Hjelp til barn med psyke eller rusa foreldre

Skrevet av: Elisabeth Øvreberg

Denne artikkelen ble publisert på uit.no/helsefak 20. oktober 2011.

Mange barn sliter på hjemmebane på grunn av at de har psyke foreldre som ikke klarer å ta seg av dem. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com

450 000 norske barn lever med foreldre som er psykisk syke eller har et alvorlig rusproblem. Nå skal disse barna følges opp.

– Vi lever i 2011, men det har ikke vært vanlig å spørre voksne som har kommet inn i psykiatrien og i rusomsorgen om de har omsorg for barn, forteller psykolog Charlotte Reedtz hos Regionalt kompetansesenter for barn og ungdom – Nord ved Helsefak, UiT.

Reedtz forteller at psykisk sykdom og rus ofte henger sammen. Det er ikke mange rusmisbrukere som ikke har hatt angst og depresjoner, men man trenger ikke å ha rusproblemer når man sliter psykisk.

I en ny rapport fra Folkehelseinstituttet er det gjort beregninger av hvor mange barn som har én eller to foreldre med psykiske lidelser eller som misbruker alkohol. Rapporten anslår at for 450 000 barn i Norge tilhører minst én av foreldrene den ene eller begge grupper.  Av disse har om lag 135 000 barn foreldre med alvorlige lidelser.

 

Risiko for sykdom

I tillegg til at mange barn som er pårørende har en tøff oppvekst, har de også en større risiko for selv å utvikle rusavhengighet og psykiske vansker.

– Forskning viser at 1/3 av barna klarer seg godt, 1/3 opplever vansker knyttet til psykisk helse og 1/3 får vansker i en slik grad at de trenger behandling for disse. Jeg tenker at det å ha fokus på psykisk sykdom og rus, gir ungdom en mulighet til tidlig å kunne gjøre noe med sin livssituasjon. Faren er at de isolerer seg og ikke har tilgang på den sosiale støtten som de trenger for å få en god identitetsutvikling. Barn av rusmisbrukere kan bli urolige på skolen. De bekymrer seg for foreldrene og sliter derfor med å konsentrere seg. De får en omsorgsrolle for foreldrene og tar over de voksnes oppgaver. Dette kan bli destruktivt for dem i lengden, spesielt dersom oppgavene blir en byrde.

 

Nytt forskningsprosjekt

Reedtz leder forskningsprosjektet ”Barn som pårørende”. Et prosjekt som skal få i gang tiltak som skal styrke barnas hverdag og psykiske helse.

– Vi innfører kartleggingsmetodikk og tiltak som sykehus og kommuner skal gjennomføre til det beste for barna, i tillegg til at vi evaluerer resultatene, sier Reedtz.

Hun forteller at det er et stort behov for tiltak som støtter foreldre med psykiske lidelser i foreldrerollen, og tiltak som forebygger at barna deres får psykiske vansker i barndom, ungdom eller voksen alder. Foreldrenes problemer er ofte tabubelagte, så foreldrene snakker sjelden om egne helseproblemer med ungene sine. På grunn av tabuet knyttet til psykisk sykdom, velger også barna å tie om sin problematiske hjemmesituasjon.

 

Kartlegge barna

– Barn og unge er sårbare, så det er viktig å gjøre det enklere for dem å snakke om rus og psykisk sykdom. Fra 2010 ble det heldigvis lovfestet at leger og helsepersonell som får inn voksne som er psykisk syke eller som har rusproblemer, også skal kartlegge og identifisere barn som pårørende. Helsepersonell skal ikke bare ivareta pasienten sin, men også barnas behov. Dette er veldig viktig, fastslår Reedtz.

 

Barn i samtalegrupper

Et av de viktigste virkemidlene for å få barn til å åpne seg, er å la dem vite at de ikke er alene i sin vanskelige situasjon. De skal ikke føle skam over at foreldrene sliter.

– Gjennom å etablere samtaler mellom foreldre og barna deres, får barna kunnskap om hva som feiler foreldrene og informasjon om ulike hjelpetiltak. Det er også viktig å etablere samtalegrupper for barn og ungdom. Da får barna erfaring med å beskrive og bearbeide sin livssituasjon sammen med andre unge. De får erfare at det er mange som har det som dem, for de er ikke alene! Vi voksne må bryte ned tabuene slik at barna tør å snakke om familieproblemene.

Reedtz er opptatt av at man må fange opp disse barna så tidlig som mulig. Å leve sammen med en rusmisbruker kan hemme barnets utvikling på sentrale områder. Ofte tilpasser barna seg etter misbrukeren på en slik måte at de glemmer eller unnlater å lytte til seg selv og sine egne behov.

Ifølge organisasjonen Ruskompetanse kan barnas foreldre fortsette sitt misbruk ved å kontrollere sine omgivelser med løgner, lovnader og manipulering.

– Sykdommen alkoholisme er grådig. Den ødelegger ikke bare rusmisbrukeren, men også alle som står vedkommende nær. Det eneste de står tilbake med er forvirring, skam, skyldfølelse og total maktesløshet, skriver de i sin informasjonskatalog om temaet.

Ifølge Voksne for barn (vfb.no) føler barna et stort ansvar for å ta vare på foreldrene sine. De vil trøste dem når de er lei seg, passe på dem så de ikke skader seg når de er ruset, eller prøve å løse konfliktene når foreldrene krangler.

 

Prioriteres av statsråden

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen ber nå om at disse barna skal bli prioritert.

– I årets statsbudsjett har vi lansert barn som pårørende som et eget forskningsområde under Norges forskningsråd med en årlig bevilgning på fem millioner kroner. Slik vil vi få mer kunnskap som kan hjelpe oss med å identifisere barna bedre og etablere helhetlige hjelpetilbud, sier statsråden i en pressemelding, og avslutter med at kunnskapen om hvilke tilbud som er til hjelp for barn som pårørende til nå har vært sparsom.

 

Fakta:

  • Alkoholmisbruk: Hvert femte barn i Norge lever under oppvekstforhold hvor alkohol er et problem i familien (Forbundet Mot Rusgift). Det tar i gjennomsnitt 10 år før en som misbruker alkohol møter behandlingsapparatet eller misbruket oppdages av omverdenen.
  • Psykiske problemer: Minst 90 000 barn og unge har en mamma eller pappa som får behandling i psykiatrien (SINTEF Helse)
  • Kronisk sykdom: Ca. 160 000 norske barn (15,7 prosent) i alderen 2 – 17 år har en kronisk sykdom (A Heiberg, Tidsskrift for Den norske legeforening nr. 8 2001).
  • Kreft: Rundt 15 000 barn og unge lever med kreftsykdom i nær familie. Søsken til kreftsyke barn sliter mer enn sine foreldre med å håndtere sykdommen. Amerikanske studier viser at de kan ha problemer så lenge som 10 år etterpå.
  • Fengsel: Om lag 4000 barn og unge opplever hvert år at en av foreldrene havner i fengsel (Foreningen for Fangers Pårørende)
  • Selvmord: Rundt 550 personer begår selvmord hvert år i Norge (SSB). 

(Kilde: Voksne for barn)

Nyttige lenker:

Print Friendly, PDF & Email

Kommentarer er stengt.