Selv om du har 800 forskjellige bakterietyper i munnen, sier eksperter at kyssing er sunt for deg.

Skrevet av: Elisabeth Øvreberg

Illustrasjon: Colourbox

– Vi må for all del ikke skremme ungdommen vekk fra å kysse, sier professor Maud Bergdahl ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT.

Hun har vært sykehustannlege i 34 år, og mener kyssing og deling av spytt er sunt – både for immunforsvaret og vår psykiske helse.

– Immunforsvaret bygges opp av å være i kontakt med andre, så å dele bakterier er bra. Dessuten er bakteriene vi har i spyttet som oftest ”snille”, for de beskytter oss mot de ”slemme” bakteriene. I tillegg utløser man hormoner når man kysser, hormoner som gjør deg lykkelig og det er også bra for immunforsvaret, bekrefter hun.

Et badekar med spytt

Ifølge professoren produserer du 1-1,5 liter spytt hver eneste dag. Det vil si at du kan fylle et stort badekar i løpet av ett år. Ekkelt? Egentlig ikke, for skal vi tro Bergdahl er det motsatte alternativet, altså munntørrhet, mye verre. Ganske ille, faktisk.

– Jeg har forsket på spytt og munntørrhet, og jeg kan si at spytt er veldig viktig. Uten spytt i munnen ville tunga di blitt hard som en skosåle. Du ville hatt problemer med å prate, spise og svelge. Spyttet beskytter tennene, de kapsler inn bakteriene fra maten og spytt er første del av fordøyelsesprosessen, ramser professoren opp.

Hun har fulgt pasienter som plages av munntørrhet, og hun har sett plagene de sliter med.

– Spyttet inneholder mye av det samme som tårer og vaginale safter – stoffer som beskytter og smører. Folk med munntørrhet kan få blodige gnagsår i munnen, og mangel på spytt gjør slik at man heller ikke kan kjenne smaken på maten.

1000 spyttkjertler

Det er spyttkjertlene i munnen som produserer spyttet. Du har to store på hver side av kjakene dine, og du har fire nede i munnen. Det er disse som produserer mest spytt, men du har i tillegg 800-1000 bittesmå i hele munnhulen. Sammen holder de munnhulen konstant fuktig, men hvorfor får vi ”vann i munnen” når vi ser fristende mat? Ifølge professoren går det impulser fra synssenteret til hjernen som igjen gir spyttkjertlene beskjed om å produsere spytt. Det samme skjer når vi lukter god mat. Munnen gjør seg klar til å ta imot føde.

Men dette er ikke det eneste geniale kroppen gjør når det gjelder spytt, for rett før du skal kaste opp, er spyttproduksjonen på topp.

– Dette gjør kroppen for å beskytte seg. Spy er jo forferdelig sterkt, det er som saltsyre, så da beskytter man både tenner og slimhinner med spytt.

Spyttet røper deg

Bergdahl forteller at spytt består av 99 prosent vann, resten er proteiner, bakteriedrepere og virusdrepere.

Å forske på spytt er svært interessant, for det viser seg at denne litt seige væsken kan fortelle mye om din helse. Man kan for eksempel konstatere HIV og hepatitt ved hjelp av en spyttprøve, spyttet kan til og med avsløre alderen din, og nå viser det seg at svenske forskere ved Malmö høgskola har oppdaget noe helt nytt.

– I nær framtid kan en enkel spyttprøve være nok til å avdekke alvorlige lidelser som kreft, diabetes og hjerte- og karsykdommer. Om fem til ti år skal man ikke trenge å oppsøke helsevesenet, men pasienten kan hjemme fukte en bomullspinne med spytt og sende den av sted for analyse. Om prøven viser tegn til sykdom, kalles pasienten inn til legen, skriver forskning.no.