Sex er ofte en bestanddel i selve jakten på kjærligheten, å finne noen å elske og bli elsket, og uttrykke kjærlighet gjennom seksuelle handlinger.
Skrevet av: Bente Træen
Denne artikkelen står også på trykk i Ottar nr. 4/2013: “Dopamin – molekylet for lyst, last og lidelse”.
Akkurat som når vi spiser og drikker noe godt, er dopamin en viktig biologisk faktor i opplevelsen av seksuell nytelse. Sex er nytelse og sex er mye mer enn bare nytelse. Sex knytter seg også til forelskelse og kjærlighet.
I seksualitet utveksler folk gjensidig glede, ømhet og intimitet. Selv i kortvarige seksuelle møter, som såkalte one nights stands, er forelskelsen til stede på ett eller annet tidspunkt – før man finner ut at det likevel ikke var drømmedama eller drømmemannen man tok med seg hjem. Folk er knyttet til myten om den romantiske kjærlighet, men klarer ikke å finne den. I mangel av drømmepartneren benytter de anledningen til å ha sex når tilbudet er der – selv om partneren mangler de kvaliteter man søker hos en å bli sammen med, og man ikke har noen romantiske følelser for partneren. Man opplever ikke følelsesmessig intimitet, samtidig som man ikke slutter å ønske seg det. Forbi det tilfeldige seksuelle møtet ligger et håp om å finne den store kjærligheten ved neste korsvei.
Mange søker seg til sosiale arenaer som barer, diskoteker og nattklubber i håp om å finne denne store kjærligheten.Eller også for å finne noen man liker godt nok til å ligge inntil, kjenne hudkontakt med eller ha sex med. Lorentz Lyttkens hevder vi lever i den sosiale kompetansens fase. Ett kjennetegn ved denne fasen er at individets sosiale kompetanse for å fungere på de ulike sosiale arenaer han eller hun beveger seg på, er svært viktig. Man må kunne føre seg på arenaene. De samspillskodene som gjelder, skaper et skille mellom sosialt kompetente og sosialt inkompetente mennesker. Den sosiale kompetansen blir også synlig i forhold til hvordan alkohol på utesteder håndteres, ikke minst i sjekkesituasjoner hvor individet risikerer å bli avvist og såret.
Resultatene det vises til videre i denne artikkelen er hentet fra en intervju- og observasjonsstudie som artikkelforfatteren med flere gjennomførte på ulike utesteder designet for folk i ulike sosiale klassesjikt i Oslo.
Sjekkingen
En sjekkeprosess starter oftest med gjensidig øyekontakt og blikkveksling. Når blikkontakt er etablert forventes mannen å ta initiativ til videre kontakt, og kvinnen forventes å bekrefte eller avvise dette initiativet. Vanlige åpningsfraser er Går du ofte her? Hvor kommer du fra? Hva heter du? Frasene er langt fra så meningløse som de høres ut til. Tvert om, de har som formål å få på det rene om det er noen vits i å fortsette sjekkeløpet, hvilket er tilfelle om man ser hverandre som en potensiell partner. Da fortsetter man en samtale som har til formål å finne ut av om man sosialt og situasjonelt liker hverandre. Senere innbyr dansegulvet til mer utforskning av kroppen, og om alt klaffer, befester paret sin tilhørighet til hverandre og signaliserer til omgivelsene at de er opptatt for andre.
I sjekkespillet legges visse begrensinger på menns og kvinners valg av atferdsmønstre. Forholdet mellom dem blir til en kontinuerlig forhandlingsprosess, hvor begge parter opptrer for å sikre et vellykket utfall av situasjonen. Menn og kvinner samhandler i overensstemmelse med sine sosiale statuser på arenaen, og der foregår en konstant strøm av presentasjoner i de informasjoner som utveksles, rettigheter som utøves og handlinger som evalueres. Mannen spiller ut sin rolle på en måte som innbyr til tillit, fortrolighet, erfaring og kunnskap. Forventningene til mannsrollen synes å vektlegge beslutningsdyktighet og autoritet. Kvinnen spiller ut en annerledes rolle: hun er den som bedømmer mannens handlinger og er følgelig den som bestemmer hans skjebne. Midt i dette skjebnespillet kan et glass alkoholholdig drikke være godt å holde seg fast i.
