Ruser folk på musikk

Skrevet av: Lasse Jangås

Ruser folk på musikk - illustrasjon

Når vi hører på musikk vi liker, øker nivået av dopamin i hjernen, og vi kan få en fornemmelse av lykke eller velvære. Puls og pust kan også bli påvirket. Musikk kan lindre smerte. Siden vi liker forskjellig musikk, vil det være veldig personlig hvilken musikk eller hvilke lyder som kan dempe smertene våre. Økt dopaminproduksjon i hjernen er et fellestrekk ved alle typer rus, uansett om rusen skyldes kjemisk påvirkning, fysisk aktivitet eller rene sanseopplevelser. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no

Krister Hanséns spesialkomposisjon til utstillinga imPuls ikke bare påvirker folks følelser. Den bidrar også til å påvise dem.

– Et morsomt prosjekt som omhandler noe som alltid har interessert meg, sier den svenske komponisten, som har jobbet som lektor ved musikkonservatoriet i Tromsø i fire år.

 

Musikk og puls

Kort fortalt har Krister Hansén komponert et musikkstykke spesielt for imPuls, ei utstilling om hjernen, hjertet og rus. Stykket heter Impulse, og kan høres i musikkstasjonen i utstillinga. Her kan publikum måle sin egen puls samtidig som de hører komposisjonen. Man kan også sammenligne hvordan ulik type musikk påvirker oss.

 

Musikk øker læreevnen

Christer Hansen

Komponisten Krister Hansén har nå flyttet hjem til Sverige etter fire år som lektor ved musikkonservatoriet i Tromsø. Til utstillingen ImPuls har han skrevet et stykke som skal bidra til å påvise virkningen av lyd og musikk på hjerne og hjerte. Foto: Lasse Jangås

Hansén har i mange år lest mye om musikkens påvirkning på hjernen, og er overbevist om at musikk spiller en stor rolle i hjernens utvikling.

– Musikk spiller en viktig rolle på flere måter. Blant annet viser forskning at mennesker som  har kompetanse på musikk bruker hele hjernen når de lytter, mens ulærde bare bruker den høyre hjernehalvdelen, sier han.

– Dessuten økes læreevnen når man jobber med musikk.

Det siste har vært et tema i hundrevis av år. På 1400–1500-tallet var det en forutsetning ved flere medisinske fakulteter at legestudenten først hadde gjennomgått musikkstudier for å komme inn. Moderne forskning viser hvorfor dette var klokt. Musikk og annen kunst kan nemlig ha stor innvirkning både på lære- og prestasjonsevnen og på helsen vår. Ved Yale Medical School viste et forskningsprosjekt at medisinstudenter som deltok i et kurs i kunsthistorie bedret sin evne til å stille riktige diagnoser med 25 prosent sammenliknet med studenter som ikke deltok på kurset.

En stor UNESCO-undersøkelse viser at skolebarn som lærer om og gjennom kunst får bedre karakterer i alle fag. Ikke minst viser en mengde forskning at musikk kan ha effekt på lidelser som angst og depresjoner.

 

Vil være tilgjengelig

– Men jeg ser på det som viktig å gjøre musikken tilgjengelig for lytteren. Kunst skal jo også ha høy estetisk verdi og provosere, men hvis provokasjonen støter bort lytteren har man jo ikke oppnådd dialog, sier Hansén.

– Mozart fikk i sin tid ofte kritikk for å skrive for radikal og kompleks musikk, men han sørget alltid for å invitere lytteren inn, og – uten sammenlikning for øvrig – det er også et mål for meg. Jeg forsøker å være en «human komponist», en som vil dra lytteren inn ved å være tydelig og gi ham eller hun en sjanse til å bite på og henge med.

Musikkstykket han har laget til dette prosjektet beskriver han som «enkel, men samtidig rik».

– Det begynner enkelt, men jeg legger etter hvert på elementer som forhåpentligvis drar inn lytteren i en logisk utvikling. Så presenterer jeg en plutselig kontrast, sier komponisten, som tok sin magistereksamen i komposisjon ved Luleå tekniska universitet i 2007 og som har skrevet komposisjoner for symfoniorkester, solister og kor samt kammermusikk.

I 2008 vant han førsteprisen i komposisjonskonkurransen Concorso di Composizione Musica et arte i Roma med fiolinkonserten Luciano, og musikken hans er framført på radio og tv og i flere land, deriblant USA.

 

Som en reise

Ruser folk på musikk - gruppebilde

Komponisten sammen med musikerne som spiller hans spesialskrevne musikkstykke Impuls». Fra venstre: Krister Hansén, Elin Skogdal, Inga Oudenstad, Kari Heimen, Stein Paulsen og Christian Primberg Skogdal. Foto: Lasse Jangås

– Musikk kan sette i gang følelser og min innsats er å illustrere dette, sier Hansén om sin rolle i prosjektet.

Og selv om målgruppa er unge mennesker, har han ikke vært redd for å bruke eldgamle instrumenter som cembalo og traversfløyte (forløperen til tverrfløyte) i stykket sitt.

– Jeg har valgt en sammensetning av instrumenter som klinger annerledes enn de vi er vant til i dag. Instrumenter som klinger svakere, men som har en rikere lyd.

Jeg tror at unge mennesker er interessert i lyder som er nye og som gir nye inntrykk. Dette er jo gamle lyder, men for de fleste unge er de nye, fordi de aldri har hørt dem før, sier han.

– Musikken publikum får høre skiller seg fra pop og rock ved ikke å være blokkdelt i vers og refrenger. Dette er mer som å være med på en reise der man ikke helt vet hvor man skal eller hvordan man har havnet der man er. Men hvis lytteren føler at de dras med i historien, blir jeg glad, sier komponisten.

 

Utstillinga imPuls står ved Tromsø Museum – Universitetsmuseet 11. september – 4. desember 2011. Gjenåpner ved Det helsevitenskapelige fakultet i 2012.

 

Kommentarer er stengt.