de til \u00e5 repetere sine kunnskaper om temaet (inkludert vokabular), og samtidig utvide sin kompetanse ved at de m\u00f8ter temaene flere ganger. L\u00e6reverket har alts\u00e5 en klar tanke om et samla tematisk innhold og samtidig en systematisk faglig progresjon.<\/p>\n

Til tross for at dette er et l\u00e6reverk som er utvikla for faget samisk som andrespr\u00e5k, er det faglige innholdet knytta til naturen, kulturen og historia i et nordnorsk milj\u00f8. Elevene skal l\u00e6re om blant anna saltvannsfisker, planter og stedsnavn. B\u00f8kene har mange fargerike illustrasjoner og bilder fra naturen, og disse spiller sammen med tekstene, og som ogs\u00e5 gir b\u00f8kene en tiltalende form. Det er f\u00e5 oppgaver som peker i retning av \u00e5 l\u00e6re samisk grammatikk p\u00e5 tradisjonelt vis, alts\u00e5 oppgaver for \u00e5 \u00f8ve p\u00e5 grammatiske regler. I stedet skal elevene l\u00e6re ord og uttrykk som kan gj\u00f8re dem i stand til \u00e5 lese, snakke og skrive om omgivelsene i sitt lokalmilj\u00f8 og om S\u00e1pmi. Denne tiln\u00e6rminga til spr\u00e5koppl\u00e6ring peker i retning av en spr\u00e5kl\u00e6ringspedagogikk der det \u00e5 l\u00e6re spr\u00e5k er tett integrert med \u00e5 l\u00e6re et faglig innhold, alts\u00e5 det som i internasjonal forskning kalles Content and Language Integrated Learning (CLIL).<\/p>\n

Mitt inntrykk av l\u00e6reb\u00f8ker i spr\u00e5kfag i Norge er at spr\u00e5koppl\u00e6ring er basert p\u00e5 en id\u00e9 om et n\u00e6rmest stedl\u00f8st spr\u00e5k, der tekster og illustrasjoner viser et monokulturelt og stereotypisert bilde av spr\u00e5ksamfunnene der spr\u00e5ket brukes. Det som gj\u00f8r at V\u00e1riin, V\u00e1kkiin, Vuonain<\/em>skiller seg ut fra dette inntrykket, er den tette koplinga mellom (spr\u00e5k)l\u00e6ring og sted. Elevene skal l\u00e6re samisk gjennom stedet, og de l\u00e6rer samisk gjennom ulike steder i naturen. P\u00e5 den m\u00e5ten blir det presentert et noks\u00e5 nyansert bilde av mangfoldet i samisk kultur. Dette peker i retning av en stedsbasert spr\u00e5kl\u00e6ringspedagogikk, der lokalsamfunn og tilh\u00f8righet til S\u00e1pmi er et viktig verdigrunnlag for spr\u00e5koppl\u00e6ringa.<\/p>\n

Overordna m\u00e5l og lokale behov
\n<\/strong>Slik jeg ser det, er V\u00e1riin, V\u00e1kkiin, Vuonain<\/em>en helhetlig l\u00f8sning p\u00e5 en pedagogisk utfordring p\u00e5 skoler der elevgruppene i samisk er sm\u00e5 og sammensatt b\u00e5de med tanke p\u00e5 alder og spr\u00e5kkompetanse.L\u00e6reb\u00f8keneforankrer en overordna samisk spr\u00e5kutdanningspolitikk til lokalsamfunn, og b\u00f8kene svarer p\u00e5 lokale behov samtidig som det er S\u00e1pmi som er den overordna innramminga. Samisk spr\u00e5kutdanningspolitikk har som m\u00e5l \u00e5 bidra til \u00e5 styrke samisk spr\u00e5k og kultur i alle deler av samfunnet ved \u00e5 gi muligheter til \u00e5 ha samisk spr\u00e5k som fag p\u00e5 skolen, og ogs\u00e5 ha samisk som oppl\u00e6ringsspr\u00e5k. M\u00e5let er alts\u00e5 \u00e5 styrke elevenes tilh\u00f8righet til samisk og deres muligheter til \u00e5 delta i samisk samfunnsliv. Dette forutsetter at utdanningssystemet klarer \u00e5 bygge bro mellom elevenes lokale erfaringer og storsamfunnet (alts\u00e5 S\u00e1pmi). Dette er det rom for i gjeldende l\u00e6replanverk. Norge har siden 1997 hatt et todelt l\u00e6replanverk, og i dag f\u00f8lger skolene enten L\u00e6replanverket for kunnskapsl\u00f8ftet\u00a0<\/em>(LK06) eller L\u00e6replanverket for kunnskapsl\u00f8ftet \u2013 samisk\u00a0<\/em>(LK06-S). LK06-S er f\u00f8rst og fremst for skoler innen det samiske forvaltningsomr\u00e5det, men ogs\u00e5 for samiskklasser utenfor forvaltningsomr\u00e5det, slik som den som vi finner p\u00e5 Prestvannet skole i Troms\u00f8. Dette todelte l\u00e6replanverket er Norges l\u00f8sning for at grunnskole og videreg\u00e5ende skole skal bidra til \u00e5 bevare og utvikle samisk spr\u00e5k og kultur i tr\u00e5d med nasjonale og internasjonale konvensjoner. Videre gir b\u00e5de LK06 og LK06-S rom for \u00e5 forankre undervisning lokalt og til den enkelte elev ettersom m\u00e5lformuleringene f\u00f8rst og fremst er kompetansem\u00e5l og ikke kunnskapsm\u00e5l.<\/p>\n