Alkohol er ikke bare en drikkevare og et rusmiddel. Alkohol er også symbolsk og kommunikativ, som tilfellet for eksempel er når folk i festlige sammenkomster rituelt skåler med hverandre. For den som drikker kan alkoholen betraktes som et instrument, både med hensyn til påtenkte og ikke påtenkte effekter av konsumet. Som et instrument handler alkohol for eksempel om å presentere seg selv. Den gir folk en legitim grunn til å oppholde seg på utesteder. Med en øl i hånda er man ikke bare innom en snartur, men man har et ærend. Å drikke alkohol er en strategi for å unngå å bli identifisert som upopulær eller venneløs. Festligheter innebefatter også innslag av å forsøke å oppnå sosial og kulturell fremgang. Derfor kommer også bestrebelser etter å være noen, og å bli noen, frem i drikkesituasjoner.
Beruselsens balansegang
Når folk bes beskrive sine egne handlinger og følelser på utesteder, kretser beskrivelsene deres rundt ideer om noe sant eller ekte i forhold til noe falskt eller mindre sant, samt om verdien av å opptre i overensstemmelse med sitt indre, og å være seg selv. Beskrivelsene er velegnet til å bli analysert ved hjelp av begreper som natur, kultur og autentisitet. Vi forstår begrepet natur som noe ubearbeidet eller ukultivert. Natur får først og fremst mening som motkategori til begrepet kultur. Kultur er det menneskeskapte, det dannede, og det ikke tilfeldige. Det autentiske kan være både kulturlig og naturlig. Autentisitet står ikke nødvendigvis i motsetning til kultur. Det står i motsetning til det forestilte, tildekkede, falske og uekte. Autentisk er den som lever sitt innerste, sanne, og gjerne kultiverte jeg, i en verden hvor mange ikke når dette innerste. Fordi autentisitet handler om å være hel, og således om å være mer enn bare naturlig, men med naturlig som uttrykk. Den er mest autentisk som kan uttrykke det naturlige på en kulturell måte.
Folk beskriver seg selv på et utested både spontan, selvkontrollert og selvdisiplinert. Som en spontan person skal man på sett og vis vise mer av seg selv, men ikke for mye av seg selv. Spontanitet handler om å vise uttrykk som oppfattes som naturlig, ekte, sanne eller uforfalskede, uttrykk som reflekterer individets indre kvaliteter. Det handler dermed om autentisitet. Selvsagt er spontaniteten underlagt begrensninger. For mye natur kan oppfattes som vulgært og mangel på kontroll. For mye kultur kan oppfattes som for planlagt og kontrollert. Dette vil være et uttrykk for mangel på den følelsen av autentisitet man søker. Når individet drikker alkohol, øker potensialet for sterkere følelser, spontanitet og autentisitet – selv på utestedets store scene. Individet unngår å føle seg kontrollert av omgivelsene. Hjulpet fram av alkoholen oppnår man å forene sine ytre uttrykksformer og sin selvopplevelse i en opplevelse av i en forstand å være naturlig midt i det urbane, konstruerte og nøye intenderte.
Det gjelder å balansere sitt alkoholinntak slik at man ikke mister kontrollen og vippes ut av sjekkesituasjonen. Å bli svært beruset forbindes med ikke å være ved sitt sanne jeg, og da er man verken naturlig eller autentisk. Sterk beruselse oppfattes også som tegn på sosial inkompetanse ettersom individet anses å flykte fra seg selv. På den annen side, å drikke noe alkohol assosieres med å være mer av seg selv, noe som produserer en fornemmelse av autentisitet. På denne måten kommer drikking av alkohol også til å berøre spørsmål av eksistensiell karakter. Å drikke litt representerer autentisitet og styrke. Å bli beruset derimot blir uttrykk for det uekte og uautentiske. Altså, de mest autentiske er ikke de som gir slipp på all kontroll i drikke- og sjekkesituasjoner, men de som holder på kontrollen og anvender alkoholen og seksualiteten som del av sitt livsprosjekt. Når informanter snakker om å være naturlig, kan det godt hende at de snakker om å være kontrollert autentisk og kulturlig, men altså sann og tro mot sitt innerste vesen. Innenfor disse rammene spanderer mannen et glass på sin utkårede.
