Lite er så skremmende og fascinerende som blod. TV-serier om vampyrer og andre bloddrikkere er i vinden, men det finnes faktisk noen som drikker blod på ordentlig – menstruasjonsblod.

Skrevet av: Elisabeth Øvreberg

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Om du synes blod er ekkelt, så er sikkert tanken på menstruasjonsblod enda verre. I dagens samfunn er mensen nesten tabubelagt. Man ønsker rett og slett ikke å snakke om slikt.

Mange unge jenter tar p-piller for å slippe og menstruere, for blod blir sett på som skittent – og det i en verden der TV-selskapene tjener store penger på nettopp bloddryppende serier der vampyrer drikker blod fra både frivillige og ufrivillige mennesker.

Blod og gørr er forventet på TV-skjermen – rett og slett dagligdags, men menstruasjonsblod er fortiet. Til og med reklame for bind og tamponger holder seg langt unna slikt blod, menstruasjon illustreres med en uskyldig, blå væske.

Drikker menstruasjonsblod

Men det er ikke alle som ser på kvinners månedlige blødninger som urene. Ifølge Anne Kveim Lie, som er førsteamanuensis i medisinsk historie, finnes det tiggermunker, vaishnavaer, som drikker menstruasjonsblod.

– Vår kultur ser på menstruasjonsblod som negativt, men antropolog Kristin Hanssen, som har gjort feltarbeid blant disse munkene, har funnet ut at disse munkene synes det er positivt. For Vaishnavamunker er slikt blod helsebringende, forteller Kveim Lie, som jobber ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT Norges arktiske universitet.

Sett fra vaishnavaenes ståsted er kroppsvæsker, og særlig menstruasjonsblod, livgivende substanser. Faktisk mener de at alle kroppsvæskene våre er hellige og livgivende – også svette, tårer og urin. Derfor inntar de dette for å styrke kroppen. Menstruasjonsblodet blander de ut med kokossaft og melk.

Kveim Lie forteller at en kvinne kun menstruerer 4-6 spiseskjeer blod i måneden, selv om det kan virke som om det er mye mer.

– Bare halvparten av det du menstruerer er blod. Resten er slim, vev fra livmorslimhinnen, frastøtte celler fra skjeden og enzymer.

Lot mensen strømme

Masseproduserte sanitetsbind til engangsbruk kom for alvor til Norge etter 2. verdenskrig. Da ble bindene solgt på automat slik at kvinnene skulle slippe å spørre etter det på apoteket, noe som ble sett på som flaut. På 1800-tallet hadde man derimot et helt nøytralt syn på menstruasjon.

­– Kvinnene i de lavere sosiale lag lot blodet renne. Blodflekker på kjolen var vanlig, ingen tenkte noe over det, sier Kveim Lie.

Derfor svimer du av

Hun legger til at folk var mer vant til å se blod tidligere, men i dag reagerer kroppene våre gjerne med frykt ved synet av blod.

– Noen svimer av ved synet av blod, hvorfor det?

­– Vi ser mye blod og døde kropper på TV, men vi er ikke vant til å se blod ellers. I dag blir kroppsvæsker sett på som ekkelt, og blod forbindes med smerte og død. Det tolkes som fremmed og truende, og det sympatiske nervesystemet vårt setter inn. Det kan resultere i hyperventilasjon og økt puls, og da er det noen som svimer av.

5-6 liter blod

Selv om vi takler blod dårlig, har blod vært en svært viktig del av vår kultur. Tanken om Kristi blod er selve grunnmuren i kristendommen – det er blodet hans som renser mennesket for synd. Vi har dyrket kongelige på bakgrunn av deres blåe blod, vi snakker om blodsbrødre og blodsbånd der blod er tykkere enn vann.

Et voksent menneske har normalt 5-6 liter blod sirkulerende i blodårene. Det er ikke nok blod til å betjene alle kroppens celler samtidig, men alle cellene våre er helt avhengige av blod for å leve. Derfor blir blodet fordelt etter behov, og denne prosessen styres fra hjernen.

Blod er sunt

Når det gjelder å drikke blod, mener UiT-professor Ole Petter Rekvig at blod er sunt. Det inneholder mye jern og vitaminer, og består av gulaktig blodplasma og blodceller. Blodet får sin sterke rødfarge fra det jernholdige proteinet hemoglobin.

– Blodets viktigste oppgaver er å frakte næring og oksygen til cellene, det tar med seg avfallsstoffer og er viktig for vårt immunsystem, sier Rekvig.

Han forteller at blodet produseres kontinuerlig i benmargen. Derfor kan vi lett gi 0,5 liter blod til blodbanken, men får vi et blodtap på mer enn 40 %, det vil si mer enn 2 liter, begynner det å bli kritisk for oss. Da tømmes noen blodbaner, og dette kan være svært skadelig.

– I verste fall kan det ende med døden, til tross for blodoverføringer, sier Rekvig, og forteller at dersom du er så uheldig og kutter halspulsåren, som er like tykk som en pekefinger, vil blodtapet være dødelig ganske raskt.