Filmer seg ut av ungdomsproblemene

Forskerne selv kaller metoden utradisjonell. Det er jo ikke vanlig prosedyre å gi risikoutsatte ungdom, som har problemer med å kommunisere med skole og helsepersonell, et filmkurs. Men det gjorde altså forskere ved UiT– Norges arktiske universitet. Og resultatet er oppsiktsvekkende. Så oppsiktsvekkende at studien ”Ungdomsblikk” skal fortsette.

preview_COLOURBOX2564222_crop

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Skrevet av: Elisabeth Øvreberg

Filmene rørte helsepersonell

– Språklige begrensninger hos barn og unge kan føre til at samtalebasert terapi kan by på utfordringer eller komme til kort. ”Ungdomsblikk” er en kreativ metode som gir nye muligheter, sier professor Catharina E. A. Wang ved Det helsevitenskapelige fakultet.

For etter at ungdommene lager filmer om sin hverdag og sine problemer, får familien, omsorgspersoner, terapeuter og helsesøster se filmene.

Det gjør ofte stort inntrykk – spesielt hos foreldre og helsepersonell som har prøvd å hjelp ungdommene med mer eller mindre hell. I filmene kommer ungdommenes egne tanker fram gjennom fortellinger fra hverdagen. Filmene virker oppklarende og gir gjerne svar på hvorfor ungdommene takler hverdagen slik de gjør.

 

Filmene bruk som undervisning

Ungdomsfilmene har også blitt brukt i undervisning i sosionom- og barnevernsutdanninger, og på ulike konferanser.

”Ungdomsblikk” er et samarbeid mellom Institutt for psykologi og Visuelle kulturstudier ved Institutt for sosialantropologi ved UiT.

Stipendiat og sosialantropolog, Siren Hope, skal snart levere inn sin doktorgrad om dette prosjektet, og resultatene hennes viser at ungdommene så å si er samstemte i at de satte pris på å få lage film om livene sine, for de følte at de fikk et redskap til å forklare, og at de endelig ble sett, hørt og tatt på alvor.

Les også: De i 20-årene er lykkeligst

 

Naturlig å filme for unge

En av ungdommene, Jørgen Arnor G. Lom, har kun hatt gode erfaringer med å lage egen film om sitt liv.

– Film er et naturlig fortellerspråk for unge i dag, og gir en fantastisk mulighet til å belyse vanskelige temaer fra andre vinkler og i andre kontekster, sier Lom til Tidsskrift for Norsk psykologforening. Han mener det er rart at ikke film brukes mer enn det gjør.

–  Min historie er ikke en historie hvis den ikke blir fortalt. Mye av det terapeutiske ligger nettopp i at man må tenke gjennom hvilke fortellergrep man skal benytte for å fortelle den best mulig, fortsetter han.

Les også: Hjelp deg selv ut av depresjonen

 

Ville forstå de misforståtte ungdommene

Det var førsteamanuensis Trond Waage som starte opp ”Ungdomsblikk” i 2005. Som sosialantropolog så han at ungdom med problemer ofte ble misforstått.

–  Ungdomstida kjennetegnes av overganger, som den mellom ungdomsskole og videregåendeskole. Slike overganger kan gi ungdommene kommunikative utfordringer, og det oppstår gnisninger. Dette kan igjen føre til konflikter, misforståelser og usikkerhet, forklarer han.

– I ”Ungdomsblikk” har ikke jeg som forsker stilt ungdom spørsmål, men lært dem å lage film om seg selv. Det gir dem et unikt handlingsrom for å utforske sine egne erfaringer og formidle dem. Denne prosessen kan virke forløsende for kommunikative problemer, og i tillegg lærer både ungdom og forskere av at filmene blir lagd og vist.

Dette er medisinsk antropolog, Mette Bech Risør, Institutt for samfunnsmedisin, helt enig i.

– Disse ungdommene har kanskje ikke hatt rom for å gi en forklaring på sin problematiske oppførsel, sier hun og gleder seg til neste del av ”Ungdomsblikk”. Da skal de ta for seg ungdom med medisinske uforklarte lidelser.

Les også: Negative tanker ødelegger søvnen til smertepasienter

 

”Kasteballene” skal bli sett

– Ungdom med slike uforklarlige medisinske symptomer, som eksempelvis smerter, blir ofte kasteballer i systemet. De går kanskje fra fastlege til somatisk avdeling på sykehuset, og ender opp med at symptomene blir sett på som et psykisk problem.

Risør forteller at man har gjort mye forskning på voksne med slike uforklarlige lidelser, men man har forsket lite på ungdom – noe som er rart i og med at voksne ofte forteller at problemene oppsto i ungdomstida.

–  Vi håper at filmkurset gir oss en presentasjon på hvordan ungdommene ser på seg selv – at vi får innblikk i det de ikke har lykkes med å formidle gjennom ord. Leger sliter ofte med denne pasientgruppen, og forhåpentligvis får man gjennom ”Ungdomsblikk” satt i gang prosesser og diskusjoner som ikke har vært der før.

Psykologspesialist Catharina E.A. Wang har forventninger til prosjektet, og det er utlyst to stipendiatstillinger. Søkermassen har vært stor.

– Dette er en veldig spennende og praksisnær forskning. En del av denne pasientgruppen har veldig sterke fysiske symptomer, så sterke at de faller utenfor skole og arbeidsliv. Nå kan vi endelig få deres historier og deres forståelse av hva som foregår, i tillegg får de en mestringsfølelse ved å kunne lage film som blir sett og hørt. Det er viktig.

Les også: Jenter knasker smertestillende

 

Fakta om “Ungdomsblikk”

  • Filmkurs for risikoutsatt ungdom
  • 60 ungdommer har laget 55 filmer
  • Kurs holdes i samarbeid med NAV, utekontakten, helsesøstertjenesten og oppfølgingstjenesten for videregående skole
  • På hver kurs deltar 4-10 ungdom, 2 ungdomsarbeidere og 2 kursledere/forskere
  • Finansiert av Sosial- og helsedirektoratet, RBUP-Nord, Samisk Nasjonalt Kompetansesenter, Universitetet i Tromsø og Sparebanken 1 Nord-Norges gavefond.
  • Flere kurs starter opp i år for ungdom med medisinske uforklarlige symptomer

 

Denne nyhetssaken har tidligere blitt publisert på uit.no/helsefak

 

 

Kommentarer er stengt.