Spandering – gavens funksjon
Spandering av alkohol kan forstås som en utveksling av gaver. Regel nummer én ved utveksling av gaver er gjensidighet og likevekt. Å spandere en drink er også å gi en annen person en gave. Imidlertid produserer denne gaven ubalanse, og krever et svar av samme størrelsesorden tilbake til giveren i den hensikt å gjenopprette balansen. Når en mann kjøper en drink til en kvinne på et utested, svarer hun på gaven ved å gi ham tid og oppmerksomhet. Slik gjenopprettes balansen.
Det er relativt vanlig å spandere en drink i sjekkespillet, og det er oftest mannen som kjøper en drink til en kvinne han ikke kjenner på forhånd. Menn og kvinner handler i henhold til komplementære roller. Når en mann kjøper en drink til kvinne han akkurat har møtt, kan dette betraktes som en handling som uttrykker: Jeg ønsker å bli kjent med deg. På en sjekkearena kjøper ikke mannen kvinnen en drink fordi hun er tørst, men fordi han ønsker å bli bedre kjent med henne. Hun på sin side, aksepterer heller ikke drinken fordi hun er tørst, men fordi hun ønsker å bli nærmere kjent med ham. Til tross for at folk flest oppfatter denne overordnede meningen bak spandering, er det forskjeller mellom folk i ulike sosiale sjikt av befolkningen i hvordan de spanderer. Det betyr at hva som anses som sosialt kompetent å gjøre på utesteder varierer fra en sosial gruppe til en annen.
Spillets regler
Vi skal starte med å betrakte menn og kvinner i det øvre middelklassesjiktet, heretter referert til som overklassen. Disse har gjennomgående høy sosioøkonomisk status. Gjennom å spandere, får mannen anledning til å befeste sin økonomiske status overfor kvinnen i en selvpresentasjon som indikerer at penger ikke er noe problem i livet. Det ser ut til at mannens tilbud om å spandere en drink på kvinnen kommer relativt sent i sjekkeforløpet. Dette står i kontrast til den mer tradisjonelle mannen tilhørende arbeiderklassen og lavere middelklassen, heretter kalt de tradisjonelle, hvor forslaget om spandering kommer tidlig i sjekkeforløpet.
Overklassemannen spør kvinnen om hun vil ha en drink relativt sent i sjekkeprosessen. Med hensyn til frykten for avvisning har det sine klare fordeler. Ettersom de allerede har vært gjennom flere av de innledende trinnene i sjekkeprosessen, er han nesten garantert at hun ikke vil avvise hans tilbud. Når kvinnen har akseptert mannens tilbud om en drink, forventes det av henne at hun tilbringer mer tid sammen med ham. Overklassemennene uttrykker at de synes det ville være uhøflig om en kvinne aksepterte drinken for så å gå sin vei. Uttrykket uhøflig brukt i denne sammenhengen er interessant.
Erving Goffman bruker uttrykkene høflighet og sømmelighet for å skille mellom to ulike normgrupper. Normen om høflighet er knyttet til manérer, mens normen om sømmelighet er knyttet til moralske føringer og plikter. Blant overklassemenn syntes normen om høflighet å stå svært sentralt. Når mannen tilbyr å spandere en drink, gjør han dette på en dannet og høflig måte: Kan jeg få lov til å spandere en drink på deg? Dette kan avvike fra hvordan spanderingen foregår blant menn i andre sosiale sjikt. Blant de tradisjonelle mennene syntes ikke sosial kompetanse først og fremst være knyttet til høflighet, men til det å gjøre det rette, eller det som sømmer seg.