Vi vet lite om hvordan lokal og individuell tilpassa spr\u00e5koppl\u00e6ring foreg\u00e5r i praksis. Det er her V\u00e1riin, V\u00e1kkiin, Vuonain<\/em>gir oss et viktig innblikk, og vi f\u00e5r vite noe om hvordan to l\u00e6rere i G\u00e1ivuotna-K\u00e5fjord-Kaivuono tenker om og praktiserer faget samisk som andrespr\u00e5k. En viktig kontekst for \u00e5 forst\u00e5 l\u00e6rebokforfatternes valg, er at kommunen der de jobber, er en del av det samiske forvaltningsomr\u00e5det, og skolene har fulgt den samiske l\u00e6replanen siden den ble innf\u00f8rt i 1997. G\u00e1ivuotna-K\u00e5fjord-Kaivuonoer et sentrum for revitalisering av samisk spr\u00e5k og kultur i og med statusen som del av forvaltningsomr\u00e5det. I tillegg er urfolksfestivalen Riddu Ri\u0111\u0111u og Davvi \u00e1bmogiid guovdd\u00e1\u0161\/Senter for nordlige folk viktige institusjoner. Samtidig ligger kommunen i periferien av det som ofte regnes som det samiske kjerneomr\u00e5det i indre Finnmark der samisk i dag er hovedspr\u00e5ket i samfunnet. For G\u00e1ivuotna-K\u00e5fjord-Kaivuono betyr dette i korthet at det er sterk vilje lokalt til \u00e5 l\u00e6re samisk p\u00e5 skolen, men at det er f\u00e5 barn som i dag vokser opp med samisk som hjemmespr\u00e5k.<\/p>\n

Situasjonen for samisk spr\u00e5koppl\u00e6ring er ikke unik for G\u00e1ivuotna-K\u00e5fjord-Kaivuono. Ogs\u00e5 andre steder i lokalsamfunn der spr\u00e5kskiftet fra samisk til norsk har kommet langt, er det behov for en helhetlig tankegang om spr\u00e5koppl\u00e6ring, der faglig og spr\u00e5klig differensiering og progresjon tilpasses den lokale spr\u00e5ksituasjonen. For elevene vil det forh\u00e5pentligvis bety at de f\u00e5r et godt grunnlag og inspirasjon til \u00e5 fortsette \u00e5 bruke samisk gjennom hele livet.<\/p>\n

Av Hilde Solid<\/a><\/i><\/p>\n

Referanse
\n<\/strong>Lyngstad, T.B. & Monsen, E. (2017). V\u00e1riin, V\u00e1kkiin<\/em>, Vuonain<\/em>. K\u00e1r\u00e1\u0161johka, Deatnu: \u010c\u00e1lliidL\u00e1g\u00e1dus.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Oppl\u00e6ring i samisk spr\u00e5k har siden Norge forlot den strenge assimilasjonspolitikken etter 1960-tallet v\u00e6rt en viktig del av prosessen med \u00e5 indiginisere utdanningsl\u00f8pet for samiske elever. Samtidig har l\u00e6remiddelsituasjonen i lang tid v\u00e6rt utfordrende, og mange l\u00e6rere beskriver en krevende klipp-og-lim-situasjon der de etter beste evne leter fram og tilpasser tekster slik at de kan fungere som st\u00f8tte i arbeidet med \u00e5 tilegne seg samisk. Med dette som bakteppe er det god grunn til \u00e5 markere n\u00e5r nye samiske l\u00e6remidler blir gitt ut.<\/p>\n","protected":false},"author":928,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_et_pb_use_builder":"","_et_pb_old_content":"","_et_gb_content_width":"","footnotes":""},"categories":[3],"tags":[],"class_list":["post-457","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-blog"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ice\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/457","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ice\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ice\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ice\/wp-json\/wp\/v2\/users\/928"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ice\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=457"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ice\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/457\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":465,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ice\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/457\/revisions\/465"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/site.uit.no\/ice\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=457"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ice\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=457"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/site.uit.no\/ice\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=457"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}