Blant de tradisjonelle synes menn og kvinner å leve mer i skilte virkeligheter enn tilfellet kan sies å være for menn og kvinner i overklassesjiktet, og for menn og kvinner som lever i sosiale sjikt av befolkningen hvor likestillingsideologien står svært sterkt. En forventning på den tradisjonelle mannsrollen er en moralsk forpliktelse til å forsørge kvinner og barn. Gjennom å gjøre dette, uttrykker mannen sømmelighet, og å spandere en drink på en kvinne kan være et uttrykk for sømmelighet. Den tradisjonelle mannen tilbyr seg å kjøpe en drink til en kvinne på et langt tidligere stadium i sjekkeprosessen enn overklassemannen gjør. Han framsetter også spanderingsforslaget mer selvsikkert og konstaterende: Jeg kjøper deg en drink! Slik blir spanderingen porten til videre kontakt, ofte før det har vært noen utveksling av personlig informasjon.
Den tradisjonelle mannen har sannsynligvis også forventninger til kvinnen han spanderer på. Når en kvinne aksepterer en drink som bys henne, er hun forpliktet til å tilbringe tid sammen med mannen – i henhold til de gjeldende spillereglene. Hvis kvinnen avslår et spanderingstilbud, ser det fra observasjonene ut til at dette kan føre til skuffelse, eller også aggresjon, hos den tradisjonelle mannen. Innenfor denne sosiale kategorien symboliserer det å spandere alkohol å ha investert penger – i motsetning til tid – i kvinnen, og det forventes at hun anerkjenner og verdsetter den investering han har gjort. Dette kan føre til et problem for kvinnen dersom hun ønsker å avslå mannens tilbud. Hun kan ende opp med å føle seg forpliktet til å forhandle om intimitet. Det synes også å være et element av kvinners tradisjonelle omsorgsgiverfunksjon i samhandlingen. Kvinnen kan ende opp med å føle at mannen har gitt så mange biter av seg selv gjennom å spandere på henne, at dette gjør det vanskelig å avvise ham. Mannens skråsikkerhet når han tilbyr henne drinken, synes å avstedkomme et dilemma for den tradisjonelle kvinnen. For det første, hvis hun avslår tilbudet risikerer hun å bli møtt med negative sanksjoner, som for eksempel aggresjon. På den annen side, hvis hun aksepterer tilbudet om en drink er hun forpliktet til å tilbringe tid sammen med en mann hun kanskje ikke liker spesielt godt.
Det er på sett og vis grunn til å hevde at overveielsen om hvorvidt man skal akseptere en drink eller ikke når mannen spanderer, er vanskeligere for de tradisjonelle kvinnene enn for overklassekvinnene. Forhandlingssituasjonen er forskjellig, og blant overklassen byr mannen på en drink først når han har fått så mye positiv tilbakemelding fra kvinnen at han er sikker på at hun vil fortsette å tilbringe tid sammen med ham. Vi kan likevel hevde at menn og kvinner både i kategoriene de tradisjonelle og overklassen handler med utgangspunkt i et tradisjonelt kjønnsrollemønster, hvor mannen forventes å ta initiativet, og kvinnen forventes å avvise eller bekrefte dette initiativet. Dette står i kontrast til hva vi finner blant folk i det vi kan kalle mer ukonvensjonelle sosiale lag av befolkningen, som intellektuelle og kunstnere, selv om det også i denne gruppen synes relativt vanlig å spandere. Det som imidlertid skiller de ukonvensjonelle fra de tradisjonelle og fra overklassen, er likestillingsideologiens sterke posisjon blant dem. Mannen spør: Hvorfor skal jeg spandere på henne når hun ikke spanderer på meg?
Likestillingsideologien har en sentral posisjon i både den ukonvensjonelle mannens og den ukonvensjonelle kvinnens liv. Dette uttrykkes imidlertid ikke ved at kvinnen kjøper en øl til en ukjent mann. Snarere er likestillingen uttrykt på den måten at kvinnen ikke nødvendigvis føler at hun må gå inn i forhandlinger om intimitet om hun aksepterer tilbudet, og er ikke så bekymret over å møte negative sanksjoner fra mannen om hun avslår drinken. Videre synes ikke kvinnens positive eller negative respons på spanderingstilbudet å være så symbolsk ladet for den ukonvensjonelle mannen som tilfellet er for den konvensjonelle og den tradisjonelle mannen. Han spanderer på henne for å være hyggelig mot henne. Spanderingen synes derfor å symbolisere en vennegest. Det utelukker imidlertid ikke at spanderingen også er en forhandlingsstrategi for nærmere intimitet. Spanderingen er imidlertid ikke like knyttet til tradisjonelle spilleregler for menn og kvinner blant de ukonvensjonelle som blant andre. Generelt er det dårlig samsvar mellom likestilling og spandering, men de ukonvensjonelle kvinnene blir ikke i samme grad som overklassekvinnene og de tradisjonelle kvinnene betraktet som passive objekter.
Overklassemannen opptrer som en gentleman når han spanderer en drink på en fremmed kvinne, og handlingen er en del av forhandlingsprosessen om intimitet. Til sammenlikning opptrer den tradisjonelle mannen mer som en tradisjonell forsørger, og den ukonvensjonelle mannen som en venn. Spandering kan sees som en transaksjon, hvor menn og kvinner benytter ulike strategier, og handler i samsvar med de forventninger som hviler på sine respektive kjønnsroller. Det er altså kjønnsspesifikke måter og midler som anvendes for å nå de mål man har satt seg. Når den tradisjonelle mannen, eller overklassemannen, er verbal og aktiv og spanderer en drink på en kvinne han møter på et utested, opptrer kvinnene på en mer passiv måte, og benytter kroppsspråk for å vise hva hun mener. Som strategi skal imidlertid ikke passivitetens makt undervurderes. Kvinnen synes å spille sitt eget spill, ofte av en moralsk karakter idet hun motsetter seg merkelappen kjøpt kvinne. Det er spesielt blant de tradisjonelle kvinnene man finner tegn på at det å ha akseptert et tilbud om en drink oppfattes som å bety at man er en kjøpt kvinne. Dette kan ha sammenheng med kvinnenes angst for at mannen skal reagere på avvisning med aggresjon. Selv i dette tilfellet blir det klart at kvinnen ikke kan betraktes som et passivt objekt for mannen. Hun anvender aktivt en passiv handlingsstrategi. Form og innhold er ikke automatisk samme sak. Det passive kan være det aktive i forkledning. Ikke bare den åpenbart aktive parten i et samspill taler. Den tause taler like klart med passivitetens språkdrakt.
Vi ønsker alle å elske og bli elsket. Vi vil føle oss som en attraktiv person, og som en person som blir sett av andre og akseptert for den vi er – og for vår sosiale kompetanse. En sosialt kompetent person kjenner meningen bak sine handlinger, og kan styre dem til å tjene sitt eget formål. Det gjelder å ha lært seg spillereglene og å ha et variert sosialt handlingsrepertoar. Det gjelder å kunne styre sine omgivelser snarere enn å bli styrt av dem. Får vi det til, starter dopaminrushet i hjernen, belønningen utløses og velbehaget stiger i kropp og sinn. O’lykke.
Artikkelen er en modifisert utgave av en artikkel av samme forfatter publisert i P2 Akademiet 2005.
Litteratur:
- E. Goffman: The presentation of self in everyday life. Harmondsworth, Middlesex: Penguin Books, 1990. L. Lyttkens: Den disiplinerade människan. Stockholm: Almena Förlaget, 1989.
- Bente Træen og A. Hovland: Games people play. Sex, alcohol and condom use among urban Norwegians. Contemporary Drug Problems, 25 (Spring), 3–48, 1998.
- Bente Træen og & A. Hovland: Balansegang. Om urbane nordmenns forhold til drikking på offentlige skjenkesteder. Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 16, 204–212, 1999.
- Bente Træen, A. Hovland og C. Ødegård: Can I buy you a drink? Alcohol as symbolic communication in erotic encounters among urban Norwegians. Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 15; English Supplement, 69–84, 1998..
Forfatteren:
Bente Træen er mangeårig professor i helsepsykologi ved UiT Norges arktiske universitet, men er nå professor II ved UiT med hovedstilling ved Universitetet i Oslo. Hennes forskningsfelt er innen helsepsykologi, hovedsakelig seksualatferd og seksuelle problemer, sexologi, alkoholforbruk, tannhelse, helseopplysning og helseutdanning og effekter av hest og ridning.
E-post: bente.traen@psykologi.uio.no
Stikkord: beruselse, dopamin, forelskelse, kjærlighet, sex, sjekking
Categories: Forelskelse og sex, Tanker og følelser